Archive for februar, 2010

Dagens kvinnekonge: Kristin Oudmayer

februar 18, 2010

Bokomslag til Kristin Oudmayers bok "Fordi jeg fortjener det?Det er med stor glede at jeg i dag kårer en kvinnekonge laget av hel ved. Kjære Kristin Oudmayer. Som har sluppet sin bog og i dag er det fæst! Gratulerer!

Fordi jeg fortjener det?

Kvinnekongen Kristin Oudmayer er 35 år og har jobbet i 17 år i psykiatrien og spesialisert seg på barn som pårørende av psykisk syke. Hun blogger på curlylife.com og følges på Twitter som: @vrangest

I løpet av et knapt år har Kristin Oudmayer jobbet frem boken Fordi jeg fortjener det? som innholder nesten 50 historier formidlet av folk som har vært berørt av mobbing.

Å fortelle mamma om mobbing

Da den 6 år gamle datteren til Oudmayer overraskende innrømmet for moren sin at hun opplevde mobbing på skolen, slo smerten ut i et engasjement som kom til å utfordre omverdenen til å se mobbing i øynene på en ny måte. Oudmayer skrev om sin personlige situasjon i sin blogg og fikk enorm respons. Mange hadde vonde opplevelser å fortelle.

«Vi har kunnskap, men mangler innsikt»

…skriver Oudmayer i Mobbebloggens første innlegg. Bloggen Den store mobbebloggen ble opprettet kun for å drive i land dette bokprosjektet. Over 200 historier samlet Oudmayer inn gjennom ulike sosiale medier. Innlegg ble til i ulike blogger og også sendt inn via Twitter og Facebook. Flickr ble også benyttet i den massive mobiliseringen.

Individfokus kan gi ny innsikt

Gjennom å ta tilbake individfokuset og la stemmer som vanligvis ikke kommer til orde, høres, sørger boken for nettopp det Oudmayer manglet da datteren hennes hadde det vondt. En kilde til felles innsikt. En hjelp til å konfrontere situasjoner vi ikke har råd til å snu ryggen til. Et verktøy for alle.

Kvinnekongelige ferdigheter

Kvinnekongene kunne ikke la være å legge merke til Marias kommentar i Marias Metode:

«Når jeg leser boken slår det meg også at det må et grepa kvinnfolk til for å favne og ta vare på så mange ulike mennesker, vise deres tillit verdig og holde tungen rett i munnen i den konstante og kontante strømmen av tilbakemeldinger og meninger som Oudmayer har fått i prosessen.»

Se Kristin Oudmayer og Kristin Halvorsen i intervju på God morgen Norge, TV2.

Anmeldelser

Les andre medbloggeres anmeldelser av boken Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar.
~SerendipityCat~
Virrvarr
Marias Metode

Gratulerer, Kristin!

Kvinnekongene er voldsomt stolte over vårt nye tilskudd og gleder oss til festen i kveld, kl.19 den 18.februar på M3 i Oslo.

Kristin Oudmayer er dagens kvinnekonge!

Bloggeplakaten

februar 16, 2010

Som blogger ivaretar du din egen ytringsfrihet – ikke andres.

Vil diskusjonen rundt produksjonen av en bloggeplakat bli til nytte for bloggesfæren?

Dette er kun et førsteutkast. Kanskje hensikten er å provosere for å sparke igang en meningsutveksling folk ser seg tvunget til å delta i?

For denne bloggeplakaten får folk til å spørre:

«Hvem i hælvete tror dere at dere er? Bloggernes Margrethe Munthe?»

Jeg velger å tro at formuleringene er ert. Og følger opp ved å nevne ting som jeg mener burde siktes på i en bevisstgjøring om hva vi holder på med:

  1. Redaktøransvar
  2. Kildevern
  3. Anonymitet
  4. Pseudonymitet
  5. Fildeling
  6. Trolling

Dette er en uærlig og lite transperent blogg, så det er mulig jeg snakker for min syke mor?

♥ Valentins day ♥ MadMullah ♥ Beaterast ♥

februar 14, 2010

Gule Konge, profet og prest. Spåmann og mullah,  imam og vert, vil du være min Valentine? Du er min Valentine!

…Sammen med @Beaterast som jeg elsker veldig, veldig høyt. Dere er like lite platoniske begge to. Vi vet alle sammen at alt har en ende (utenom evig kjærlighet) og derfor (her er en varm kopp kaffe og en croissant, som ikke smuler, til hver av dere) er dere SÅ heldige som har meg. For er det en ting jeg alltid har… så er det en plan B. Her er vår (plan B):

*Jeg bestemmer at dere kan bestemme at Jeg er Paul, MadMullah er Mike Jack og Beate er kona til Paul.
You are very sweet
You are very smart
And I love you
With all of my heart.

Nostalgia

februar 14, 2010

Good Ol’ Love

Frisøren

februar 7, 2010

I høst var jeg i en 30-årsdag med en twist. Klokken 2030 skulle jeg, på en diskret måte, avholde en debatt med @eirikhafver på Twitter. For de som ikke kjenner denne kjekke mannen: @eirikhafver er en mann du nødig debatterer med, om du ikke er en fryktløs retoriker som meg selv. Forøvrig er @eirikhafver nymaskulinismens wingman. Etter det jeg har forstått anklager han feminismen for at det ikke lenger kun finnes ett dysfunksjonelt kjønn, men to. Neomaskulinismens rolle i dette, er jeg usikker på. Men jeg håper jo det betyr at et kjønn skal dedysfunksjonaliseres. Jeg håper faktisk det ikke er mitt kjønn. Luckily, har jeg belegg for å si at han retter blikket mot mannen sjøl.

Anyway. Debatten ble kraftig korrumpert av det faktum at jeg ble bordsatt i kjellerstua og @EirikHafver i 1. etasje, der han kunne nyte noe mobildekning. Jeg er ikke den som går inn i noe uten en plan B, så jeg hadde gjort mine forberedelser.

Samtidig som jeg la fem lag makeup, zippet opp kjole og plukket ut sko før festen, pre-programmerte jeg fem- seks tweets. Et eksempel: «Min påstand er at kvinnelige egenskaper er en absurd konstruksjon.» og «Det er min påstand at det er større forskjeller på kjønnede egenskaper innenfor de ulike kjønnene enn mellom kvinner og menn.» Bare enkle common-sense utsagn, som uansett gjør seg gjeldende uavhengig hvor debatten står. (Ja, dette avsnittet er beviselig et paradoks)

Føkk, autoskriving har sine ulemper, jeg er fortsatt langt unna dagens kvinnekonge. Men poenget er at @emgid (kors på halsen, ti kniver i hjertet – jeg har søkt og søkt – men finner ikke tweeten) Han svarer meg og sier noe sånt som:

Men, @kvinnekongen, er det ikke trolig slik at man etablerer fellesskap innenfor de ulike kjønnene som etablerer forskjeller eller ulikheter som ikke er lett å løse opp? (Han sa det 100 ganger bedre)

Jeg fikk aldri svart. Fordi mobilen min hadde null streker.

Og siden den gang har jeg tenkt mye på kvinnefellesskapet. Har du et kvinnefellesskap? Et fellesskap som er såpass tett og lojalt at du kan peke på det og si: «Her skjer det saker og ting, som utenforstående ikke kjenner til, ikke kan umiddelbart forstå og innrette seg etter.» Altså et fellesskap med koder som ekskluderer utenforstående. Et fellesskap med koder som opphøyer spesifikke verdier. Verdier IKKE definert av omverdenen, men fellesskapet selv?

Jeg bare lurer. Jeg snublet nemlig over et tilsynelatende fellesskap i den lokale skjønnhetssalongen, her om dagen. Det var helt fantastisk.  Jeg legger fem lag make- up uten at make-up’en er synelig, jeg velger mine høye hæler med omhu og vet da hva ukvinnelig oppførsel er. Let’s face it. Selv om jeg liker og tro at jeg er en rebell. Paradokset er da… at min kvinnelige fellesskapsprotegé, frisøren, er en representant for det ukvinnelige. Den mest rappkjefta baben i nabolaget. Hun bryter alle kjøreregler. Men holder stand i nabolaget som høyt elsket av alle som kan krype og gå. Gud skal vite, jeg har lett lenge etter henne. Fyttigrisekatta. Jeg var ganske sikker på at hun ville skjønne hva jeg mente når jeg sa:

Jeg er ikke kommet hit for å få kjeft.

Min Frisør sier:

Ta det rolig, jeg er ikke bedre enn deg! Jeg var kanskje det. Men så ble hverdagen hektisk og nå er jeg som deg. Jeg rekker ikke kure håret mitt hver uke.

Flott

Du kommer hit for at jeg skal fikse, og det kommer jeg til å gjøre! Jeg kommer ikke til å klippe halve lengden din heller. Jeg tar bare bort det som er ødelagt, men du kommer ikke til å klikke etterpå.

Jeg sjekker ut sminken hennes som er ganske forseggjort.

Den blåveisen, vet du. Jeg skulle fylle på litt botox i går og hun som skulle gjøre det, ønsket å fylle på litt i det ytre hudlaget. Og så våknet jeg i dag til morningen med den blåklokka, serriøst. Jeg sendte noen sms’er til typen min som bare lot han høre det. Det var jo ikke hans feil, men jeg går ikke ut med han i kveld med den blåklokka.

Du tenkte det, du. Jeg så det: What’s up with that? Tenkte du. Jeg vet hvordan jenter som oss tenker: Faen, hun der blir lite bashet av typen sin, tenkte du. Jeg hadde tenkt det sjøl, ass: To tette og en badehette. Ikke kan jeg klandre typen hennes heller. Hun er ganske frekk. Du tenkte det, ikke sant?

Jeg ler og sier at jeg egentlig ikke hadde lagt merke til det.

Nei, ikke jeg ass. Hadde ikke hengt med en type som plukket på meg for fem øre. Jeg har ikke respekt for sånne patetiske jenter som ikke klarer å ta igjen. En stein for en stein. Rett i balla, sier jeg da. R-E-S-P-E-C-T, ass.

Faen heller.

Alt ble tatt. Politiet kan man bare glemme. Klokka fem på ettermiddagen var de her. Ingen i nabolaget ringte det inn. Det smalt her, ass! Men ingen har sett noe. Ikke en kjeft reagerte. Hva slags nabolag har vi fått her på Løkka?

To salonggjester i salongen stemmer i. Løkka var så mye bedre før. Da brydde vi oss om hverandre.

Gratulerer med ditt første innbrudd, sa de andre butikkeierne her. Gratulerer. Det blir ikke første gangen. Slikt skjer hele tida i denne gata. Er det mulig? Vi må jo ta vare på hverandre? Det er jo liksom litt av vitsen. Hvis jeg ser noen blir rana, sier jeg i fra. Jeg er ikke fan av politiet. Jeg ringer fordi det er det eneste man kan gjøre.

Hva med deg, har du type?

Godt ikke du var her når kjeltringene kom, sier typen min. Det er sant, ass. De hadde ikke hatt bein å gå på. Frekke folk. Hva med deg, har du type?

Nei.

Jeg har vært sammen med min åtte måneder. En perfekt blanding av bad guy – good guy. Han ser litt brysk ut. Er det noen som tafser på meg når vi er ute, er det rett i bakken. No problem. Men hjemme hos meg er han en pus. Perfekt. Han er fem år yngre enn meg, da. Litt uvant for å si det sånn. Hva er greia med å ikke ha type, da?

Jeg, eh… har det for meg at det er sunt å være litt alene. Jeg har ikke alltid praktisert det, men nå har jeg liksom bestemt meg for det.

Haha. Da er det typisk at du akkurat nå kommer til å treffe en type. Du har truffet en mann, du? Garantert. Jeg vedder.

Hehe.. Du, ass. Om ærlighet er det som gjelder, er det en mann jeg kunne tenke meg å krype opp i armkroken hos.

Hva venter du på da? Jeg har *så* lite respekt for jenter som bare: Nei, nå skal jeg liksom ha noen år for å komme meg over forrige forhold, ass? Hva er det for noe piss a? Tror du livet handler om venting eller?

Nei.. men… denne mannen har ikke akkurat rent ned dørene mine.

Da får du komme hit litt oftere. Her kan vi snakke om alt og det er lov til å være seg sjøl, ass. Kom inn den døra der og si noen gloser. Jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg om deg. Alle har slike dager. Menn vet det sekundet de ser deg. Ser de noe de vil ha, shcwoop, du aner ikke hva som skjedde en gang.

Hvor mye for sminke?

Så, hvor mye koster en time med sminke, egentlig?

450 hvor vi prøver ulike ting. Det er en time, men det koster ikke mer hvis vi bruker mer tid enn det. Vi kan teste mye forskjellig. Sminken jeg har lagt i dag tok meg syv minutter. Det er inkludert bæling for å få vekk blåklokka.

Nok en madam er innom, slenger seg i sofaen og vi diskuterer datterens inntreden i bh’enes vidunderlige verden. Er hun egentlig gammel nok og hva sier faren hennes? Frisøren får til svar at faren har null komma niks å si om den saken. Det er madammen som er sjefen. Frisøren blir grisefornøyd.

Det er vi som er sjefen. Sånn er det hos meg også. Ikke noe problem. Jeg kan bare si: Hvem er du? Før jeg ser at du kan trykke noe ut av rumpa di, er det jeg som er sjefen. Ferdig med det. Hva har menn liksom? Militærtjeneste. Jeg ler meg i hjel. Se hva vi klarer å trykke ut. Gjør det samme. Til da bestemmer jeg. Det er ikke alle som passer inn her. Det kommer en dame fra vestkanten. Hadde hun hørt hvordan vi snakker egentlig, hadde hun ikke turt å komme tilbake. Til og med mannen hennes (faren til bebisen som også er i salongen) tåler mer enn henne. Så hun får komme etter stengetid. Vi kan ikke ha folk som knebler oss her. Det går ikke. Det er en person. Vi er mange som må få lov til å si akkurat det som faller oss inn. Hvordan pleier du å sminke deg?

Jeg varierer mellom tre ulike make-up varianter. Og variasjonen innebærer farge på øyenskyggen, må sies.

Det er ikke bra, ass. Det er skikkelig bad, faktisk. Nei, det gjelder å leke seg litt! Du kan godt dra på litt en gang i blant. Sette på noen falske øyevipper og gjøre litt ut av det, liksom. Jeg går ikke ofte ut. Men når jeg først gjør det… Da slurver jeg ikke med hvordan jeg ser ut. Da er det korte skjørt, løse vipper og younameit, liksom. hehe, jeg setter spor etter meg. Da får jeg heller håpe det finnes noe laser som kan fikse kuldeskadene, eller noe. Ikke noe problem. Jeg har ikke respekt for folk som ikke tør å være alene heller, ass. What’s the deal with that, liksom? Da er det bare å flytte til Kina da. Hvis du er redd for det. Snur du deg, så er det femten til i stua, vet du. Hvis du er redd for å være alene, kan du like godt gjøre noe ut av det. Flytt til Kina.

Godt poeng

Kiss and tell

Samtalen går. En imponerende variasjon av nabolagsskikkelser dropper innom, ammer litt i sofaen, leverer noe greier, veksler et par ord, blunker til frisøren. Vi gratulerer og hyller ny bebis, prøver hairextensions på det bare lille hodet og sørger for at en liten guttunge får et glass vann. En bekjent får beskjed om å kjøpe vin til frisøren, som fortsatt står på at man ikke går ut med en blåveis i kinnet. Men for sikkerhets skyld. Om hun får tak i litt rød sminke, kan det kanskje skjules. Grønn sminke fjerner røde ting. Men blått?

En frisør skal selvsagt ikke bare klippe håret ditt og fikse negler eller sminke. En frisør skal røske litt i deg når du først våger deg inn. For å få maks ut av dette har jeg funnet det best å stille bakfull. Man skal være litt skvetten. Halve samtalen er referert. Jeg vet også hvem som ligger med hvem, hvilke damer som lyver for sine menn og hvor damene er i virkeligheten, når de har sagt de kun skal besøke en venninne som nettopp har fått beibis. Men jeg har strukket meg til grensen av det som er lov. Magefølelsen sier meg at halvparten av det som ble sagt og hørt – tilhører kvinnefellesskapet.

Dagens kvinnekonge er min frisør.

Dagens kvinnekonge: Aerosmith

februar 2, 2010

Jeg har ingenting annet en ren kjærlighet for Aerosmith og spesielt disse musikkvideoene. Disse videoene fungerte som verdens beste rettesnor opp igjennom våre tenår. Jeg ser med bekymring på dagens unge jenter som ikke har disse videoene å se til når de, som alle andre før dem, trenger inspirasjon og glede i tenåringshverdagen.

Føkk. På tide med allsang og en øl. Bedre tider enn dette skal man lete lenge etter.

Også denne. Bare nok en lykkelig dag i cyberspace : )

Dagens kvinnekonge altså: Aerosmith <3Det er blodfeministene sine det. Skål!