Da kvinnekongen satt i kjellern

by

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe heter det. Og det er jammen bra. For med dette ordspråket (sic) vet vi alltid, at så ille kan det ikke tross alt ikke være.

Men av og til er ting så ille at vi spytter disse ordene ut i harnisk som for å bevise at, er det ett ordspråk, ET ORDSPRÅK, som tok feil. Så var det: Aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

Og dette tenkte jeg sikkert for ti år siden, da jeg sto utenfor fengselsmurene til ett av norges mest kjente kretsfengsler og ringte på dørklokka.

Du er kanskje ikke veldig interessert i hvordan jeg kom meg igjennom denne tiden. Du kunne antakelig ikke bry deg mindre om at jeg ikke fikk valget mellom røykfri celle og røykecelle. La meg fortelle deg: Det var en røykecelle.

Jeg tror ikke du er veldig interessert i å vite om søsterskapet oss fangene i mellom og hvordan denne solidariteten kom til uttrykk😉

Jeg vet hva du egentlig vil vite, men siden jeg nå har din oppmerksomhet skal jeg benytte sjansen til å fortelle deg at jeg på arbeidsstua var en hårsbredd fra å bli sendt på isolat. Hvorfor? Fordi jeg glad å fornøyd hadde ferdigstilt et nydelig par strikkede tøfler. Ja, det går an å strikke tøfler. Du skjønner kanskje min entusiasme da jeg fikk muligheten til å lære et nyttig håndarbeid og skaffe meg tøfler samtidig! Trøbbelet kom på nytt min vei da jeg resolutt klippet av de løse trådene neatly så nær tøffelen som mulig. Dette gikk rett til sikringsboksen på begge vokterne. Det klikka. Det var ingen andre muligheter, slik de med høye og truende stemmer slo fast, enn at jeg hadde bedrevet sabotasje og at jeg derfor skulle rett i isolat.

Det var veldig vanskelig å ikke le. Så jeg lo. Det gjorde ikke min sak lettere.

Dette var en digresjon. Bare for å slå fast at diskriminering for jenter er som parkeringsvakter for bilister. Dukker opp over alt. Ehm. Når man er så uheldig å havne i kassa. Så skjer det noe med deg.

Sakte men sikkert blir fengselslivet alt du kjenner. Du føler deg trygg, rutinene skyver deg framover i en hverdag som tross alt gir mening. Selv om innsatte skiftes ut, har du alltid den overordnede som setter grenser for deg og forteller deg hvilken tid det er på døgnet. Dette har et navn. Du har sikkert skjønnt hvor jeg vil hen. Det kalles å bli institusjonalisert.

Og denne diagnosen går ut til femilogiker Nabintu og alle dogmatiske tilhengere av kjernefamilien. Det er nemlig det dere også er.

Ikke noen sak når dere oppholder dere innenfor institusjonens fire vegger, men la meg se dere stå på egen hånd. La meg se dere beskrive verden annerledes. Ikke det at dere skal bryte av ekteskap i øst og vest for moro skyld. Jeg bare sier at

  1. Dere vil få det tøft på egen hånd og
  2. Det er BS å arrangere hele nasjonen som om alle er innsatte.

PS. Jeg vet at du egentlig vil vite hva jeg måtte ‘gjøre tid for’.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg satt inne fordi jeg reddet en elg. Det gjorde jeg ikke. Strengt tatt hadde jeg som mål å redde et elgtråkk. Det klarte jeg ikke. Det ligger en herlig sivilisert firefilsvei fra Sande og inn til Drammen, som jeg gjorde mitt ytterste for å stoppe. I flere dager campet jeg sammen med NU i naturskjønne omgivelser rett ved anleggsområdet, hvor vi på skift brukte våre legemer for å stoppe maskinene. Maskinene grafset i seg bit for bit av den eneste veien elgen kjente fram til hvor enn elgen hadde tenkt seg stadig vekk. De aktivistskiftene som ikke lå tvinnet rundt anleggsmaskiner, tvinnet seg rundt hverandre ved leirbålet og hadde det koselig. Og en dag kom politiet og satt stopper for aktivismen og sommerferien, egentlig.

PPS. Jeg står litt fast i innlegget om den neste kvinnekongen. Derfor drypper det litt ufokuserte  ad hoc innlegg for tiden.

Så finnes det noen 12 steps programmer for excons i Norge?
Da burde vi i så fall ha det for nyskilte. Viktigsta av alt. Vi burde utvikle ekteskapspreventiver!

Stikkord:

11 kommentar to “Da kvinnekongen satt i kjellern”

  1. prosalosa Says:

    Fantastisk sammenligning!

  2. trondho Says:

    «Ufokuserte ad hoc-innlegg»..
    Vel, siste avsnitt kom i hvert fall litt plutselig! Hvor ble det av argumentasjonsrekken for «ekteskapspreventiver»? (Og hva i huleste er egentlig det for noe?) Kanskje du bare er midlertidig ute av form? Eller fått en HNH-overdose😉

  3. kvinnekongen Says:

    Det er selvsagt en mulighet for at jeg har fått en overdose.

    Argumentasjonen for ekteskapspreventiver ligger vel implisitt i at jeg sammenlikner (ikke en ukjent metafor, innrømmer det) ekteskapet med fengselslivet. Du er vel ikke en tidligere fengselsfugl som bare lengter tilbake ;-)?

    Er det ingen andre enn meg som har sett folk miste mål og mening når ekteskapet ryker? Ikke nødvendigivs av hjertesorg, men av alt rundt..

    Dum som jeg er skal jeg nå avsløre min hemmelige gründerdrøm:

    Heartbreak hotel. Ekteskapet røk? Ta inn hos meg. Vi har jurister som tar seg av boet, vi har terapeuter som snakker med venner og familie, pedagoger følger opp at barnehage og skole følger opp unger, vi har eiendomsmeglere som fikser nytt sted å bo. Og hva mer? Happy Hour fra 2000 til 2200 hvor du kan møte andre i din situasjon. </3

    Også mer seriøst: 1. Hver gang jeg skal endre betingelser i forhold til barnehage og SFO må jeg samtidig ha attest fra NAV om at jeg er alenemor. Det synes jeg er døvt.

    I folkeregisteret står jeg og mine to gutter oppført som kjærnefamilie. Noe jeg ikke vil si vi er.

    I forhold til skolen må jeg hvert år mase på at ungene mine skal ha to sett med infobrev. Ett til far og ett til meg. En lærer mente dette ville være pinlig for sønnen min:-/ Hvordan kan det være pinelig å ha to foreldre som ønsker effektiv kommunikasjon? Ja. Sånne reaksjoner reflekterer nok ikke gifte mye over i hverdagen. Men som alenemor (og single) så legger man merke til hvor overhengende institusjonene kjærnefamilien og ekteskap er i samfunnets infrastruktur.

    Også kan man lurer på hva mer man ikke får øye på, når man befinner seg innenfor husets fire ekteskapelige vegger…

    Ekteskapspreventiver? Jeg vet ikke hva det kan være. Det irriterer meg en smule… Men jeg trenger det. Ellers så kommer det til gå med meg som det gjør med mange: Klikk lås.

    Bottom line. Det hadde vært så fint om alle rettigheter, statistikk, registrering og loggføring gikk på personnummer og ikke sivil status.

    Fokusert? Not so much nowadays.😀

  4. trondho Says:

    Jeg er nok stadig «fengslet»…
    Men jeg følger deg på beskrivelsen av stressfaktorer og urimeligheter for dere som er «på frifot».
    Selv har jeg et observerende, lett sosiobiologisk syn på ekteskap/parforhold og den enkeltes trivselscore:
    Vi lever i et aksekryss der den ene aksen er graden av klaff med partner (mentalt og fysisk) og den andre aksen er graden av klaff med livets «fasiliteter» (jobb, bosted, økonomi, familie, religion/kultur bla bla)
    Hvis du har klaff/klaff så er du selvsagt lykkelig. Etter min erfaring gjelder dette max 15-20% av parene. Så har du kanskje like mange som er midt på treet begge veier, og dermed lar det rusle og gå.

    Så har du dem som enten tåler mye ytre negativt fordi kjærligheten er sterk (som man sa i gamle dager), eller dem som tåler lite kjærlighet fordi rammene er sterke. Og her er selvfølgelig ekteskap en av disse rammene.
    Men jeg mener at det aller meste av dette gjelder uavhengig av ekteskap som institusjon eller ikke…
    For øvrig er Heartbreak Hotel en glitrende idé!

  5. kvinnekongen Says:

    Dette var festlig lesing. Og magefølelsen min sier du har rett🙂 Særlig med tanke på hva som binder folk sammen i ulike konstellasjoner.

    Den aksen som interesserte mest var klaffen om livets fasiliteter. Fordi det på en måte er tilstedeværende i de fleste ekteskap som en form for nyttemaksimering.

    Vi tror at vi kan holde på vår selvstendighet i forhold. Men oftest bruker vi forhold til å maksimere våre goder. Flytter man sammen, får man råd til et større hus, man kan ta opp mer gjeld, man kan kanskje også kjøpe en hytte. Resultatet er jo at man er like bundet som når man i gamle dager, for jenters del, hadde alle eiendeler knyttet opp i ektemannens navn?

    I mitt ufokuserte innlegg er det jo uklart hvordan jeg skiller kjærnefamilien og ekteskapet. Og hvilken av disse jeg liker minst. Men dette skillet er også uklart og dårlig behandlet både hos NAV, forsikringsselskaper, i institusjoner som barnehage og skole. Så viktigste konklusjon så langt er at, dette må vi bli flinkere på.

    Jeg tror at Heartbreak Hotel hadde gjort så mye for så mange, så hvem som helst skal få lov til å stjele ideen🙂

  6. trondho Says:

    Men er ikke et fungerende parforhold nettopp et «bytteforhold» der man skyter inn (tilstrekkelig avkall på) frihet for å oppnå andre, felles eller egne goder?

    Det hadde vært interessant å analysere parforhold som objektiviserte fenomener – med lovmessige utviklingstrekk også for de følelsesmessige/psykologiske faktorer… For eksempel modellert etter økonomiske teorier.

    Dagens samlivsskribenter og rådgivere opererer jo etter min mening stort sett innenfor en urealistisk tro på viljens triumf.

  7. kvinnekongen Says:

    Hmmf… dette segmentet av skribenter er ikke helt min kopp te, heller.

    Det som er litt vittig er at jeg faktisk har universitetspapirer fra et emnekurs på mastergradsnivå om –nære relasjoner i endring–.

    Mellom oss sagt: Det var ikke her jeg dro inn de bra resultatene😉

    En artikkel som i alle fall festet seg, var hvordan denne nytterelasjonen i ekteskap, og som bakgrunn for kjærnefamilien, korrumperer vår romantiske opplevelse av kjærlighet. Derfor er det et trekk ved mange moderne relasjoner at vi ofte velger å elske «på tross av» – i stedet «på grunn av».

    Så dette er en type relasjoner som i uttrykk tar avstand fra nyttemaksimeringen. Og i kraft av dette oppnår disse høyrere status med tanke på «det rene kjærlighetsforholdet»

    Man elsker på tross av kulturell bakgrunn, man elsker på tross av økonomisk klasse, alder osv osv..

    I virkeligeten tror jeg ikke disse forholdene skiller seg fra andre forhold med tanke på den økonomiske (og fysiske) avhengigheten man ellers opparbeider seg.

    Ville det vært morsomt å sett en analyse av den du ønsker.

  8. trondho Says:

    Får skrive den boken «når jeg får god tid»….:-D

  9. kvinnekongen Says:

    ja, ikke sant!😉

  10. martine Votvik Says:

    Fett (eller?) at det ikke bare er meg som er skeptisk til den ekteskapelige institusjon. Skilsmissebarn er heldige sånn, vi får starte livet med et hakk mer realisme enn de andre kidsa😉 Ikke at jeg formoder å vite noe om din herkomst deretter🙂

    Hvis man ser på hvordan ekteskapet ble slik det er i dag, så er det ikke særlig mye romanse og uselvisk kjærlighet å spore. Det har stort sett med økonomi å gjøre, enn hvordan du snur og vender på det. Jeg tror mye «kjærlighetstrøbbel» kunne blitt spart om dette hadde lugget mer oppe i dagen.

    Spør en hver anerkjent økonom, eller et hvert fornuftig menneske for den saks skyld, om det noen gang er lurt å blande økonomi og lidenskapelige følelser. Spør du på den måten vil du ikke få mange bekreftende svar.

    Økonomi og religion burde vel strengt tatt også holdes adskilt i våre dager…

    Og hvorfor kan man ikke inngå økonomiske trygghetsavtaler med andre enn folk man har lovet å pule eksklusivt?

    Verden er et utrolig snodig sted😦

  11. kvinnekongen Says:

    Vi burde egentlig skrive et manifest sammen, eller ett eller annet.

    Det er hinsides at folk limer seg på hverandre som borrelås gjennom økonomiske stordriftsfordeler basert på en fin rompe eller et par dådyrøyne.

    neida. joda. neida.
    joda.

    Jeg er den tredje i rekken av alenemødre. Jeg har vært gift. Et par år. En Vegastur gikk litt over styr. Enda jeg fra ung alder hadde sagt at jeg aldri grrrrr skulle gifte meg.

    Men morsomt var det. Og takk gud (som ikke finnes) for at man har viskelær og særeie. Close call😀

    I alle fall. Jeg er for taler og fin fest. Det må være derfor vi ikke er sucker frie når det kommer til giftegalskapen. Vi har ikke et typisk rites of passage alternativ.

    Kan vi klekke ut det, da …hadde vi vært en fest rikere om ikke annet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: