Obamarama

by

Kvinnekonga bruker litt typisk desemberstemning til å skrive julekort til kronede Kvinnekonger. I natt gikk tankene til Barack Obama.

Kjære Obama. Vi ville vanligvis ha vendt oss til rim, kanskje slafs, til og med litt frostrøyk. Oslo er sval som en sommerdag i midten av desember. Det er nok liknende tendenser i DC. Vindens by. Stemmer?

Men hvorfor skulle naturkreftene vise seg dårligere enn menneskelige samfunnskrefter, ref: krigerske militærmakters status som progressive fredsaktører?

Hat er kjærlighet, overvåking er beskyttelse, kvinnefrigjøring er mannehat og krigshandlinger er bare litt mer progressive fredshandlinger. Og løgn er sannhet. Vinter er vår, høst er sommer og sommeren er ikke akkurat vinter, men ikke akkurat hva den var.

Oh, snap! Dette er et julebrev. Ikke politisk satire.

Hver morgen trekker jeg mobilen min innunder dyna og sjekker temperaturen før jeg kler opp enten to unger og meg selv, en unge og meg selv, eller bare meg selv. Minusgrader er en mangelvare. Snø ville gjort gatene lysere og snøen ville på mystisk vis gjort kuldegradene kledelige. Varmegradene er dog ikke definerte fiender de heller. I alle fall ikke før klokka 10:00. Men klimakonferansen i København utgår for din del, ikke sant? Du har mer akutte saker på programmet har jeg forstått. Du er tross alt i ferd med å kle opp 30 000 tropper befolket av unge, vakre, forgjengelige menn. Og det er mer enn kuldegrader disse skal beskyttes mot, er det ikke?

Disse julebrevene  har det med å fiske frem uvesentligheter. En assosiasjon i riktig retning: En burde ikke love ting man ikke kan holde. Men gikk du litt langt når du brukte fredspristalen til å agitere for dine proteksjonistiske plasseringer? Hadde det vært Bush som sto i ditt sted er jeg ikke i tvil: Han ville ubeskjedent akseptert prisen. Og han hadde snakket i en time om USAs fredsinnsats for verden, kirurgisk bombing og beskyttelse av kvinner og barn. Men du kaller altså en spade for en spade. Du driver ikke med fred.

Du driver med krig. Ærlighet varer lengst. Fredens konsekvenser er viktige å gjøre rede for. For mange er den dyrkjøpt. Tidligere fredsprisvinnere som Nelson Mandela oppnådde ikke frihet for svarte sør-afrikanere med en ikke-voldslinje. Heller ikke Indias selvstendighet ble vunnet av Ghandis passifisme alene. Men disse frihetskampene har lite til felles med din kamp Obama. Og når disse endelig sto på seierspallen tror jeg, jeg har ikke sett disse talene, at de pratet om fred og frihet.

Jeg lurer på om du faktisk er den første prisvinneren som har talet mest om krig. For krig. Men for krigsherrer som Ghandi og Mandela med seiren i behold er det lett å snakke fred. For deg er det annerledes. Du har ikke vunnet enda du, har du? Og som en ekte krigerherre har du tenkt til å snakke oss alle klare til kamp. Du er hærføreren. Vi er fotsoldatene. Du mønstret oss en etter en og ga oss direkte ordre om hvor skapet må stå og hvordan lua skal sitte. Du erklærte krigens viktige rolle i verdenssamfunnets maktorden.

Din polerte retorikk slo sprekker spør du meg. Bush sin administrasjon kom klart til orde: Protect, protect, protect. American interests, interests, interests, interests… ekko, ekko, ekko… Men Bush kunne kamuflert dette samvittighetsløst som fredsarbeid. Hvorfor gjorde ikke du det? Hvor kom all denne soulsearchingen fra? Hvor kom all denne «you can’t handle the truth»-retorikken fra?

Hvorfor fremsto du som en troppfører før et avgjørende slag? Hva vil du med oss?

Det tok ikke lang tid før slagordet «Change» ble sortert i kassen for små ting, og slagordet: «Better the devil you know» kjekt ble levert fra munn til munn. Det er et slagord vi kjenner godt, også her hjemme. Og den zombiorienterte arbeiderpartiregjeringen satser hardt på gjenkjennelseseffekten og dens sløvende kraft. Du får mye respekt for dine talegaver, mann. Men jeg mener du bommet litt på ditt momentum. Med tyngde på konsekvensetikk, lot du zeitgeistens vinnerlodd ligge, nemlig den nylig rehabiliterte dydsetikken. Nyttetikken er så fem år siden. Folk har ikke skjønt det enda. De kaller det nymoralisme og what not. Men det er feil. Tidsånden har skjøvet dydsetikken opp og frem. Vi har forstått at nytteetikken er altfor fleksibel. Vi har forstått at tiåret for klokskap er inne. Du sneiet innom det, jeg vet det. Men ikke godt nok. Ikke oppløftende nok. No biggie. Men du gikk glipp av en mulighet.

Men det har verken du eller Jagland tenkt til å ta hensyn til. Takk. Vi er nå a jour. Eller tilbake til start. Velkommen tilbake 90-tallet. Takk Jagland. Takk for at påminnelsen om at etterkrigstidens egogenerasjon nok engang vil komme til ordet.

Forresten Obama, du er ikke den første skjønnheten som blir forvirret når det kommer til krig og fred og sånn. Men hvor plasserer det deg i forhold til fredsprisen?

Du ble truffet av god gammeldags norsk eskapisme, det var det som skjedde. Mer komplisert er ikke denne prisen. Den kan ikke gjøre deg mer mektig. Den kan ikke plassere deg i en enklere situasjon utenriksmessig. Den kunne gjort deg til en hykler. Men den rollen brukte du hele talen din til å slå tilbake. Om noen blir sittende igjen som hyklere blir det nærmest…

Jagland overbeviste meg nesten om prisutdelingens vellykkethet da noen av Obamasuksessene ble listet opp, før han punkterte alle sine poenger med å trekke inn USAs innsats i 1. og 2. verdenskrig med Europas tilhørende evige takknemmelighetsgjeld. Dumme Jagland. Jeg må faktisk ordlegge meg på denne måten. USAs «heltedåd» føyer seg jo rett inn i rekken av operasjoner som kun er begrunnet ut i fra USAs vilje og evne til å beskytte egne interesser. Den samme argumentasjonen USA i Obamas skikkelse strekker rakt og strigent ut i det uendelige for alle sine ekstraterritorielle operasjoner. Argumentet som ikke har noen ende.

superman: I got you
lois lane: you got me? who got you?

Jagland er igjen trygt plassert som klient under sin patrons beskyttelse. Egogenerasjonen som har fått definere Norge under det enfoldige lampelyset etterkrigstiden besørget har fått en gjenoppvåkning. Proteksjonisme. Verdier. USA. Arbeiderpartiet. Jeg blir kvalm. Ideene isolert sett er ok. Det er bare stilt opp sammen og i den rekkefølgen jeg har utviklet intoleranse. Fred er kjekt. Prisgiveren og Prisvinneren tangerte hverandre på et punkt: Nemlig at fredsprisens albuerom kan bli større dersom den fungerer som et håp til en kommende periode manifistert i en skikkelse med myndighet og ansvar. Prisutdelerne ikledde seg ubeskjedent motets dyd. For å utdype: Fred er noe man skaper hver dag, ikke en idealistisk utopi. @emgid hentet frem et sitat som @prebenspandemi burde utvikle en vaksine mot. Ikke en hvilken som helst amerikansk president kunne sagt disse ordene med patos og logos i samme åndedrag:

«We lose ourselves when we compromise the very ideals that we fight to defend»

Den er feiende flott. Påstanden er lim og påstanden er dynamitt. Det er en Gordons knute. En linje som ved nærmere ettersyn er strengt fundamentalistisk. …og langt fra fredsorientert. Men den reiste min machete og malte lebestift i kinnene og pannen min. Dette er en kommando jeg kan leve på.

Det var lenge usikkert for meg om denne utdelingen representerte eskapisme eller en måte å aktualisere fredsprisen på som merverdi til verdens mektigste krigsmyndighet i det godes tjeneste. La meg konkludere at det siste alternativet havnet lengst i fra sannheten. Så hva er sannheten, hele sannheten og ikke noe annet enn sannheten? Sannheten er at vi har gitt ut en krigspris.

Sannheten er at av og til kan vi best avslutte en sesjon med:

Bedre lykke neste gang! Fredsprisvinnerne burde fra nå av holde på med fred og frihet, og så kan de andre holde på med krig og kontroll.

PreNobelObama er forøvrig kronet Kvinnekonge. PostNobelObama not yet. Som øverstkommanderende kvinnekonge er det et krav at du har streng displin, stiller like sterke krav til deg selv som til de andre + mindre detaljer som ikke forvalter av dødsstraff, kriminalisering av unge fattige og tortur.

Før vi slipper hverandre helt. Stikk hodet inn til @leifern (for alternativ tolking og alternativ konlusjon) og @prosalosa (for et alternativ og konstruktivt kvinneperspektiv). Ikke si hei uten å si ha det! Og gå ikke glipp av denne teksten på Global geopolitikk heller.

Det begynner å nærme seg. God jul.
Beste hilsner fra Kvinnekongen

Ps. Kvinnekongene ønsker Jaglands avgang. Skandaløse analytiske evner i en stilling som skal skape distinksjon, håp og makt til representanter som i sannhet fremmer fred og frihet.

2 kommentar to “Obamarama”

  1. Petter Says:

    Langt og godt. Sjelden jeg leser såpass lange blogginnlegg. Da må de være ordentlig interessante.

    Proteksjonisme. Verdier. USA. Arbeiderpartiet.

    Den traff godt. Støtten fra Ap til USA er i mine øyne svært betenkelig midt oppe i den fredsprisen.

    Nå er det muligens sånn at fredsprisen ikke bestandig gis til noen som har gjort en innsats? Kanskje det ble lagt mer vekt på at mottaker skal ha potensiale i seg til å gjøre en innsats?

    • kvinnekongen Says:

      Det hele er ganske spesielt, ja.

      Noe slo meg nettopp. 30 000 tropper. Det er noe som preger USA fortiden som vi her i Europa bare har hatt en smakebit av. Nemlig en massiv øking i arbeidsledighet. Plutselig et behov for å sysselsette unge handlekraftge menn, plutselig et mye bedre rekrutteringsgrunnlag for militære tjenester i befolkningen og en sterk leder som kan snakke om håp, endring og «Yes we Can». Dette kan jo bli en hælvetes match.

      Ja, ja. Bare en tanke. Takk for positiv tilbakemelding!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: