Dagens kvinnekonge: Dr. Blackburn og Dr. Greider

..it’s a girl thing…

«Historien bak årets nobelpris er gammel, men langt fra ferdigskrevet…»

Jeg tenker ikke på årets krigspris, men årets nobelpris i fysiologi eller medisin for 2009 tildelt Elizabeth H. Blackburn, Carol W. Greider og Jack W. Szostak. Disse er gitt denne utmerkelsen for sin oppdagelse av hvordan kromosomene er beskyttet av telomerer og enzymet telomerase.

Kromosomforskning har vært en typisk damegreie. Barbara McClintock fikk nobleprisen for sitt arbeid i 1983, men hadde allerede da en madamsalder av banebrytende forskning på dette feltet bak seg. Hun begynte sine studier ved  Cornell’s College of Agriculture i 1919, og hun var den første som kunne demonstrere mange fundamentale genetiske ideer, som for eksempel overkryssing. Det burde også være unødvendig å si at Barbara McClintock allerede er kronet som kvinnekonge.

«Allerede i 1930-årene la cytogentikere merke til at kromosomer tenderte til å hefte seg sammen og nedbrytes hvis endestykkene manglet. Hermann Muller (nobelpris 1946) og Barbara McClintock (nobelpris 1983) konkluderte derfor at kromosomendene spiller en avgjørende rolle for kromosomets stabilitet. Tidsskriftet for Den norske legeforening

Greider

Blackburn og Greider, dagens kvinnekonger,  rettet derfor blikket mot tuppen av kromosomene. Disse kalte Muller for telomerer. Telomerene likner tuppen av en skolisse. Den harde tuppen som passer på at lissa ikke fliser seg opp og gjør hele skoen dysfunksjonell fordi lissa er blitt umulig å tre på nytt. Uten beskyttelsen fra telomerene ville kromosomendene fliset seg raskt opp.

Men telomerene får også juling! Beskyttelsen trenger beskyttelse. Og telomerene har et hemmelig triks: Et enzym, oppdaget av dagens kvinnekonger, kalt telomerase. Telomerasen sørger for en kontinuerlig komplett kopiering av telomerene. Unikt. DNA kan også kopiere seg og kopierer seg nesten perfekt, -bortsett fra at det alltid mangler litt på den ene tuppen! Telomerasen derimot, kopierer perfekt. Xerox to Fort Fox (intern rapspøk, beklager).

Telomeravvik er nå assosiert med en rekke sykdommer. Blant annet kreft, skrumplever, lungefibrose, akselerert aldring. Men oppdagelsen av telomeraseensymet gir håp om at vi nå kan hjelpe haltende telomerreplikasjonen via litt telomeraseinduksjon.

Ganske fiffig!

Dette er altså et felt av genforskningen hvor jenter herjer på en fin måte. På spørsmål om hvorfor dette feltet flommer over av fremragende kvinnelige forskere svarer Dr. Greider til nytimes.com, at det sannsynligvis må tilskrives grunnleggereffekten (founder effect).  Altså at kvinner har fra første stund vært med å definere fagfeltet, og som Dr. Greider tilføyer: “because there is a slight tendency for women to work with other women.”

I artikkelen tilskrives grunnleggerrollen Dr.  Blackburn. Men vi vet bedre, ikke sant? Fordi vi kjenner Dr. Barbara McClintock, fra way back in the days.

Tidsskriftet om induksjonspotensialet til det nyoppdagede enzymet:

Oppdagelsen av telomeraseenzymet har gitt opphav til en rekke strategier for nye terapier. Induksjon av telomeraseaktivitet benyttes alt in vitro for å forlenge cellers livssyklus og forsøkes også etablert for klinisk bruk, i første omgang for å motvirke sykdommer knyttet til utilstrekkelig cellegenerering/stamcellefunksjon. Videre tenkes telomeraseinduksjon anvendt for å fremdyrke vev og celler til transplantasjon. Innen kreftterapi fremstår telomerase som et særlig attraktivt angrepspunkt, ettersom enzymet uttrykkes universelt i alle kreftformer og av tumorceller med stamcelleegenskaper. Det forsøkes bl.a. utviklet småmolekylære enzymhemmere, agenser som blokkerer telomeraseuttrykk og vaksiner som skal stimulere til immunangrep mot telomerasepositive celler (5). Kliniske studier pågår i hovedsak med vaksiner (6), og norske forskere har her vært tidlig ute. En telomerasebasert kreftvaksine, utviklet ved Oslo universitetssykehus (Radiumhospitalet og Ullevål), er evaluert i flere fase 1-/fase 2-studier og brakt inn i fase 3-utprøvning ved bukspyttkjertelkreft. Det må likevel understrekes at det er for tidlig å si om slike vaksiner vil vise seg klinisk effektive. Tidsskrift for Den norske legeforening

Advertisements

Hvem blir vår superheltinne i sosiale medier?

Det har ikke vært lett å være jury og velge ut en kortere liste fra de 75 som ble nominerte Digitale superheltinnene.  Men vi har etter noen diskusjoner kommet frem til en liste på 10 som vi ønsker at dere alle skal stemme på, for på den måten å kåre en første blant likekvinner som Digital superheltinne 2009 ((Dette betyr at det KAN komme til å bli ny kåring neste år)).  Men før vi kommer til selve kåringen har vi en spesiell pris å dele ut, og det er

Superheltinnenes ærespris

Face your fear. Accept your war. It is what it is.

Vi har valgt å løfte Regine Stokke ut av avstemningen fordi Regine har delt en helt spesiell situasjon med oss. Hun mottok mange nominasjoner og er definitivt Den Største Superheltinnen vi har hatt blant oss i sosiale medier.

Den 3.desember sovnet Regine inn etter å ha vært kreftsyk lenge. Gjennom hele sykdommen delte hun sine tanker, redsler og sitt store mot i møte med døden med oss. Hun slåss som en løvinne mot sykdommen, men til sist måtte hun forlate denne verden. I visshet om at hun har berørt mange mennesker og er dypt savnet av mange flere enn de nærmeste. Hun har vist oss essensen av sosiale medier.

Hun skal aldri glemmes av oss som var her i sosiale mediers ungdom. I Regines blogg får vi fortsatt høre fra hennes kjære søster Elise, og om hvordan hun og familien har det etter tapet av Regine.

Regine tildeles derfor Superheltinnenes ærespris, for sitt fantastiske mot. Takk for at vi ble kjent med deg, Regine! Du vil ikke bli glemt.

http://sinober.blogg.no/

Så til de ti vi har valgt ut for kåring, i alfabetisk rekkefølge:

Astrid Meland
Dagbladjournalist med skriveglede og skriveevne som hun bruker til å delta på mange sosiale plattformer. Hun har en selvstendig stemme i forhold til Dagbladet og en av de kvasseste og beste pennene i landet. Hun har en leken tilnærming til det hun interesserer seg for og vil formidle noe om. Hun balanserer mellom å være yrkesmenneske og privatmenneske på en naturlig måte i sosiale medier.

Astrid Meland @astridmeland

Beate (Beates rasteplass)Hun deltar flittig i sosiale medier (blogg, twitter, forum) og har spesielt arbeidet for å spre god informasjon om ME. Dette inkluderer å bidra til å holde en digital livsnerve i live for en stigmatisert og marginalisert pasientgruppe, MEforum, der hun har ledet og bidratt i mange år, selv om hun selv er syk. Sammen med blant annet Cathrine Valsø har hun satt ME på agendaen helt inn i regjeringskvartalene, i høy grad ved hjelp av sosiale medier.  Hun er også en av personene bak en mailingliste som er bindeledd mellom muntlige fortellere i Norden, Ratatosk. Beate er opptatt av alt fra menneskerettigheter, religion og demokrati til ME.

Beates rasteplass @beaterast Me-forum

Elin Ørjasæter (Orjas)
Hun har tatt i bruk sosiale medier i løpet av 2009 og blitt en del av dem. Hun bruker sosiale medier ikke bare til å spre innhold fra E24, men deltar i debatter, deler interessante lenker, sprer innhold og bidrar med sitt eget nettverk.  Elin er spesielt opptatt av politikk, økonomi og ledelse. Hun er lydhør og bruker sin kunnskap til å belyse saker og svare på spørsmål. Dessuten er hun et positivt menneske som helt feilaktig påstår å ikke være morsom. Orjas har også brukt facebook i rent kommersielt øyemed gjennom annonser for sin bok, Lederboka

@Orjas, facebook.com/lederboka

Fr.Martinsen
Hun bruker  sosiale medier på en innovativ og inkluderende måte. Hun har skarp observasjonsevne og er generøs med å dele informasjon. Fr. Martinsen tør gå inn i komplekse fenomener i alt fra utilgjengelig litteratur til medias meningsbrytning og hente ut relevante spørsmål, kloke argumenter med stø analytisk evne. Et populært initiativ er at hun synker Dagsnytt18 med CoveritLive.

froemartinsen.blogspot.com/ @frmartinsen

Gunn Hild Lem (Arachne)
En modig kvinne som har klart å formidle det vondeste vonde på en sterk og modig måte.  Gunn Hild klarer, gjennom en stor livskrise, å formidle tankene sine midt i sorgen, og gikk med sylskarp penn til angrep på en voksende alternativ-bevegelse som ikke holder seg for gode til å formidle at de kan kurere mannens kreft. Samtidig som hun skal trøste sine barn og komme seg gjennom sorgen selv. Hun har utvist stort mot og bidratt til at vi alle har fått et innblikk i livet som pårørende, sørgende, kvinne, mor og profesjonelt menneske.

Arachne.no (der Gunn Hilds mange bidrag i tradisjonelle medier er lenket opp) Facebook,

Hadia Tajik
En innovativ politiker som har forstått hvordan sosiale medier fungerer og bruker dem på en god måte. Hun lanserte videoblogg tidlig i valgkampen og fortalte personlige historier fra sitt eget liv. Hun er jevnlig aktiv i sosiale medier på en måte få politikere foreløpig er. Hadia snakker mye politikk, men ikke bare politikk. Responderer i sosiale medier på konkrete henvendelser og svarer på en ærlig og ubeskjeden måte.

Hadia Tajik.no @hadiatajik Facebook

Ida Jackson (Virrvarr)
En popstjerne innen sosiale medier, med prisvinnende blogg, en rekke oppslag i ulike tradisjonelle medier og ukeblader. Engasjerte sine lesere under tilblivelsen av boken «Jenter som kommer», gjennom den tornefulle veien mot riktig medisinsk og psykiatrisk behandling, gjennom feminisme, vanskelig barndom, sitt vakre ekteskap, barmhjertighet, motgang og fremgang. Hun er grensesprengende, produktiv, smart, ærlig og eksepsjonelt god til å formidle. Hun bruker ord og illustrasjoner i samspill på en veldig særpreget måte.

Virrvarr.no, twitter.com/virrvarr,

Kristin Oudmayer (Vrangest)
Har gjennomført det eksepsjonelle prosjekt Mobbeboka ,som er blitt til gjennom sosiale medier. Denne måten å gjennomføre et bokprosjekt på er nyskapende i sin åpenhet og offentlige tilnærming. Hun har satt temaet mobbing på agendaen og brukt mye tid på å debattere det i sosiale medier. Vrangest er lydhør og sjenerøs, hun har et våkent øre for alle og er langt fra så vrang som navnet skulle tilsi.

A curly life Den store mobbebloggen @vrangest

Sigrun Tømmerås (Sigrun_)
Hun har ett ukuelige engasjement for og forsvar av de svakeste i samfunnet.  Hun deler informasjon, skaper debatt, er uredd, og tar opp tabubelagte emner som få tør å snakke om. Hun har fått pris for ytringsfrihet, holder foredrag, skriver inn til fagtidsskrifter om psykologi og utfordrer fagmiljøene direkte. Hun behersker mange medier og følger opp viktige saker på flere fronter. Det er alltid snert i det hun skriver, og hun har imponerende kildehenvisninger som hun deler villig vekk. Sigrun bidrar til å av-tabuifisere psykiske lidelser. Som hun sier selv i bloggen sin: “Jeg utspør verden fordi den setter spørsmålstegn ved meg.”

Sigruns blogg @sigrun

Sølvi Suongir (Suongir)
Kan noen være opptatt av sosiale medier som fag uten å følge @Suongir og bloggen hennes? Hun er kunnskapsrik og sprer sin dybdekunnskap om sosiale medier.   På bloggen sin skriver hun om sosiale medier, markedsføring og kommunikasjon. Hun deler informasjon om sosiale medier og annet, er morsom og opplysende på bloggen sin – som antakelig burde utgis som en fagbok for BI-studenter.  Fantastisk hjelpsomhet er nøkkelordet.

Suongirs blogg @suongir , facebook.com/suongir

Lykke til med avstemningen! Den tar du her hos Iskwew : )

Iskwew og Kvinnekongen

Digitale superheltinner: let’s flip the script ;)

  1. Man må ha tunga rett i munn når man produserer rollemodeller.
  2. Rollemodellproduksjon burde kanskje begrenses ved hjelp av lisensordninger.
  3. For det kan gå gæli. Som denne hos Sermo.
  4. Der syv menn slipper å kjempe mot en eneste kvinne. (beleilig)

Kåring av superheltinner og superhelter innen sosiale medier vil automatisk avsløre hvilke verdier en mener sosiale medier fremmer. Sagt på en annen måte: En kåring av en superheltinne innen sosiale medier sier noe om hvilke verdier vi mener realiseres med størst hell, ved hjelp av sosiale medier. Disse verdiene kan være av både økonomisk, sosial og kulturell kapital…

@Iskwew og @kvinnekongen kårer derfor en digital superheltinne:

A superheroine is a fictional character of “extraordinary or superhuman powers“dedicated to protecting the public.

Inn hit for superheroine action!!

Tank Girl

Er dette åpenbart?

Han sier dette tiåret har vært jævlig. Jeg sier dette tiåret har vært oppsiktsvekkende.

Han sier han har snakket med kretsen sin og får stort sett til svar:

«ikke en dritt, det har ikke skjedd en dritt».

Jeg sier at det ikke finnes en sannhet og vi er heldige hvis vitenskapen fanger en av dem. Hva gjelder Twitter, burde vi kanskje også senke forhåpningene, noe…

«Blokkeringer og stillstand er negativt og fri flyt og åpenhet er bra – det høres jo nesten ut som EU»

fleiper han.

«Nei, det gjør ikke det.»

svarer jeg.

«Dessuten er virkeligheten mer komplisert enn fordøyelsen vår.»

Han prøver å stille opp flankene på nytt. Han kaller sin flanke kosmopolitter og blåser liv i dem på side 11, 20 og 21. Han proklamerer at sterke byregioner er en glemt tanke som endelig løftes frem av liberalistiske fanebærere.

Jeg forteller at det faktisk talt er STRUKTURALISTENE som har snakket om byregionenes avgjørende økonomiske og kulturelle rolle _hele_ dette tiåret. Kosmopolittismen er ikke hans reddende engel. Kosmopolittisme er en god aktualisering for Morgenbladet og den norske debattsfæren, men har vært tilgjengelig og aktualisert refleksjon i et tiår allerede. I akademia. I næringslivet. I politikken. Og la det være sagt: EU forvalter ikke byregionalisme nødvendigivs bedre enn nasjonalstater.

De Viktige Byregionene var en distinksjon blant annet Saskia Sassen sto for i år 2000 med utgivelsen ‘Cities in a World Economy’ og den har ansporet et ras av refleksjon.

La han merke til poenget mitt?

Strukturalistene innledet tiåret det ikke skjedde en dritt, med å påpeke at verdens økonomier står og faller på verdens byregioner.

De påpekte også dannelsen av en ny underklasse skapt av migrasjon – folkevandringene min samtalepartner snakker om- inn i byene. De påpekte tidlig i dette tiåret at

  1. denne underklassen ville komme til å overleve som andreklassesborgere – uten alle rettighetene til øvrige byborgere,
  2. i fare for deportasjon om disse ikke oppførte seg tilstrekkelig godt,
  3. at denne underklassen (heldigvis) var lett identifiserbar ved hjelp av det alternative etniske og forkastelige religiøse uttrykket de er bærere av,
  4. at rasisme ville spille en avgjørende rolle for å legitimere at plebeiere bare har rett til så og så mye, og ikke minst
  5. legitimerer underklassens forkastelige alternativitet vår rett til å opprettholde overklassens (vår) følelse av kontroll.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke min misstro til mannens tankevirksomhet. Tenk om jeg var så frekk at jeg påsto at hans tanker er et klassisk eksempel på hvordan idémessig overbygging tilpasses den strukturelle basens betingelser.

Han kaster helhjertet en livbøye som lander langt, langt fra det liberalistiske tankegodset. Jeg gjør ikke tiåret bedre med å gjenta mine tanker etter finanskrisen anno 2008:

Høyresidas retorikk er plutselig sandblåst for intervensjonskritikk. Frp er ute etter en mer tydelig og handlekraftig finansminister, Bush er ute med en redningspakke som øker for hver dag og den absurde ideen om amerikansk statlig overtakelse av amerikanske banker er på trappene. Borte er den markedsliberalistiske kjepphøye ‘markedet vet best’ retorikken. Borte er diskusjoner med mennesker som mener at menneskets kjøpekraft er tuftet på det rasjonelle mennskets fullstendige tilgang til all informasjon. Disse menneskene står nå fram som dinosaurene de alltid har vært. Men til de av dere som kjøpte den markedsliberalistiske pakka: Dere er nå vitne til tidenes ran.

Det er ikke pent å si ‘hva var det vi sa’, men serriøst: ‘Hva var det vi sa?’

Du er altså vitne til at dette liberalistpreiket som tidligere handlet om å gi deg mer frihet og handlerom, faktisk handler om kun en ting: Overføring av kapital til de av oss som er de sterkeste forhandlerne og som allerede sitter på mesteparten av de finansielle ressursene.

Slik har spillet i kulissene der de virkelige aktørene har lagt sine strategier blitt spilt ut:

‘Hvis, og bare hvis, spillet skulle ramme sine egne ingeniører, den dagen det ikke er Ali som har problemer med å betale sine lån, men American International Group: Det er dagen vi intervenerer!
Det er den dagen staten blir permabel, løsningsorientert, tilrettelegger, forsørgende og retningsgivende.’

Bloggen

For å si det i tegneserieformat. – Ja, jeg er enig. Trakk den _litt_ langt!!

Avisredaktøren min mistet interessen. Dette er et sidespor. Det er ikke dette hans utrop handler om. Han prøver å fortelle meg at staten presser forbud nedover ørene hans. At han er en respektabel voksen hvit mann. Som oppfører seg, -som regel. Som reflekterer, som tuller. Som mener godt. Som ønsker …ingen over seg…

Jeg prøver å se overrasket ut. Og svarer. Uansett hvordan du vrir og vender på det:

«Du er en hvit, norsk mann i maktposisjon.»

Hadde forholdene ligget til rette for det hadde jeg gitt ham et kyss som punktum. Men har på følelsen at min seksuelle signaleffekt her kommer til kort. Jeg hvisker istedet:

«Marginalisert er du på ingen måte….»

Jeg tar frem avisen og leser høyt:

Religiøsiteten siger på i minst to varianter som synes å forverre hverandre. Den ene er gjennom folkevandringer. Fattigere mennesker med muslimsk tro trekker mot den rike delen av verden, og gjør seg – naturlig nok – gjeldende. Her møtes de av majoritetssamfunn som mangler en klar identitet. De er ikke (lenger) klart kristne, og heller ikke (lenger) klart liberale. Eller sekulære, for den del.

Avisen

Religion og moral synes å være dine utpekte fiender, kompis. Jeg er redd jeg ikke blir med på leken. Religion er ikke viktigste markør mellom Bush og Bin Laden. Makt, penger og tilgang til viktige ressurser er. Hvilke mekanismer som benyttes av rekrutteringen av fotsoldater er selvsagt av betydning. Men det var ‘den frie vilje’ og ‘demokrati’ Bush skrev på bremmen. Å si dette handler om religion, blir som å si at konflikten i Nord-Irland står mellom katolikker og protestanter.

Hva gjelder byrommets symbolikk. Kosmopolittismen er høyst stedfast. I noen regioner betyr religionsfrihet – frihet fra religion. At religion ikke hører hjemme i det offentlige rom. Minaretdebatten tilsvarer hijabdebatten altså- Vi aksepterer gudstro men ikke i det offentlige rom. I andre regioner betyr religionsfrihet retten til å rope ut din religiøse lykke der du måtte finne det for godt. Andre steder igjen har lange tradisjoner for en mellomting. Dette er realiteter vi må anerkjenne, dersom vi ønsker å forstå geografiske og spirituelle konsepter som _kosmopolitt_.

Jeg synes også de religiøse bølgene er brysomme på sett og vis. Men ville aldri finne på å nekte noen gud. Hvorfor er du helt Marx på dette punktet, mann? Og hvor ensrettede er disse bølgene du snakker om? Bladkompaniet slapp i 1990 boken «Vi er ikke alene». Margit Sandemo var overalt! Litt senere samme tiåret hadde vi tensingbølgen, en helt annen religiøs tendens – med helt annet innhold. Det nye er at andre enn arbeiderklassen snakker engler og hjelpere. Men en overhengende fare for Gud, finnes vel strengt tatt ikke. Og når det kommer til sexkjøpsloven har den strengt tatt svært lite med nevnte fenomener å gjøre.

Kanskje i stedet for moralismen du frykter så sterkt, var det disse mekanismene som gjorde seg gjeldende:

  • konsentrert analyse av hva marginalisert seksualitet innebærer
  • etiske avveininger
  • pragmatsisk orientering
  • sosialrealistiske betraktninger
  • komparative analyser med naboland

Yess, du har rett min rettmessige redaktør. En god slump med estetikk. Det å fjerne elementer i bybildet som ikke er passende. Dette argumentet er viktig. Og vi må diskutere det igjen og igjen og igjen. Vi skal ikke fjerne alt vi ikke liker i byen. Men vet du hva? Vi skal ikke akseptere alt heller. Om en måneds tid innfris FNs prognose på at 50 % av verdens befolkning vil bo i byer. Det er mulig du ikke liker hva du hører. Men vi må på en eller annen måte, innse at byer trenger ulike reguleringer. Debattene rundt disse kommer til å bli uhyre viktige. La for all del estetikkargumentet ligge, dersom du ikke anerkjenner at det vil være behov for litt estetikk for at flest mulig skal trives. Jeg vet du har lukket ørene for lengst, la meg bare avslutte med en liste slik jeg ser det. Og jeg nekter å bruke mer tid på denne teksten, enn du gjorde på din, så jeg har ikke sortert på geografisk skala – men kastet alt inn i en smørje.

00-tallet ga oss:

  1. USA viste seg å ikke være en overnaturlig og ufeilbarlig militærmakt.
  2. Vi fikk en rød-grønn regjering som tydeliggjorde at politikere fortsatt har makt og verktøy som kan benyttes i forhold til næringslivet.
  3. Vi fikk en overnasjonal situasjon som viste at nasjonalstatens rolle ikke er uthulet
  4. Vi fikk 40% kvinner inn i næringslivets styrer.
  5. Finanskrisen lånte et øre til dem som mener økonomien er «people-driven» og må styres.
  6. Vi fikk endelig en lov som sier at det ikke er lov til å kjøpe sex.
  7. Har endelig plassert liberalismen sammen med hvite mektige menn som helt tydelig bare tenker på eget albuerom.
  8. Engler og hjelpere transcenderte opp i de høyere samfunnslag. Og vi diskuterer ikke hvordan dette kunne skje: At Bjarne Håkon Hanssen og Märta Lousie ble eksponert for slike simpel tro.

Vi bare konkluderer med at dette er forkastelig praktisering av eskapisme, før vi messer i felleskap:
Obama, Obama, Obama.

Jeg synes ikke dette tiåret har vært jævlig. Jeg synes dette tiåret har vært en reality-check og vi har enda ikke svaret på om vi kommer godt ut av det.