Dagens kvinnekonge: Martha Gellhorn

Det er en notion vi i kvinnekongedømmet setter pris på. Vi benytter dette momentum til rett og slett krone Martha Gellhorn til dagens kvinnekonge.

Martha Gellhorn var født i 1908, så ingresser som sier hun var født i en tid da kvinner var ment til å være i heimen driver med pølsevev. Bestemødrene våre var råskinn. De deltok i industriopprustningen og var langt fra hjemmefruen vi kjenner fra 50-tallet. Så hun var en kvinne av sin tid. Som la ut i verden, lærte seg et håndverk og rett og slett gjorde sin jobb. Når det er sagt var hun legendarisk i en profesjon, som for å beholde sin legitimitet, sulter etter kvinner som ytrer for eksempel slike ting:

«I followed the war wherever I could reach it.»

Moren til Martha Gellhorn var suffragette. Gellhorn avsluttet aldri collegeutdannelsen sin. Hennes valg om å bli journalist førte henne opp blant dette århundrets mest respekterte krigskorrespondenter. Blant annet dekket hun den spanske borgerkrigen, 2. verdenskrig og vietenamkonflikten. Gellhorn erklærte forestillingen om journalistikk som en objektiv utøvelse, for vrøvl. Ingen skulle bære på illusjonen om at det hun fortalte og rapporterte ikke var en del av hennes politikk.

Fin innledende artikkel om Martha Gellhorn

Reklamer

Al Jazeera English – WITNESS – Legacy

I farlige nabolag som byr på kontinuerlige hindringer mot et bedre liv, skapes frykt for selve håpet. I en slik situasjon forteller disse tre kvinnene mot den vanskeligste kampen av alle. Kampen mot seg selv.

Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

Er Anka for feminismen det MC Hammer var for Hiphop?

kweli1

therealkweli

Du sa hva? Jeg var ikke klar over at MC Hammers ‘New Jack Swing’ førte til skjerpede sanser og en ny era av konsentrert hiphop-kultur?

Jeg trodde de som ikke strøk med, i avmakt og avsky, kastet seg ned og latet som om de var døde pendler i feil grøft (for å bruke et poppis uttrykk). I en ganske lang stund.

Men når Kweli mener hip hopere ikke avgikk ved døden, er dette vel en slags retrospektiv visdom som mange av oss burde dvele litt ved. Rekrutterte Hammer nye hiphoptilhørere? Begynte  Hammers tilhørere å lete etter flere uttrykk i samme sjanger? Tok en og annen avstand for Hammers omnicolorversjon? Kanskje en og annen kom i nærkontakt og ble fascinert av det opprinnelige budskapet, og den opprinnelige praksisen?

Keep it real, what does that mean? Liksom.

Umiddelbart kom jeg til å lure på om ikke denne observasjonen også er overførbar til et annet uhåndterbart fenomen. Nemlig Nabintu og Ankas bidrag til vår kvinnelige merkevare?

Er Anka for feminismen det MCHammer var for HipHop?

NaS – It Ain’t Hard To Tell

Nas — “It Ain’t Hard to Tell” from «Illmatic» (1994)

Michael Jackson — “Human Nature” from “Thriller» (1982).

Nas kan vise til en klassiker. ‘It Aint Hard to Tell’ er tatt fra ‘Illmatic’ som mange identifiserer som ‘Tidenes Hip Hop Album’. ‘It Aint Hard to Tell’ var likevel det eneste sporet som klatret høyt på hitlistene, så Large Professor gjorde antakelig Nas en tjeneste når han sukret med litt av Micael Jacksons ‘Human Nature’.

Jeg elsker Nas, men etter å ha tenkt litt fram og tilbake, på hvilken låt som skal gå av med seieren for best gjenbruk og rebruk av MJ’s saker, har jeg bestemt meg for en vinner som kvalitetsmessig faktisk vipper de foregående av pinnen. Senere…

Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

more about «NaS – It Ain’t Hard To Tell«, posted with vodpod

The Flying Nun

the_flying_nunMin religionslærer var spesielt opptatt av dette med klostersamfunn. Religionslæreren hadde dette som spesialitet, nærmest. Han holdt mange foredrag om hvilket betydningsfullt alternativ klosterlivet tilbød unge kvinner i den perioden som ofte refereres til som middelalderen. Klosterlivet tilbød kvinner en annen fremtid enn det å være hustru. I klosterene fikk jentene utdannelse og et levesett som var fritt for unger, mas og liknende. Her fantes det kvinnekultur, et større kall, integritet, anerkjennelse og tilfredsstillelse.

Vel, tilbake til mine barndoms velsignede morninger. Dette er ‘The Flying Nun’. Starring: Sally Field. I denne episoden møter hun sin forhenværende fra lang tid tilbake, selvfølgelig fra tiden før hun tok sitt løfte.

Eksene har selvsagt komplett forskjellige versjoner fra hvordan de traff hverandre og hva som skjedde da det ble slutt. Men linjen:

«After eight months with you I think I may give up men entirely…»

..den har vi vel alle vært innom, eller? Det er mindre action og mindre flyving enn ellers i disse episodene, men gamlekjæresten veier opp!
Klikk to ganger for å spille den i youtube.com.

Catherine D. DeAngelis

deangelis2
Cathys første nattverd

Jeg kan tenke meg Harris ruslet systematisk og rolig rundt i Munchmuseet med akkurat passe avmålt tid ved de fleste kunstverk. Det ville være merkelig, likevel, om han ikke brukte litt ekstra tid i rommet sammen med lille syke Sofie.

Men den lille jenta til venstre her, hva gjorde hun? Hun har fått noen år til på baken siden dette bildet ble tatt. Men har hun fortsatt glimtet i øyet og det litt rampete smilet? Dette er nemlig konen til Harris.

Jeg kan ikke se for meg at han og konen gikk arm i arm. For konen og mannen er ganske ulike i valg av virkemidler og verktøy når det kommer til romlighet. For mens han undersøker og henter fram sammenhenger som er vanskelig tilgjengelig, er hun i kraft av sin historie, sin tittel, sin karriere, sitt utgangspunkt, sin prosess – en som setter sluttstrek og en som klubber i bordet. Hun er en som ser udyret i øyene og som sier:

«Dette fikser jeg! Ikke i tråd med dine interesser, sier du? Tre japanske ord: So Sue Me!»

Du innser vel at jeg har rett ved å kaste et blikk på bildet av lille Catherine D. DeAngelis? Hengivenheten og fromheten er jo tydelig et tema som skal kommuniseres i bildet over, men jeg klarer ikke la være å se en målrettet liten jente med hjertet i hånden:

«Her er jeg! Hvor skal jeg begynne?»

Les mer «Catherine D. DeAngelis»