Patriarken Darwin og Barbara McClintock

by

Patriarken Darwin og Barbara Mcclintock er først publisert her hos Predikeren

Dagens kvinnekonge ble funnet hos Predikeren og hun ble høflig bedt om å holde oss med selskap her hos Kvinnekonger.

Jeg unner henne absolutt tittelen kvinnekonge. Så værsågod!

Predikeren

Barbara McClintocks liv og arbeid har først de senere år, etter hun mottok Nobelprisen i fysiologi/medisin i 1983, fått full anerkjennelse. Skjønt hun gjennom hele sin utdannelse og i alt sitt arbeid høstet mye anerkjennelse og ble tildelt mange store ærespriser og bevis for sin fremragende forskning, ble hun likefullt fortiet og glemt.

Dette var en tid hvor det vitenskaplige miljøet var patriarkalsk.  Man var opptatt av Darwinismen og søkte å innarbeide denne teori som et fundament i vitenskaplig forskning.

Genetikkens tidsalder starter med Gregor Mendel(1822-1884). Han gjorde planmessige kryssningsforsøk av ulike sorter erter og bønner. Hans arbeid la grunnlaget for den moderne arvelighetsforskning og er kjent som “arvelovene”. Mens Darwins arbeider ble raskt kjent, ble Mendels arbeider oversett i 35 år.

Det vokste frem en rekke unge liberale biologer som forkastet religionen og støttet Darwin. Inspirert av Haeckel og Huxley(kalt Darwins bulldog), finner vi innen genetikken navn som Kerner, Muller, Semper og Weismann.

På den annen side  i denne tidens “åndskamp”,  var forskere som Hugo de Vries,  som gjenoppdaget Mendels arbeider, og Bateson som mente at mutasjonene var brå,  plutselige,  og ikke  slik darwinistene hevdet, en over lang tid utvelgende utvikling.

Midt i denne opphetede striden arbeidet Barbara McClintock.

Hun begynte sine studier ved  Cornell’s College of Agriculture i 1919, og hun var den første som utviklet en teknikk for å visualisere kromosomene hos mais. Hun  laget  en metode til å identifisere hver og en av de ti kromosomene hos maisen, og hun var den første som kunne demonstrere mange fundamentale genetiske ideer, som f.eks overkryssing.  Dette viste hun året før forskningen på bananfluen ble publisert.

Hun viste hvordan gener kunne bli slått av og på og hun fikk Nobelprisen for oppdagelsen av “hoppende gener. “

Det var forskeren Thomas Hunt Morgan som utsatte bananfluer for radioaktiv stråling og røntgenstråling. En dag så fikk han se at en av  fluene hadde fått hvite øyne. Ved parringer fikk han frem mange flere. Han viste at det fantes mange små mutasjoner uten at det ble en ny art av det.

I all forskning ble det darwinistiske “prinsipp” diskutert.

I denne diskusjonen var det liten plass for en kvinne,  og hennes   geneforskning.  Det var Bananfluene som ble kjent og diskutert. Barbaras påvisning av hoppende gener ble effektivt fortiet,  ikke diskutert og “glemt”.  Hun ble enda tilbudt store pengesummer for å trekke tilbake forskningsresultatene.

Den  vitenskaplige diskusjonen forsøkte nå å forene teoriene til Mendel og Darwin. Ronald A.Fisher forenklet endel problemstillinger ved å se bort fra dem,   og la dermed  grunnlaget for populasjonsgenetikken. Sammen med Sanderson, Haldane mfl.  klarte de å samle evolusjon, genetikk og feltbiologi ,  og dette arbeidet dannet utgangspunktet for neodarwinismen.  Dette ble senere, på femti-seksti tallet, den moderne genetikks grunnvold.

Barbara McClintock fikk Nobelprisen først i 1983. Da var man istand til å lese, forstå og verdsette arbeidet hennes. Men selv nå, i vår tid, får ivrige darwinistiske forskere problemer når hun nevnes.

Hennes arbeider om hoppende gener er fremdeles ikke helt innlemmet i fagets darwinske grunnfjell. Derfor er hun fremdeles aktuell og utfordrene.

I patriarken Darwins jubileumsår, vil jeg minnes henne!

Jeg vil trekke henne frem i lyset og takke henne for et modig, ensomt og svært selvstendig arbeid i patriarkenes kampdager!

Én kommentar to “Patriarken Darwin og Barbara McClintock”

  1. Dagens kvinnekonge: Dr. Blackburn og Dr. Greider « KVINNEKONGER Says:

    […] har vært en typisk damegreie. Barbara McClintock fikk nobleprisen for sitt arbeid i 1983, men hadde allerede da en madamsalder av banebrytende […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: