Aesop Rock – Fast Cars

Aesop Rock er dagens andre kvinnekonge. Morgendagens kandidat er en mannemann – en norsk en, så vi kjører på med litt affirmative action, noe vi selvsagt støtter helhjerta her i kvinnekongedømmet. Som sagt i et tidligere innlegg: uten affirmative action – ingen Obama. Tygg på den du. Aesop får straks selskap av Company Flow, også en mannekompis. Baby boy, du gjør dagen min.


Betty Dodson

Det finnes et kobbel med historier som tjener som bevis på at jeg var en unge med litt for mye opprør og pågangsmot. Den ene historien finner sted da min stefar gikk med på å kjøre rampungen med sine venninner til Oslo, slik at vi pliktskyldig kunne demonstrere mot en eller annen ulumskhet. Omtrent en halvtime utenfor Oslo kommer vi på at vi, i vårt overmot, ikke aner hvor demonstrasjonen skal finne sted, ei heller om vi i det hele tatt ville rekke fram før nevnte demonstrasjonstog ville sette av gårde gjennom Oslos gater. Vel, vi var snartenkte jenter og en av oss jordet denne betydningsløse bekymringen med å melde:

«Ta det rolig, vi finner alltids en demo!»

Min stefar har gapskrattet av denne kommentaren i over ti år.

«Finner alltids en demo!! Ha, ha, ha! Det er saklige og serriøse jenter det!!»

Jeg ler fortsatt ikke (i alle fall ikke høyt). Det er jo faktisk mye ulumsket å ta fatt i. Det er jo strengt tatt bare å hive seg på en eller annen vogn. Mot pelsindustri, mot det bomberegnet USAs maktelite for tiden agiterer for, mot dødsstraff, mot rasisme, mot vold, mot diskriminering, mot tortur, mot verdensbanken og så videre.

Samfunnsengasjerte unge mennesker, gjerne venstreorienterte, vet å si i fra når nok er nok, faen ta USA og vi glemmer aldri Panama. (Hva i himmelens navn skjedde egentlig i Panama?) Jeg tror jeg kan sverte den tyrkiske staten på kurdisk og jeg har lært et par irske ukvemsord om britiske okkupanter.

Poenget mitt er at positive, progressive tanker og ideer ofte drukner i vår fysiske, filosofiske og retoriske kamp for en bedre verden. Det er ikke rart. Vi drilles fra barnsben av at endringer bringer smerte og fare. Utopier er skumle tankesysler. Vi trenger ikke lete lenge i historien før vi ser at virkeliggjøring av visjoner gir halsbrekkende resultater.

Sånn er det med feminisme også. Det er vanskelig å se framover, det er vanskelig å se hvordan ting kan bli bedre, det er vanskelig å se hva vi går glipp av. Det er vanskelig å vite hva man ikke vet. Continue reading «Betty Dodson»

Roxanne Shanté: The mother of hip hop.

Roxanne Shanté fra Queens Bridge, New York, er en nådeløs rapperinne. Fra 1985 og frem til i dag har hun beholdt sin status som legendarisk battlerapper. Hun har frontet de største og har noen svimlende knock outs på samvittigheten. Onsdag står hun på scenen på Blå, Insh Allah.

Sjekk ut denne videoen. Dette er UTFO crew: Kangol Kid, Doctor Ice, The Educated Rapper og Mixmaster Ice. Yepp. Fra Brooklyn.

Min kjære kvinnekonge. En lar ikke sånt passere? La tre freakky karer hate på Roxanne fordi hun er for ‘stuck up’ til å legge merke til dem? Du kan sove trygt, takket være en meget kampklar kvinne. Roxanne Shantés karriere slo gnister da hun bestemte seg for å ta til motmæle i 1984. Continue reading «Roxanne Shanté: The mother of hip hop.»