Mobb Deep – Apostle’s Warning

Det er ingen grunn til å dvele ved det, når en avgjørelse først er tatt. Vinneren er Mobb Deep sin ‘Apostle’s Warning’. Rebruken av Michael Jackson — “People Make the World Go Round” fra “Ben” (1972) er kostelig. Mobb Deep holder et sinnsykt nivå både på rytme og driv. Elementene er kutta til det mikroskopiske og satt sammen ganske stakkato, men likevel kunne jeg sovnet til låta, -altså fordi den er harmonisk. Ten points.

Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

more about «Mobb Deep – Apostle’s Warning«, posted with vodpod

Reklamer

Bahamadia

Fra Kvinnekongens skattekammer
Fra Kvinnekongens skattekammer

Det kribler litt i magen. Onsdag bringer god stemning. Det er kvinnekongenes dag på Blå. Ingen tvil. Roxanne Shanté og Bahamadia skal kaste glans over hip hopens storhetstid, da det fortsatt var goodshit som sto sentrum av scena. (Stort sett. Dersom en har lov til å værra litt retroromantisk en ellers ganske grå dag i september.)

Ikke nok at denne rollebesetningen gjør det litt ekstra stas å være kvinne med øl i handa, nikkende til en drivende dyktig kvinnelig DJ. Men pengene, de går til Care Norge, kvinnerettet bistand i Afrika! Les mer «Bahamadia»

‘Eventyrlig søndag’ (I love Xena)

Xena og Gabrielle

Ahh.. fortsatt får dette konseptet meg til å ønske at jeg var tjue år, og dundrende fyllesjuk. Eventyrlig søndag var TV3s fantastiske evne til å få fire møkkapønks helskinna gjennom dagen derpå hver søndag i en laang periode. Formiddagens høydepunkt var selvsagt Xena. Det tok noen vantro uker før hele konseptet sank inn og festet seg. Vi var som antydet alltid i ganske dårlig form. Siden den gang har hun vært den udiskutable dronningen. En kvinnekonge som har vaska seg. Kvinnekonga! Kristne folk fra sørlandet satt dessverre til slutt en stopper for denne symbiosen. Og det lenge før noen av oss fikk barn og fast jobb. Det var som å få en neve i magen. Det ble ikke bedre av at kristenfolket skylte på voldelig innhold, mens vi ante at her var det hellig moralsk panikk i de ulike himmelske saler. Årsaken var antakelig Xenas utforskende og grenseløse seksualitet. Jeg er for så vidt enig i at det var grunn til å ’hoilde brillan’. Hvordan kunne Xena falle for enerverende Gabrielle, sidekicken! Det byr meg imot. Dersom det hadde vært sparks mellom Xena og Calisto, erkefienden, derimot! Hot damn. Men kjærligheten faller like ofte på en lort som på en lilje.

De Kristne fra Sørlandet fikk det som de ville. Med argumentet om at barn kunne bli eksponert for vold, ble Xena&co tatt av lufta. Argumentet var som sagt en bløff. Med stor sikkerhet kan jeg nemlig påstå at den kristne kjernefamilien ikke lar sine barn sitte inne og se på tv hjemme på søndager. Enten er de i kirka eller i Guds frie natur. Uansett vær.

Gal you a lead. Sånn er det bare med Xena. Og jeg har rammet henne inn og satt henne lett synlig i min vinduskarm. Hver gang jeg får en samboer skjer imidlertid det samme. Tidspunktet kommer når samboer sier: ”Det her er helt forj*vl*g, det må vekk.’ Og nyforelska og ettergivende gjør jeg som fortalt. Jeg legger bildet av Xena pent ned i skuffen, med en herlig trøst av at et samboerskap bare holder et år eller to.