Maestro

by

Brev til kulturredaktør Knut Olav Åmås, Aftenposten. En redigert versjon av dette innlegget ble postet  Aftenpostens leserforum i dag søndag 27. september 2009

Jeg følger deg på Twitter. Forrige torsdag kom du med et par innrømmelser. Innrømmelsene handlet om hvorfor Aftenposten ikke makter å skape en kjønnsbalanse i kronikkspalten. I løpet av kort tid sparket du nedover ved å si at du kun vil ha kronikører som viser en minimum grad av oppdriftsvilje, slått oppover ved å si at debattdeltakere med for mye fagsjargong kan se langt etter din spalteplass og bemerket at kvinner sjeldent takker ja. Jeg synes det er rart du får så mye som et kvinnekomma.

For å få kvinner på banen sier du at dere spør flere kvinner enn menn, men at kvinner oftere sier nei. Når i sommer 72 % av kronikkene var skrevet av menn og dere spurte flere kvinner, illustrerer dette at dere står på og at dere har en tøff jobb. Men refleksjonene som så langt er uttrykket fra sjefspost, synes jeg virker uengasjerte og lite forpliktende. Har jeg lest deg feil?

For å sitere deg på Twitter: ”debatterende kvinner er neppe ferdig med å finne ut av hvorfor dere skriver så mye mindre og mye oftere sier nei?” Nei, det er vi sikkert ikke. Men disse betraktningene hører hjemme et annet sted. Spørsmålet er om Aftenpostens debattlederskap kan gjøre en bedre jobb? Det er faktisk uinteressant om dere må spørre fire kvinner for hver mann. Kun tre spørsmål burde være relevante: Hvilken prioritering har kjønnsbalanse i dine spalter? Hvor flink er du til å følge opp prioriteringen? Hvilke tiltak må gjøres for å få til den eventuelle balansen?

Det er selvsagt viktig å løfte frem et mangfold av meninger om våre omgivelser. Slik kan vi få en bred forståelse av hvordan samfunnet forvaltes, leves og leses av andre enn den snevre gruppen middelaldrende hvite menn, som oftest får sitt ord på trykk. For deg som redaktør, er det viktig å kunne vise at du mestrer dette? For oss kvinner er det viktig å vise at vi ikke er en homogen gruppe.

I dine twitringer sier du at mangfold i spaltene er mer enn kjønn og peker på sosiale, yrkesmessige og geografiske kategorier. Dette argumentet vitner om at dine prioriteringer ikke er på plass og at refleksjonen rundt enkelte kategorier er haltende. Kjønn er viktigere fordi kategorien eksisterer innenfor, står ikke i motsetning til-, og stjeler ikke plass fra andre demografiske kategorier. Størrelsesmessig skal du lete lenge etter en kategori som burde ha høyere prioritering.

Prioritering er som kjent ingen enkel sak. Allikevel er det dette som er ditt ansvar. Så, maestro, jeg snurrer redaktørstolen din. Klarer du å få fatt på den igjen?

Anne Aaby
samfunnsgeograf

| Les svaret her |

Og spørsmålene melder seg umiddelbart. Folk leser prioriteringer som om det skulle stå kvotering. Jeg mener kronikkspalter i den størrelsen Aftenposten forvalter, hadde fortjent meningsmetning som mål. Altså løfte frem ulike representasjoner om samfunnet. Slik at vi kan lære å kjenne flere utrykk, enn det endimensjonale uttrykket hvite, høyt utdanna, mer eller mindre kjente, hvite menn kan gi oss. Ja, kanskje til og med vil temaene se litt annerledes ut om mer en 28 % av bidragsuterne blir kvinner. Kanskje dukker en Anka opp her og en Nabintu opp der. Men hva er det å være så himla skvetten for?

17 kommentar to “Maestro”

  1. Ondekvinner Says:

    Men det er da kvotering når man har en målsetting om 40% og man sier at et virkemiddel er å ta inn flere innlegg skrevet av kvinner enn man gjør i dag, til tross for at disse er underrepresentert i bunken av innsendte innlegg? Da tenker jeg at man legger mer vekt på kjønn enn kvalitet. (for jeg tror ikke kvinners innlegg blir bedømt hardere enn menns).

    Nei, ikke vet jeg. Det er da veldig synd at mange kvinner opplever at denne arenaen er stengt for dem. Helt ærlig: Jeg forstår det ikke og jeg merker at det irriterer meg. At vi ikke har kommet lenger og at ikke damer er tøffere. Ikke særlig konstruktive følelser altså. Men det er kanskje bare å innse at kvinner er forskjellige og noen motiveres av denne typen prioritering/kvotering.

  2. kvinnekongen Says:

    Jeg for min del tror folk oppfatter veldig lett hva slags arena man har med å gjøre.

    Når man sender inn kronikker til Aftenposten skal man også sende inn CV. De mener sikkert bare en kommentar om hvem du er og hvor du kommer fra. Men en middelaldrende mann vil antakelig være stoltere av sin bakgrunn, enn veldig mange andre vil være.

    Jeg vet ikke nok om Åmås sin jobb til å uttale meg om hva slags prioriteringer han har gjort så langt. Jeg vet at det kan være en skjevhet i den oppfatningen han har, om at han spør så veldig mange flere kvinner enn menn. Jobben hans burde uansett være enklere nå, når han kan kontakte en mengde skriveføre og kloke kvinnelige bloggere. Det finnes jo en mengde andre institusjoner og organisasjoner fulle av kvinner som vil fremme sine erfaringer og problemstillinger. Bistand/Omsorg/Studenter/Miljø for å være litt stereotypisk.

    Det er helt sikkert en skjevhet, men her kan det ligge andre fordommer til grunn for en sementering av denne skjevheten, mistenker jeg.

    Dette dreier seg ikke om kvotering fordi premissene for hvordan man skal velge er ikke gitt. Dersom premissene er at man skal velge 50 % menn/kvinner ut ifra det foreliggende materialet kan man kanskje si det er kvotering. Men dersom premissene er at man etterstreber en meningsmetning. At man skal gjenspeile meningsrepresentasjonene som finnes i samfunnet, gir det liten mening å snakke om kvotering. Da blir det kun snakk om et aktivt grep for å justere desibeldebatten.

  3. Ondekvinner Says:

    Det er gode poenger, at det handler mer om et aktivt grep enn kvotering. Kjøper det.

    Jeg er fortsatt usikker på hvorfor kvinner sender inn færre innlegg. For meg er hypotesen om at kvinner ikke tør mer deprimerende enn den om at kvinner ikke gidder. (Hva som er sant er en annen sak – er nok rimelig kompliserte greier).

    Og jeg synes fortsatt det er litt stusselig at kvinner må oppsøkes. Man kunne jo vri på det: Flere kvinnelige bloggere skulle tilsi at flere kvinner får erfaring med debatt og selvtillitt til å henge seg med? (Og for the record: Jeg ble spurt flere ganger da jeg blogget, så redaktører gjør faktisk det).

  4. CosmoEgil Says:

    Vel. vel … Dagbladet har en høyere feminin kronikørandel enn Aftenposten. Kronikkansvarlig Simen Ekern gjør en god jobb. Og som vi alle vet er sjefredaktøren en kvinne. Likevel er tiden inne for en fæl, fæl brannfakkel: Opplaget … opplaget synker så til de bunnløse grader! Tilfeldig? Neppe. Alarm!
    På vegne av vanvittig mange:
    CosmoEgil

  5. kvinnekongen Says:

    Ja, jeg har også blitt fortalt av profilerte norske kvinnelige bloggere at de har takket nei til kronikkplass, det kan jeg liksom ikke skjønne helt. Jeg har hørt kvinner av samme segment har takket ja, og deltatt hyppig i periode, hvor da en blogg hadde fungert som et slags springbrett. Jeg vet også om flere kvinner av dette segmentet som ikke er blitt spurt. – Som også er profilerte og anerkjente.

    Jeg synes det er trist at kvinner ikke tør, og det håper jeg kan endre seg. Jeg har hørt mange gode argumenter for hvorfor ikke kvinner tør også. Dette har blitt diskutert sporadisk i bloggsfæren før også, tror jeg?

    Jeg mener at sosiale medier har en demokratiserende effekt og konsekvens for medier generelt. Nettopp fordi at flere innfallsvinkler er akseptert og særegenhet hylles på en annen måte enn tradisjonelle medier.

    Jeg mener også at dette ikke har skjedd av seg selv.

    Jeg tror det har mye å gjøre med ildsjeler i miljøet å gjøre. At noen segmenter virkelig er blitt løftet fram og at det er skapt en infrastruktur som gir positive resultater for meningsuvekslingens utrykk, kjønnsmessig..

    Men jeg vet ikke helt hva andre mener om den påstanden. Er sosiale medier demokratiserende? Det mangfoldet og de alternative stemmene sosiale medier har fremmet, ville de vært så synlige dersom ingen jobbet bevisst for at det skulle være sånn?

    Jeg var på et webseminar for noen måneder siden. #4fails het det. Det handlet om fire steg til suksess innen sosiale medier. Dette seminaret hadde fire workshops. 1 kvinnelig hovedinnleder, 1 kvinnelig workshopleder og 3 av menn. Det hadde ikke vært tilfellet dersom ikke en av arrangørene hadde stilt denne betingelsen om å synliggjøre kvinnelige ledere på området. Og hun kan fortelle at menn kaster seg frampå. «Jeg kan gjøre det». #4fails tok styringen, drivende flinke kvinner ble huket inn.

    For meg var denne dagen en totalt annen opplevelse, enn om det bare hadde vært mannlige innledere. Men det måtte en bevisst stemme til for å få dette igjennom.

    Når vi tenker rollemodeller, leter vi ofte automatisk i mannlige rekker. Det er nødvenig å skru av autopiloten. Det er min påstand.

  6. Hilde-Gunn Says:

    Viktig diskusjon! Jeg synes det er bra at Aftenposten tar mål av seg om å få til iallefall 40% andel kvinnelige kronikkforfattere. Men er mer i tvil om de vil få det til ved å spørre og mase. Jeg er tilhenger av kvotering der man skal få til resultater. Det virker og det virker raskt. Vår oppfatning av hva kvinner og menn kan gjøre påvirkes av hvilke kjønn som gjør hva. Jeg hørte på et veldig interessant foredrag av Elin Kvande om akkurat dette: http://hglondal.blogspot.com/2009/09/kvinneklemmene.html
    Nevner det her fordi jeg tror mange av oss ikke har tenkt i samme baner som Kvande ennå, men jeg tror vi burde det.

  7. kvinnekongen Says:

    Det var en effektiv måte å beskrive kjønn på! Litt mer effektivt enn å prøve å forklare at kjønn ikke er noe man er, men noe man gjør. Substantiv, adjekiv, verb. Hvis vi kan bevege oss bort fra dikotomien nå, så vil vi være et godt stykke på vei.

    Jeg blir litt sint også merker jeg. Jeg synes det er så himla arrogant å bare spy ut at kronikkplass ikke er noe man får, men noe man tar. De fleste kvinner jeg kjenner, 90 % vil jeg breialt påstå, har brukt hele livet sitt på å øve seg på å ikke ta plass. Også skal dette bare feies bort som feil, når man kommer til offentlig meningsveksling. Faen ass. Mas, spør du meg.

    • Ondekvinner Says:

      Jeg har alltid bare tenkt at det er en selvfølge at man må ta plass, ikke vente på å få den. Men så kjenner jeg mest breiale damer som alltid har blitt oppmuntret til å ta plass også. (Noe som igjen får meg til å tenke på at jeg antakelig lever i en sykt selektert og snever virkelighet).

  8. Ondekvinner Says:

    Nå virker det jo som om det å si nei er synonymt med å ikke tørre. Jeg takket nei av ren egeninteresse. Fordi jeg ike kunne se at det ville være noen fordel for mitt profesjonelle liv, og fordi jeg ikke syntes det virket gøy, men bare stress. Hvorfor andre sier nei vet jeg ikke, men det kan vel være mange grunner og ikke nødvendigvis fordi de er redde.

  9. kvinnekongen Says:

    Jeg er med på det. Ikke alle takker nei fordi de ikke tør. Men det ville gjelde for mange av de jeg kjenner. Selv om disse har lang utdannelse og jobber på felt som også er interessant for offentligheten. Da tenker jeg på byutvikling, helsepolitikk, psykiatri, ungdom og rus, historie, for å være konkret. Det sier seg selv at for disse, ville kronikker være et pluss med tanke på videre karriere og anerkjennelse. Men ingen av disse er i nærkontakt med folk som beveger seg i disse kronikkspaltene. Og det er kanskje, jeg må si kanskje, «flinke» jenter som ikke tar mye plass. Veloppdragenhet er en høyst aktuell ‘dyd’ som begrenser mange. Å stikke seg fram på kronikkplass – sees på som kanskje litt for breialt for mange i min omgangskrets. – noe som selvsagt er en noe lei holdning. Men en holdning som er mer overfladisk og lettere kan endres, enn andre vil jeg tro

  10. Prosalosa Says:

    Hm. Så en grunn til at kvinner takker nei til å skrive kronikker er fordi det kan bli oppfattet negativt, som at hun breier seg for mye i offentligheten. Det er en interessant tanke, fordi det selvfølgelig ikke er den samme måten man oppfatter menn på.

    Den er også logisk i forhold til hvordan kvinner og menn må lære seg ulike debatteknikker. Kvinner må gjerne senke stemmeleiet, de kan ikke vitse på samme måte som menn, og slipper ikke unna med de samme hersketeknikkene.

    Så om noe av grunnen til at kvinner takker nei kan være vissheten om at man muligens blir dømt for å ta for stor plass, mens menn har fra før av offentlig rom som en del av kjønnsrollen, forklarer det tallene bedre for meg enn at kvinner ikke takker ja fordi de er feige.

    Det er kanskje ikke alltid en direkte link mellom kronikkplass og karriere for kvinner? Kanskje hvertfall i mindre grad?

  11. kvinnekongen Says:

    Men det er ikke bare kvinner som er bærere av denne vegringen for å breie seg i mediebildet. Det er akkurat den samme klagesangen som er sunget i akademia, i norge, i alle år. Det er kun Thomas Hylland Eriksen som mestrer gamet. Det finnes hundrevis av andre forskere og akademikere generelt som er ordføre nok til å uttale seg, som skriver fengende og interessant. Men også i disse kretser oppfattes en «medikåt» praksis som vulgært. Dumt, dumt, dumt. Jeg er helt enig. Her kan kvinner drive litt selvransakelse, sammen med akademikerne. Men det endelige kronikkbildet i Aftenposten, er det forsatt Åmås som er ansvarlig for.

    mas, Åmås.

    Ja, fordi for kvinner er det mer alvorlig. Fordi vegringen, unvikelsen ofte blir hektet på biologi. Til forskjell fra akademikerne som er bærere av en ukultur – lider kvinner av en biologisk defekt? Noe som ikke kan forandres. De må lære seg mennenes hemmelige triks. Joa. Men vi kan kreve vår plass, på våre betingelser også. Det ene utelukker ikke det andre?

    I virkeligheten tror jeg kvinner som beveger seg inn paa kronikkplass vil faa mye gratis, karrieremessig.

  12. Ondekvinner Says:

    En veldig interessant debatt med mye food for thought. Jeg merker at jeg stadig vakler mellom to ståsteder: På den ene side kan jeg godt forstå at mange kvinner har det på den måten du beskriver. På den annen side får jeg helt hetta av å føle meg inkludert i den gruppa sjøl. Nesten så jeg synes det er mer undertrykkende å bli innrullert i en gruppe flinke, men litt forsiktige jenter som trenger særbehandling og at ting må skje på «våre betingelser». Da gjør man det mer vanskelig enn det er. Altså: Det er bare å sende inn, tenker jeg da.

    Men sånn er det kanskje bare med feminisme: Når man synliggjør mekanismer som bidrar til å holde kvinner nede eller ute, kan man i samme sleng bidra til å fortegne bildet av hvilke muligheter den enkelte kvinne faktisk har. Hvis jeg kan tillate meg å snakke i store bokstaver. Og jeg tror dette problemet kommer til å bli mer og mer tydelig i tiden som kommer. Etterhvert som likestillingen blir fullstendig på noen områder, for noen grupper kvinner, vil det bli vanskeligere og vanskeligere å enes om en felles virkelighetsbeskrivelse.

  13. kvinnekongen Says:

    Ser man i kronikkfeltet under Åmås sitt svar i Leseforum, kan man faktisk få hetta. Der er det folk som tror kvaliteten vil gå ned om kvinner loftes fram. At dette trekket er «like ille som da Dagbladet valgte å satse på feminisme og opplaget fallt deretter». Idioti. Men det sier noe om at kvinner ikke skal stikke nesen langt ut før folk mener det lukter svidd feminisme og lav kvalitet og velger altså å sanksjonere, her gjennom kommentarer i den aktuelle debatten.

    Ja. Det er bare å sende inn! Fordi 30 % kvinnelige deltakere er uanstendig lavt. Og det er ikke noe galt med at Åmås og gjengen, dersom de vil inkludere kvinner, gjoer det gjennom 1. reflekterer over rekurutteringsmetodene 2. ved å reflektere over temaene/spraakformen som verserer 3. følger opp den nye målsettingen på en aktiv måte.

    Jeg haaper at du sender ut en stafettpinne i ditt nettverk! Fordi det er som du sier kvinner som er vandt med å ta plass. Jeg er helt sikker på at slike endringer leses fort. Og at det vil være lettere for andre igen, når man ser at kronikker er en viktig arena for kvinner å vaere synlige på og at kvinner er ønsket der. Jeg vil heller ikke være inkludert i denne gruppa. Send venninner og kvinnelige kollegaer i fronten og få disse tallene bort.

  14. predikeren Says:

    Litt på siden, men jeg anbefaler
    Barbara McClintocks liv og arbeid som fremragende eksempel på kvinnestyrke i mannsmiljø! Bortsett fra all offentlig info som finnes om henne, har jeg innlegg om henne i bloggen min :
    «Patriarken Darwin og Barbara McClintock.» Lagret under synsing.

  15. kvinnekongen Says:

    Hei!

    Jeg satt stor pris på det innlegget og la igjen et lite ønske🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: