Posts Tagged ‘menn’

Like this Anna

oktober 18, 2008

J-Live er en av mine høyt skattete favoritter. I låta ‘Like this Anna’ legger han freidig ut om hvordan jenter bør og ikke bør være. ‘Ups!’, tenker du kanskje. Fordi, er det noe vi feminister er lei av er det gutters behov for å diagnosere vår kvinnelige personlighet. En venninne fortalte meg her om dagen at en venninne for en stund siden tok ordet fra sin kamerat som til stadighet snakket om kvinner han hadde vært tiltrukket av som gærninger eller psyco’er. ‘Hvem i alle dager, er alle disse psyco’ene?’ spurte hun da tålmodigheten en dag tok slutt. (more…)

Tatt av kvinnen

september 24, 2008

Turn the music up in here
I still hear her loud and clear
Like she’s right there in my ear
Telling me that she wants to own me
To control me
Come closer [x3]

Min venninne jogger til denne låta om dagen. Hun jogger hver dag og liker det hun hører. Hun vil ha en mann som med viten og vilje lar kvinnen ta roret og sette seil. Hun vil ha en mann som setter sjøbein og lar det stå til, med største selvsikkerhet og stil.

Dersom en kvinne signaliserer ønsket om å forføre, eie og kontrollere en mann, leker hun som oftest med ilden. Mannen blir som regel redd og løper sin vei. Men det er håp i hengende snøre, Ne-Yo proklamerer: «The more I get, the more I want». Min venninne spør: Strider ikke dette mot alle kjente romantiske push and pull mekanismer?

Mr. Jensen

mai 16, 2008

Er amerikaner. Og ganske heit. Min eksnabo. Ganske ofte, når vi er tilstrekkelig fornøyd med hverandre, kaller vi hverandre for ekskjærester. Vi er ikke helt sikre på om vi har gått igjennom alle de nødvendige fasene for å fortjene denne relasjonelle betegnelsen. Men eks’er får man tross alt ikke nok av. Vel… Mr. Jensen er en mann. Ganske ofte spør jeg han om hvorfor det er så få menn i dette landet og om det er flere menn «over there». Han svarer tålmodig at det er antakelig få MENN her til lands fordi det siver ut østrogen i drikkevannet vårt. I tillegg havner det østrogen i foret til dyrene vi spiser, fordi det brukes østrogen i jordbruket. Han kan tilføye mer til subjectet: Det er tilsynelatende flere menn over there: Det virker som om det er observerbart at et samfunn kun kan ale fram et genetisk überattraktivt kjønn. Det er jo en vedtatt sannhet, påpeker Mr. Jensen, at alle lurer på hva vi forer kvinnene med i Norge, for vår skjønnhet er enestående. …Noen mannedronninger vet rett og slett hvordan man skal stryke en kvinnekonge med hårene en søndags ettermiddag….

Marilyn French

mai 3, 2008

Fr. French skal ha en plass i solen. Jeg elsker 70-talls feminisme. Jeg er 70-tallsfeminist.

Hun la fra seg gaffelen. ‘Hør her. Fattige kvinner og arbeiderkvinner er kanskje villige til å si høyt til en journalist at de er bekymret for barna sine eller økonomien, og Marilyn Frenchmiddelklassekvinner er kanskje villige til å si at de har vanskeligheter med å klare både jobb og familie (…) Men ingen av disse kvinnene kommer til å snakke om den virkelige årsaken til kvinners samhold, ingen kommer til å si at det som plager dem mest, er menn (…) (s.750)

French, M. Sin mors datter. Aschehoug. 1987.

Naboen

april 21, 2008

Det å bo i by bør bety at man på et eller annet nivå omfavner mangfoldet. Naboer er likevel ofte en pain in the ass. En av mine driver stadig å hinter til at jeg ikke tar inn avisene mine i høvelig tid. Det har vært flere tilfeller hvor denne mannen, som forøvrig kan smykke seg med et tillitsverv i borettslaget, har følt seg forpliktet til å fokusere på dette fenomenet. Senest i går lurte han på om jeg hadde vært lenge borte og hvor jeg hadde vært. Jeg svarte temmelig avmålt, men likevel ble jeg fulgt opp med kommentaren: ‘Jeg trodde du hadde vært i Afrika eller i allefall et sted så langt borte at det ikke nytter å ettersende aviser, for nå…’

Ja.. så kom det da. Det vanskelig kontrollerbare feministgulpet: ‘Jo du skjønner’, sa jeg. ‘Jeg synes dette med aviser er vanskelig. For meg er aviser som menn. Jeg klarer ikke helt la være å holde dem, for de har fortsatt status som svært relevante. Men når de først ligger der på dørstokken, virker de ikke så spennende, de tar så mye plass og tid og jeg klarer ikke la være å tenke at de egentlig har utspilt sin rolle (…).’

Kanskje jeg slipper dugnaden?