Gerda Grepp

Greta Grepp
Gerda Grepp i Spania i 1937. Foto: Fra boka «Tusen dager» av Jo Stein Moen og Rolf Sæther

Vi har våre egne pionerer. Nasjonalmessig, altså. Egne krigskorrespondenter som allerede under den spanske borgerkrigen dekket slagene uten frykt. Dette er sakset fra Dagsavisen 12. oktober 2009:

«Lise Lindbæk var Noregs første kvinnelege krigskorrespondent,» heter det i Norsk biografisk leksikon, en del av Store norske leksikon på nett. Skal man tro boka «Tusen dager» av Jo Stein Moen og Rolf Sæther, må denne delen av pressehistorien skrives om.»

Lise Lindbæk

Gerda Grepp var nemmelig første kvinne på plass. Grepp ble bare 33 år gammel. Hun var syk med tuberkulose allerede da hun dro til fronten. Dette mener forfatterne av boken «Tusen dager», boka om Norge og den spanske borgerkrigen, kan være forklaringen på hvorfor Grepp operererte i farligere områder enn Lindbæk. En forklaring på hvorfor hun gikk inn i dette med dødsforakt. Hennes tidlige død kan også være forklaringen på hvorfor hun ble glemt i ettertiden. Hun var ikke tilstede i offentligheten da krigen var over. Kanskje på grunn av Grepps tidlige død og Lindbæks påfølgende refleksjoner om borgerkrigen etter dens slutt, står Lindbæk igjen som den mest betydningsfulle krigsreporteren av de to.

Takk til Einar Næss Jensen for tips om disse kvinnekongene!

På samme måte som Martha Gellhorn, har Lindbæk fått sin egen dramatisering. I 2005 satt Nationalteateret: «Lise. L – journalist i krig». Omtalen av stykket avslører noen hint om hva det å være kvinne likevel kan ha hatt for konsekvenser for Lindbæk. Som for eksempel bildeteksten under hennes portrett, som gir heller lite innsikt – men mer standar sterotyp begrepsapparat hva gjelder skildring av flerdimensjonale kvinner. Gerda Grepp og Lise Lindbæk, mine damer og herrer. Godt de fant veien til kvinnekongene. De er nå våre fremste fanebærere!

Dagens kvinnekonge: Martha Gellhorn

Det er en notion vi i kvinnekongedømmet setter pris på. Vi benytter dette momentum til rett og slett krone Martha Gellhorn til dagens kvinnekonge.

Martha Gellhorn var født i 1908, så ingresser som sier hun var født i en tid da kvinner var ment til å være i heimen driver med pølsevev. Bestemødrene våre var råskinn. De deltok i industriopprustningen og var langt fra hjemmefruen vi kjenner fra 50-tallet. Så hun var en kvinne av sin tid. Som la ut i verden, lærte seg et håndverk og rett og slett gjorde sin jobb. Når det er sagt var hun legendarisk i en profesjon, som for å beholde sin legitimitet, sulter etter kvinner som ytrer for eksempel slike ting:

«I followed the war wherever I could reach it.»

Moren til Martha Gellhorn var suffragette. Gellhorn avsluttet aldri collegeutdannelsen sin. Hennes valg om å bli journalist førte henne opp blant dette århundrets mest respekterte krigskorrespondenter. Blant annet dekket hun den spanske borgerkrigen, 2. verdenskrig og vietenamkonflikten. Gellhorn erklærte forestillingen om journalistikk som en objektiv utøvelse, for vrøvl. Ingen skulle bære på illusjonen om at det hun fortalte og rapporterte ikke var en del av hennes politikk.

Fin innledende artikkel om Martha Gellhorn

If you find me offensive

…I just laugh at your expenses

Når jeg tenker på hva jeg skal skrive åttende mars, krymper sjela mi seg og blir til grus.

Så denne dagen blir hos Kvinnekonger en sann feiring av -ikke hvor langt vi er kommet- men en feiring fordi vi fortsetter å kjempe til oss makt, ressurser, selvstendighet og respekt.

KvinnekampColadas, minst to til hver, masse bra musikk og sjangling bort til Ladyfest.

Shystie er dagens kvinnekonge:

«I’m controversial. All my tunes have somehting naughty or rude or in-your-face. Singing R’N’B is all about the nice life and getting it on with your boyfriend, but with MCing you can be more real. I don’t want no albums of sleeping tunes!»

Graadig postet denne låta først og bestemte at jeg skulle bestemme den i dag.

Sagen åpner Kollen i kveld

Foto: Scanpix

Her er det full forståelse til dem som har lyst til å se kollensjefen, Roar Gaustad, hardt i øya. Jeg skjønner at når Bredesen og Aalbu går ut så hardt som de gjør, så er det fordi de antakelig har sett seg innmari lei på de anale hoppsjefene.

Men dette er nå likevel sånn jeg velger å se på saken:

Hvem i helvete er Romøren? Han har jeg aldri hørt om. Hvem i all verden kommer til å huske han når alles øyne er på Sagen?

Anette Sagen er tidligere kronet kvinnekonge og jeg skal kjøpe festhatter og kake til kveldens seanse.

ps. Flau sak. Vipp den mannen pent ut av lederposisjon.

Bredesen er dagens kvinnekonge! Respekt, mann. At en så høyt respektert hopper går ut i en gallastund som som dette og benevner foul play er rett og slett diggbart.