Kjære Bernadette

by

Kvinnekonga bruker litt typisk desemberstemning til å skrive julekort til kronede Kvinnekonger. I natt gikk tankene til Bernadette Devlin.

2. desember, Oslo.

Beklager Devlin, at jeg fremdeles bruker pikenavnet ditt. Det klinger bare så fantastisk bra. Man kunne tro du var en djevelsk liten sak av et kvinnfolk, og det ville vært helt riktig. Dessuten har jeg alltid vært dårlig med navn. Så jeg holder meg til det jeg allerede har lært. Bernadette Devlin. Den tøffeste. Den smarteste. Den vakreste. Jentungen som gikk inn i det britiske parliament og ga arrogante snobber en velplassert karamell. Jeg skulle oppsøkt deg den gang jeg fartet rundt i Belfast på jakt etter litt sannhet om levekår og konfliktnivå. Folka dine tok imot meg og mine venninner på enestående vis. Vi lærte alle de avgjørende kodene man må vite om når man lever i en voldelig, delt by. Det slo meg at dere alle var et helt folk bestående av martyrer. Men samholdet, håpet og kampånden var det ikke mangel på. Vi fartet steder jeg ikke kan fortelle deg om her, møtte folk som hadde tatt mer enn sin share av konfliktkonsekvensene.

Øverst på bokhylla mi står det et bittelite hvitkalket hus på en sort plate. Det er et lite kunstverk. Veggene er støpt sammen med grusen fra fangegården. Stråtaket er laget av børsten av en kost. Jeg aner ikke hva vinduene er laget av. Men gardinene er laget av klut. Det er torvbrikker til brensel, en sopekost av miniatyr inntil veggen, en rødmalt liten dør og et skilt hvor det står:

Failte. Do Anne, O Stephen. Long Kesh 1996.

Vi snek oss til et besøk. Nå er fangene flyttet og det planlegges en £300 millioners sportsstadion i stedet. Det er ikke til å tro.

Siden 24. mai 2008 har kvinnekongedømmet ventet på at noen skal filmatisere historen din. Bernadette Devlin. Ventetiden har blitt blant annet brukt til å lese din skikkelse inn i Elle Woods. Det er faktisk mange likheter, men temmelig pervers sammenlikning på samme tid. Dessuten, når den ekte varen endelig brer seg over filmlerretet, vil nok det engleaktige skinnet slå sprekker enkelte steder og virkeligheten kommer til å overgå fantasien.

Okei, det er blitt sent igjen. Hils gammer’n på pub’en og unnskyld meg igjen for Vikingenes framferd på øya. Det kan ikke være greit å være så gammel at man fortsatt husker tilbake til den tida. God Bless han. Høyst uverdig. Men status, Bernadette, dagens situasjon? Dere er ikke langt unna, men informasjonsflyten synes tross alt, selv ikke i dag, å være overveldende. På tide å nøste litt.

Be a good pair of knickers, xoxo
/kvinnekongen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: