Kjære Jacobs

by

Kvinnekonga bruker litt typisk desemberstemining til å skrive julekort til kronede Kvinnekonger. I natt gikk tankene til Jane Jacobs.

1. desember, Oslo

Desember. Det er årstiden sin det. Allerede klokken 1330 kaster folk i Oslos gater lange skygger. Klokken 1730 tenner jeg fire levende lys i stua og to i spisestua og adventstjerna i hjørnevinduet kaster også noen ekstra ampere ut i vintermørket. Det gjelder å holde retningen nå. Og blende litt for det faktum at Desember er ingenting mot Januar og Februar. Så min kjære aktivist. Død eller ikke. Rett deg opp i ryggen. Jeg har spørsmål.

Tiden er egentlig inne for å kaste et blikk bakover. Mot dere, Jacobs, som representerer Kvinnekongedømmet. Dere hentes ikke inn hit kun for å arkiveres. Og du, Jacobs, representerer kjærlighet til det urbane mangfoldet og må derfor høre på min desembersipping på vegne av min by.

Alt som skrives om min by og utviklingen av min by er så polert. Det handler stort sett om urbane klisjeer, et par monumentale bygninger og masse jaddi, jaddi. En hel ny bydel skal brettes ut ved fjorden og vi kunne initiert diskusjoner som kunne handlet om Oslos historie, Oslos flyt, Oslos karakter og liknende. Men de fleste forsøkene på å diskutere det urbane faller, så langt jeg kan se, tungt til bakken. Vi kunne trenge en vaskeekte, helhjertet urbanist. Med innsikt og glød. En plass vi kunne gå for å reflektere litt høyt. Så hvor hentet du dine klarsynte ideer fra? For de handlet ikke kun å bevare gammel bygningsmasse, gjorde det? Det handler om å ta eierskap i den byen du bosetter deg i, ikke sant?

Jeg har noen litt uferdige tanker jeg har syslet med. Det var meningen at teksten skulle hente fram Don Mitchells perspektiver på raseringen av de offentlige rommene i det modernistiske bybildet. I stedet tok teksten en vending mot Lefebvres tanker om representasjon og symbolikk. Sånn ble det i dag. Litt uredigert. Litt svimete. Men det får stå sin prøve. Jeg vet at tankene likevel har riktig adressat og temaet kom altså til å handle om eierskap i byen;

Hva ser vi på som vårt i de fysiske miljøene som bygges opp omkring oss?

Vi beveger oss fra A til B og har på veien mottatt uendelige tegn og signaler på hvem vi er og hva av det rundt oss som vi har eierskap til. Vi har eierskap i alle ting med samme kulturelle utgangspunkt som oss. Vi har eierskap i all statlig infrastuktur som kollektivtransporten, veiene, trafikklysene, brosteinene.

Vi kan klage dersom dette ikke er på plass. Det er en del av avtalen. Vi er oslo-borgere (?), Oslo (staten? kommunen?) er oss.

Ser vi tagging på en vegg blir vi kanskje irritert? Hvordan kan noen som ikke eier veggen, ta seg til rette og vandalisere på den måten?

Vi forstår alt som formidles til oss gjennom skilter og tekst I Oslos bybilde. Skiltene er plassert av enten myndigheter eller butikkeiere. Teksten er korrekt stavet. Språket er bokmål. Bilene har en plass, fotgjengere en annen. En og annen syklist forstyrrer bildet og det irriterer. Hvordan kan de sykle her og der? Late som om de er fotgjengere i veikryss og bilister når de har grønt lys? Syklistene har ingen eierskap her. Kan de ikke bare forsvinne?

Nedover på Grønland ser vi et par skilt som ikke er særlig påkostet og som forventet finner vi et par stavefeil her og der. Vi humrer litt og tusler videre godt fornøyd med vår egen observasjonsevne og staveferdighet. Vi er eiere av formspråket. Utøveren, skiltmakeren, er det tydeligvis ikke. Men h*n gjør en innsats, det skal h*n ha.

Vi eier rommet. Butikkeieren og hans skiltmaker, isn’t quite there yet. Litt lenger nede på Grønland er velkjent ortografi erstattet med أمشٍ على طول ثم عرّج يمينا/ شمالا! Vår fremkommelighet er utdefinert som relevant av butikkeierne. Men vi trenger bare se litt nøyere rundt oss før vi husker på alle de tunge elementene som representerer Oslomyndighetenes tilstedeværelse. Gateskiltene, politiet, bygningsmassens likhet til resten av de daterte Oslobygårdene. Igjen. Vi er eiere. Butikkeieren og skiltmakeren med sin alternative symbolikk er inntrengere dersom den større byen med dens normativitet danner grunnfargen i byens mosaikk. Som syklisten og taggeren. De kan med letthet forvises. Det er lett å se med det blotte øyet.

Enkelte ganger slår vi over i en annen modus og anerkjenner det kaotiske, det komplekse, det udefinerte og det som faller utenfor vårt vanlige hierarkiske sorteringsbehov. Gatefester, festivaler og markedsdager viser at vi ikke er så vanskelige å ha med å gjøre likevel.

Da Olav Thon bygde nytt kjøpesenter på Grønland hentet han inn arabiskinspirerte elementer. Vi fnøs litt av det, gjorde vi ikke? Noen tenkte sikkert det var å gå litt langt. Andre tenkte kanskje at det var feil forankret. Hvis vi først skal ha arabiske elementer, så bør det komme fra arabere selv. Olav Thon _eier da ikke_ arabisk kultur? Men dersom det er flest folk med arabisk bakgrunn som bor her, så er det vel fint å anerkjenne dette med de riktige byggeskikkene?

Hva gjør at et område ser ut til å blomstre, mens en annen bydel synes øde? De som utvikler helt nye byrom, som Bjørvika, må engste seg litt for om de klarer å få dette til? I denne settingen kan vi vel ikke få nok mangfold? Familier med ulik inntekt skal kunne etablere seg der. Ulike rom skal tilby skjerming, hvile, utfoldelse, eksponering, mat, utsikt, natur, rekreasjon. Hvordan bygger man utemiljøer uten å ekskludere (for mye)? Og tas det høyde for dette på gateplan, overhodet?

Byrommet er de mest verdifulle arealene som finnes. Det virker bare som om det er et stykke frem til et sted der vi alle er eiere av byen og får mulighet til å si noe om det. I stedet roter vi oss bort i håpløse diskusjoner om parallellsamfunn. I stedet for å undersøke hvordan sterk alternativ urban symbolikk kanskje er et sunnhetstegn.

Ja, det var dette som fallt ned i hodet mitt.  Jane Jocobs, jeg må nok ta deg frem igjen om ikke lenge. Men nå venter drømmene.

/Kvinnekongen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: