Posts Tagged ‘prostitusjon’

Paro

august 19, 2008

Jeg kan ikke si jeg kan film. Jeg kan ikke sendes ut for å leie dvd for eksempel. Jeg kommer tilbake med den døveste filmen pga en eller annen forferdelig punchline. Jeg kan heller ikke være fjernkontrollskipper. Jeg er liksom aldri motivert til å finne det rette scoopet. Så angående fjernsynet stopper jeg alltid opp der det er reklame. Flere har derfor blitt stumme i vantro over min bevisstløse skippemekanisme. Ja, og så sier jeg skippe kanal. Slippe unna liksom.

Jeg kunne videre ramse opp et titalls klassiske filmer jeg har sett som jeg ikke husker handlingsforløpet på. Andre geniforklarer, men hos meg er det helt blankt om filmen skal diskuteres en uke etterpå. Jeg sovner under de hardeste actionfilmer og thrillersjangeren synes jeg er så irriterende på alle mulige måter at jeg gnisser tenner før den første jenta er funnet forslått, død og voldtatt. Poenget mitt er at min filmsmak ikke er et sjømerke i et hav av filmer. Men jeg har noen favoritter, og jeg vil, tross lav kred på området, kommentere dem villig vekk.

Devdas (2002) er min favorittfilm. Jeg har sett den omtrent tyve ganger og lagt merke til at jeg gråter mer og mer for hver gang. Enten gråter jeg fordi handlingen er trist eller så gråter jeg fordi jeg blir rørt av skikkelsenes rørende ord og flotte karakter. Jeg elsker denne filmen. Den er fabelaktig og Paro, Paro, verdens vakreste kvinne med verdens mest rørende historie, er min heltinne og dagens kvinnekonge. Hvis du vil skal jeg geleide deg gjennom denne spektakulære filmens høydepunkter. (more…)

Delirium

april 19, 2008

Delirium i et bordell

Delirium er for meg en god grunn til å velge å være kvinne. Delirium er selvsagt en sinnstilstand, oftere tillagt det kvinnelige kjønnssystemet, enn det mannlige. Men det er også en av de syv endeløse i The Sandman av Neil Gaiman.

Neil Gaiman bruker forskjellige tegnere i hver bok og tegnerne er ganske frie i deres visuelle tolkning av karakterene. Men Delirium er ofte kort og ganske tynn. Håret hennes og klesstilen forandrer seg kontinuerlig. Hun glemmer alltid hva hun er i ferd med å si og hennes verbale bidrag er derfor alltid stakkato, tilsynelatende vilkårlig og strukturløse. Jeg føler meg hjemme i hver eneste meningsløse snakkeboble. Ofte gjemmer det seg frampek, skjult innsikt og oppmaning til empati i hennes ytringer.

Delirium er vel den eneste av De endeløse som er tildelt den kvinnelige (!) egenskapen naivitet. Hun har for eksempel vist ved en anledning at hennes kombinasjon av empati og naivitet kan være litt mye av det gode. Delirium syntes nemlig så godt om en annen av Gaimans karakterer, en ung jente om jeg ikke husker feil, så Delirium sørget for at denne unge jenta ville være glad, glad, glad resten av sitt lange liv. Underforstått: riv, ruskende gal. Delirium er veldig postmoderne, tror jeg. Bits and pieces. Delirium er festlig. Hun gir så faen, men bryr seg likevel om alt. 🙂

Men man vil ikke bli altfor godt likt av Delirium, for hun kan komme til å gi litt for mye av seg selv

The Sandman, Fables and Reflections. Neil Gaiman. Titan Book. 1994.

PS. Jeg har lest at mange ser likhetstrekk mellom Tori Amos og Delerium. At Gaiman og Amos er gode venner i virkeligheten, skal underbygge dette. Det påpekes ofte at dette vennskapet ble etablert etter at Delirium ble skapt. Jeg lurer heller på om ikke dette er Deliriums muse: Cindy Lauper.