Jenter som kommer

maren_idajackson

Ida Sofie Søland Jackson og Maren Kristiane Solli er dagens kvinnekonger!

I kampen om å utfolde oss i dette sekulariserte, frigjorte og sexfikserte samfunnet vi holder i hevd, har vi glemt én ting: Hva betyr sex for jenter? Hva tenner oss? Vi har i vår viosne hverdag holdt på vår barnetro om at vaginaen er vårt seksuelle kjønnsorgan. Men det er det jo ikke, er det vel? Vi har i det hele tatt fornektet alt fra viktigheten av orgasme til det faktum at også jenter kan ha våte drømmer.

I vårt samfunn er det ytterst viktig for din helhetlige personlige utvikling at du praktiserer din seksualitet. For jenter som vokser opp i dag representerer en avkledd jpeg på Pirate Bay seksuell status, men hva får de igjen for det?

Men her kommer altså en ‘vokn opp a!’ på god gammeldags måte. Det er fantastisk absurd at disse to unge sylskarpe kvinnsa kommer opp med denne boka som på nybrottsvis bretter ut jenters seksualitet, slik jenters seksualitet bør brettes ut – og det på en måte landets sexologer bare kan drømme om. (At ikke disse sexologene er flaue over deres mangelfulle forkynnelser.)

Hatten av for Jackson og Solli! Dere er helt rå! Ingen over, ingen på siden.

Slippefest på Fisk og Vilt 13.november. kl 1900.

Kjøp denne boka til minst fem venninner, så vil framtiden garantert komme i følge med en eller flere velsignelser.

jenter-som-kommer1

Utgitt:
2008
Forlag:
Spartacus
Innb:
Innbundet
Språk:
Bokmål
Format:
16 x 20 cm
ISBN:
9788243004405
Utgave:
1. utg.

PS! Hvor rå er ikke Ida Jackson når hun i etterkant av intervjuene hun gir om boken, klemmer til med å anmelde journalistenes prestasjoner. PÅ TÅ HEV!

Advertisements

Betty Dodson

Det finnes et kobbel med historier som tjener som bevis på at jeg var en unge med litt for mye opprør og pågangsmot. Den ene historien finner sted da min stefar gikk med på å kjøre rampungen med sine venninner til Oslo, slik at vi pliktskyldig kunne demonstrere mot en eller annen ulumskhet. Omtrent en halvtime utenfor Oslo kommer vi på at vi, i vårt overmot, ikke aner hvor demonstrasjonen skal finne sted, ei heller om vi i det hele tatt ville rekke fram før nevnte demonstrasjonstog ville sette av gårde gjennom Oslos gater. Vel, vi var snartenkte jenter og en av oss jordet denne betydningsløse bekymringen med å melde:

«Ta det rolig, vi finner alltids en demo!»

Min stefar har gapskrattet av denne kommentaren i over ti år.

«Finner alltids en demo!! Ha, ha, ha! Det er saklige og serriøse jenter det!!»

Jeg ler fortsatt ikke (i alle fall ikke høyt). Det er jo faktisk mye ulumsket å ta fatt i. Det er jo strengt tatt bare å hive seg på en eller annen vogn. Mot pelsindustri, mot det bomberegnet USAs maktelite for tiden agiterer for, mot dødsstraff, mot rasisme, mot vold, mot diskriminering, mot tortur, mot verdensbanken og så videre.

Samfunnsengasjerte unge mennesker, gjerne venstreorienterte, vet å si i fra når nok er nok, faen ta USA og vi glemmer aldri Panama. (Hva i himmelens navn skjedde egentlig i Panama?) Jeg tror jeg kan sverte den tyrkiske staten på kurdisk og jeg har lært et par irske ukvemsord om britiske okkupanter.

Poenget mitt er at positive, progressive tanker og ideer ofte drukner i vår fysiske, filosofiske og retoriske kamp for en bedre verden. Det er ikke rart. Vi drilles fra barnsben av at endringer bringer smerte og fare. Utopier er skumle tankesysler. Vi trenger ikke lete lenge i historien før vi ser at virkeliggjøring av visjoner gir halsbrekkende resultater.

Sånn er det med feminisme også. Det er vanskelig å se framover, det er vanskelig å se hvordan ting kan bli bedre, det er vanskelig å se hva vi går glipp av. Det er vanskelig å vite hva man ikke vet. Continue reading «Betty Dodson»

Jean Grae

Er du en av dem som fortsatt idag kan finne på å fornærme dine omgivelser ved å rakke ned på female rappers? Det er mange kule damer som kan spytte. Mine favoritter er Apani B Fly, T-Love, Mystic, Roxanne Shanté, Bahamadia, Medusa, Lady Luck, MC Lyte, Mecca the Ladybug. Kanskje har jeg glemt noen, men alle disse skal opp på min tavle som kvinnekonger med tiden. En må jeg ut med med det samme.

Jean Grae

Jeg innrømmer at jeg gikk med baggy camobukser og hvite stiletter i tilnærmet et år etter at jeg så dette bildet i 2004. Continue reading «Jean Grae»

Orgasmens Hallelujah

Senseuell mannSensualitet er ikke en mer kvinnelig attributt, enn en mannlig. Man kan være osende av sensualitet både som mann og som kvinne. Det er likevel plausibelt å foreslå at flere kvinner trakter etter en sensuell utstråling. En kvinne gjør større plass til sin sensualitet, enn en mann gjør. Men skiller mannlig sensualitet seg fra kvinnelig på noe vis? Er kvinnelig sensualitet sårbar, uavsluttet, lengtende og søkende? Er mannlig sensualitet omsluttende, tangerende, kontrollert og forutsigbar?

Hvordan kan K. D. Lang, en kvinne, tilsynelatende leke seg med mannlig sensualitet slik hun gjør når hun synger Hallelujah? Min far gjentok et par ganger for meg at det eneste en kvinne aldri kunne gjøre var å synge Cohens sanger. Min teori er at Cohens prosjekt er å kommunisere bildet av den sensuelle mannen som uttrykker sin lengsel etter kvinnen. Cohen synger om sin søken og beundring av det essensielle ved kvinnen og det estetiske ved kvinnen. Samtidig kommuniserer han at bildet av ‘mannen og kvinnen’ er et bilde som er revet i stykker av historiens gang. Jeg forstår det også slik at Cohen ønsker seg en forsonelse med kvinnen. Han lukker ikke øynene for kjønnssystemets hendelsesforløp, men kommuniserer et kjærlig forhold til kvinnen som en sensuell martyr. Med sangen Hallelujah setter Cohen orgasmen inn i en religiøs kontekst. Konteksten er ren, sannferdig, krydret med tapte illusjoner. At en kvinne vanskelig kan klare å formidle disse følelsene fra denne synsvinkelen, kan jeg være tilbøyelig til å si meg enig i. Men om en kvinne skal synge troverdig om lengselen etter kvinnen, forsoning med den sensuelle og kampklare martyren, og samtidig mane fram den stereotypiske kvinnelige skjønnhet. (pust) Så det være K.D. Lang.

Sally Mann

Sally Mann

Sally Mann er dagens kvinne.

Med sine utvalgte fotografier i «Immediate Family» utgitt i 1992, presenterer hun barna sine på en intim og utfordrende måte. Min fotografvenninne introduserte Manns bilder for meg for endel år siden. Jeg innrømmer at jeg trengte stødig coaching fra en feministfotograf som henne, for se hvordan bildene er provoserende, uhåndterlige og utleverende på en sofistikert, men ærlig måte. Continue reading «Sally Mann»

‘Eventyrlig søndag’ (I love Xena)

Xena og Gabrielle

Ahh.. fortsatt får dette konseptet meg til å ønske at jeg var tjue år, og dundrende fyllesjuk. Eventyrlig søndag var TV3s fantastiske evne til å få fire møkkapønks helskinna gjennom dagen derpå hver søndag i en laang periode. Formiddagens høydepunkt var selvsagt Xena. Det tok noen vantro uker før hele konseptet sank inn og festet seg. Vi var som antydet alltid i ganske dårlig form. Siden den gang har hun vært den udiskutable dronningen. En kvinnekonge som har vaska seg. Kvinnekonga! Kristne folk fra sørlandet satt dessverre til slutt en stopper for denne symbiosen. Og det lenge før noen av oss fikk barn og fast jobb. Det var som å få en neve i magen. Det ble ikke bedre av at kristenfolket skylte på voldelig innhold, mens vi ante at her var det hellig moralsk panikk i de ulike himmelske saler. Årsaken var antakelig Xenas utforskende og grenseløse seksualitet. Jeg er for så vidt enig i at det var grunn til å ’hoilde brillan’. Hvordan kunne Xena falle for enerverende Gabrielle, sidekicken! Det byr meg imot. Dersom det hadde vært sparks mellom Xena og Calisto, erkefienden, derimot! Hot damn. Men kjærligheten faller like ofte på en lort som på en lilje.

De Kristne fra Sørlandet fikk det som de ville. Med argumentet om at barn kunne bli eksponert for vold, ble Xena&co tatt av lufta. Argumentet var som sagt en bløff. Med stor sikkerhet kan jeg nemlig påstå at den kristne kjernefamilien ikke lar sine barn sitte inne og se på tv hjemme på søndager. Enten er de i kirka eller i Guds frie natur. Uansett vær.

Gal you a lead. Sånn er det bare med Xena. Og jeg har rammet henne inn og satt henne lett synlig i min vinduskarm. Hver gang jeg får en samboer skjer imidlertid det samme. Tidspunktet kommer når samboer sier: ”Det her er helt forj*vl*g, det må vekk.’ Og nyforelska og ettergivende gjør jeg som fortalt. Jeg legger bildet av Xena pent ned i skuffen, med en herlig trøst av at et samboerskap bare holder et år eller to.