Er dette åpenbart?

by

Han sier dette tiåret har vært jævlig. Jeg sier dette tiåret har vært oppsiktsvekkende.

Han sier han har snakket med kretsen sin og får stort sett til svar:

«ikke en dritt, det har ikke skjedd en dritt».

Jeg sier at det ikke finnes en sannhet og vi er heldige hvis vitenskapen fanger en av dem. Hva gjelder Twitter, burde vi kanskje også senke forhåpningene, noe…

«Blokkeringer og stillstand er negativt og fri flyt og åpenhet er bra – det høres jo nesten ut som EU»

fleiper han.

«Nei, det gjør ikke det.»

svarer jeg.

«Dessuten er virkeligheten mer komplisert enn fordøyelsen vår.»

Han prøver å stille opp flankene på nytt. Han kaller sin flanke kosmopolitter og blåser liv i dem på side 11, 20 og 21. Han proklamerer at sterke byregioner er en glemt tanke som endelig løftes frem av liberalistiske fanebærere.

Jeg forteller at det faktisk talt er STRUKTURALISTENE som har snakket om byregionenes avgjørende økonomiske og kulturelle rolle _hele_ dette tiåret. Kosmopolittismen er ikke hans reddende engel. Kosmopolittisme er en god aktualisering for Morgenbladet og den norske debattsfæren, men har vært tilgjengelig og aktualisert refleksjon i et tiår allerede. I akademia. I næringslivet. I politikken. Og la det være sagt: EU forvalter ikke byregionalisme nødvendigivs bedre enn nasjonalstater.

De Viktige Byregionene var en distinksjon blant annet Saskia Sassen sto for i år 2000 med utgivelsen ‘Cities in a World Economy’ og den har ansporet et ras av refleksjon.

La han merke til poenget mitt?

Strukturalistene innledet tiåret det ikke skjedde en dritt, med å påpeke at verdens økonomier står og faller på verdens byregioner.

De påpekte også dannelsen av en ny underklasse skapt av migrasjon – folkevandringene min samtalepartner snakker om- inn i byene. De påpekte tidlig i dette tiåret at

  1. denne underklassen ville komme til å overleve som andreklassesborgere – uten alle rettighetene til øvrige byborgere,
  2. i fare for deportasjon om disse ikke oppførte seg tilstrekkelig godt,
  3. at denne underklassen (heldigvis) var lett identifiserbar ved hjelp av det alternative etniske og forkastelige religiøse uttrykket de er bærere av,
  4. at rasisme ville spille en avgjørende rolle for å legitimere at plebeiere bare har rett til så og så mye, og ikke minst
  5. legitimerer underklassens forkastelige alternativitet vår rett til å opprettholde overklassens (vår) følelse av kontroll.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke min misstro til mannens tankevirksomhet. Tenk om jeg var så frekk at jeg påsto at hans tanker er et klassisk eksempel på hvordan idémessig overbygging tilpasses den strukturelle basens betingelser.

Han kaster helhjertet en livbøye som lander langt, langt fra det liberalistiske tankegodset. Jeg gjør ikke tiåret bedre med å gjenta mine tanker etter finanskrisen anno 2008:

Høyresidas retorikk er plutselig sandblåst for intervensjonskritikk. Frp er ute etter en mer tydelig og handlekraftig finansminister, Bush er ute med en redningspakke som øker for hver dag og den absurde ideen om amerikansk statlig overtakelse av amerikanske banker er på trappene. Borte er den markedsliberalistiske kjepphøye ‘markedet vet best’ retorikken. Borte er diskusjoner med mennesker som mener at menneskets kjøpekraft er tuftet på det rasjonelle mennskets fullstendige tilgang til all informasjon. Disse menneskene står nå fram som dinosaurene de alltid har vært. Men til de av dere som kjøpte den markedsliberalistiske pakka: Dere er nå vitne til tidenes ran.

Det er ikke pent å si ‘hva var det vi sa’, men serriøst: ‘Hva var det vi sa?’

Du er altså vitne til at dette liberalistpreiket som tidligere handlet om å gi deg mer frihet og handlerom, faktisk handler om kun en ting: Overføring av kapital til de av oss som er de sterkeste forhandlerne og som allerede sitter på mesteparten av de finansielle ressursene.

Slik har spillet i kulissene der de virkelige aktørene har lagt sine strategier blitt spilt ut:

‘Hvis, og bare hvis, spillet skulle ramme sine egne ingeniører, den dagen det ikke er Ali som har problemer med å betale sine lån, men American International Group: Det er dagen vi intervenerer!
Det er den dagen staten blir permabel, løsningsorientert, tilrettelegger, forsørgende og retningsgivende.’

Bloggen

For å si det i tegneserieformat. – Ja, jeg er enig. Trakk den _litt_ langt!!

Avisredaktøren min mistet interessen. Dette er et sidespor. Det er ikke dette hans utrop handler om. Han prøver å fortelle meg at staten presser forbud nedover ørene hans. At han er en respektabel voksen hvit mann. Som oppfører seg, -som regel. Som reflekterer, som tuller. Som mener godt. Som ønsker …ingen over seg…

Jeg prøver å se overrasket ut. Og svarer. Uansett hvordan du vrir og vender på det:

«Du er en hvit, norsk mann i maktposisjon.»

Hadde forholdene ligget til rette for det hadde jeg gitt ham et kyss som punktum. Men har på følelsen at min seksuelle signaleffekt her kommer til kort. Jeg hvisker istedet:

«Marginalisert er du på ingen måte….»

Jeg tar frem avisen og leser høyt:

Religiøsiteten siger på i minst to varianter som synes å forverre hverandre. Den ene er gjennom folkevandringer. Fattigere mennesker med muslimsk tro trekker mot den rike delen av verden, og gjør seg – naturlig nok – gjeldende. Her møtes de av majoritetssamfunn som mangler en klar identitet. De er ikke (lenger) klart kristne, og heller ikke (lenger) klart liberale. Eller sekulære, for den del.

Avisen

Religion og moral synes å være dine utpekte fiender, kompis. Jeg er redd jeg ikke blir med på leken. Religion er ikke viktigste markør mellom Bush og Bin Laden. Makt, penger og tilgang til viktige ressurser er. Hvilke mekanismer som benyttes av rekrutteringen av fotsoldater er selvsagt av betydning. Men det var ‘den frie vilje’ og ‘demokrati’ Bush skrev på bremmen. Å si dette handler om religion, blir som å si at konflikten i Nord-Irland står mellom katolikker og protestanter.

Hva gjelder byrommets symbolikk. Kosmopolittismen er høyst stedfast. I noen regioner betyr religionsfrihet – frihet fra religion. At religion ikke hører hjemme i det offentlige rom. Minaretdebatten tilsvarer hijabdebatten altså- Vi aksepterer gudstro men ikke i det offentlige rom. I andre regioner betyr religionsfrihet retten til å rope ut din religiøse lykke der du måtte finne det for godt. Andre steder igjen har lange tradisjoner for en mellomting. Dette er realiteter vi må anerkjenne, dersom vi ønsker å forstå geografiske og spirituelle konsepter som _kosmopolitt_.

Jeg synes også de religiøse bølgene er brysomme på sett og vis. Men ville aldri finne på å nekte noen gud. Hvorfor er du helt Marx på dette punktet, mann? Og hvor ensrettede er disse bølgene du snakker om? Bladkompaniet slapp i 1990 boken «Vi er ikke alene». Margit Sandemo var overalt! Litt senere samme tiåret hadde vi tensingbølgen, en helt annen religiøs tendens – med helt annet innhold. Det nye er at andre enn arbeiderklassen snakker engler og hjelpere. Men en overhengende fare for Gud, finnes vel strengt tatt ikke. Og når det kommer til sexkjøpsloven har den strengt tatt svært lite med nevnte fenomener å gjøre.

Kanskje i stedet for moralismen du frykter så sterkt, var det disse mekanismene som gjorde seg gjeldende:

  • konsentrert analyse av hva marginalisert seksualitet innebærer
  • etiske avveininger
  • pragmatsisk orientering
  • sosialrealistiske betraktninger
  • komparative analyser med naboland

Yess, du har rett min rettmessige redaktør. En god slump med estetikk. Det å fjerne elementer i bybildet som ikke er passende. Dette argumentet er viktig. Og vi må diskutere det igjen og igjen og igjen. Vi skal ikke fjerne alt vi ikke liker i byen. Men vet du hva? Vi skal ikke akseptere alt heller. Om en måneds tid innfris FNs prognose på at 50 % av verdens befolkning vil bo i byer. Det er mulig du ikke liker hva du hører. Men vi må på en eller annen måte, innse at byer trenger ulike reguleringer. Debattene rundt disse kommer til å bli uhyre viktige. La for all del estetikkargumentet ligge, dersom du ikke anerkjenner at det vil være behov for litt estetikk for at flest mulig skal trives. Jeg vet du har lukket ørene for lengst, la meg bare avslutte med en liste slik jeg ser det. Og jeg nekter å bruke mer tid på denne teksten, enn du gjorde på din, så jeg har ikke sortert på geografisk skala – men kastet alt inn i en smørje.

00-tallet ga oss:

  1. USA viste seg å ikke være en overnaturlig og ufeilbarlig militærmakt.
  2. Vi fikk en rød-grønn regjering som tydeliggjorde at politikere fortsatt har makt og verktøy som kan benyttes i forhold til næringslivet.
  3. Vi fikk en overnasjonal situasjon som viste at nasjonalstatens rolle ikke er uthulet
  4. Vi fikk 40% kvinner inn i næringslivets styrer.
  5. Finanskrisen lånte et øre til dem som mener økonomien er «people-driven» og må styres.
  6. Vi fikk endelig en lov som sier at det ikke er lov til å kjøpe sex.
  7. Har endelig plassert liberalismen sammen med hvite mektige menn som helt tydelig bare tenker på eget albuerom.
  8. Engler og hjelpere transcenderte opp i de høyere samfunnslag. Og vi diskuterer ikke hvordan dette kunne skje: At Bjarne Håkon Hanssen og Märta Lousie ble eksponert for slike simpel tro.

Vi bare konkluderer med at dette er forkastelig praktisering av eskapisme, før vi messer i felleskap:
Obama, Obama, Obama.

Jeg synes ikke dette tiåret har vært jævlig. Jeg synes dette tiåret har vært en reality-check og vi har enda ikke svaret på om vi kommer godt ut av det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: