Visualisering og sommerfugler

For en rolig gutt. Det er ikke mer en et halvt år siden dørene smalt og nå er han så stille. Og balansert. Åtteåringen.

Mamma, denne dagen forvirrer meg. Når kommer Max og når skal vi dra i morgen?

Sure, hun. La for all del ikke verden forvirre deg. Men Max ringer i løpet av dagen og sier når han kommer. Vi får tenke på andre ting så lenge. Og i morgen. Vi står opp. Spiser en skive. Tar trikken til Oslo S. Flytoget tar 19 minutter og så er vi på Oslo Lufthavn. Der tar jeg meg en kaffe og du tar en?

Iste

Iste, ja. Så sitter vi der litt. Og mens vi gjør det pugger vi litt gloser. Vi tar en konkurranse og skriver poengene våre ned i reisedagboka. Så blir det endelig vår tur. Vi flyr i noen timer og så er vi i Barcelona. Vi venter på bagasjen, finner flybussen og i løpet av kort tid vil vi være på Plaza Catalunya. To og et halvt kvartal skal vi tusle, til vi kommer til vårt hostal. Det er som strekningen mellom deg og Max ganger tre. Der Max bodde før, altså.

Advertisements

Maestro

Brev til kulturredaktør Knut Olav Åmås, Aftenposten. En redigert versjon av dette innlegget ble postet  Aftenpostens leserforum i dag søndag 27. september 2009

Jeg følger deg på Twitter. Forrige torsdag kom du med et par innrømmelser. Innrømmelsene handlet om hvorfor Aftenposten ikke makter å skape en kjønnsbalanse i kronikkspalten. I løpet av kort tid sparket du nedover ved å si at du kun vil ha kronikører som viser en minimum grad av oppdriftsvilje, slått oppover ved å si at debattdeltakere med for mye fagsjargong kan se langt etter din spalteplass og bemerket at kvinner sjeldent takker ja. Jeg synes det er rart du får så mye som et kvinnekomma.

For å få kvinner på banen sier du at dere spør flere kvinner enn menn, men at kvinner oftere sier nei. Når i sommer 72 % av kronikkene var skrevet av menn og dere spurte flere kvinner, illustrerer dette at dere står på og at dere har en tøff jobb. Men refleksjonene som så langt er uttrykket fra sjefspost, synes jeg virker uengasjerte og lite forpliktende. Har jeg lest deg feil?

For å sitere deg på Twitter: ”debatterende kvinner er neppe ferdig med å finne ut av hvorfor dere skriver så mye mindre og mye oftere sier nei?” Nei, det er vi sikkert ikke. Men disse betraktningene hører hjemme et annet sted. Spørsmålet er om Aftenpostens debattlederskap kan gjøre en bedre jobb? Det er faktisk uinteressant om dere må spørre fire kvinner for hver mann. Kun tre spørsmål burde være relevante: Hvilken prioritering har kjønnsbalanse i dine spalter? Hvor flink er du til å følge opp prioriteringen? Hvilke tiltak må gjøres for å få til den eventuelle balansen?

Det er selvsagt viktig å løfte frem et mangfold av meninger om våre omgivelser. Slik kan vi få en bred forståelse av hvordan samfunnet forvaltes, leves og leses av andre enn den snevre gruppen middelaldrende hvite menn, som oftest får sitt ord på trykk. For deg som redaktør, er det viktig å kunne vise at du mestrer dette? For oss kvinner er det viktig å vise at vi ikke er en homogen gruppe.

I dine twitringer sier du at mangfold i spaltene er mer enn kjønn og peker på sosiale, yrkesmessige og geografiske kategorier. Dette argumentet vitner om at dine prioriteringer ikke er på plass og at refleksjonen rundt enkelte kategorier er haltende. Kjønn er viktigere fordi kategorien eksisterer innenfor, står ikke i motsetning til-, og stjeler ikke plass fra andre demografiske kategorier. Størrelsesmessig skal du lete lenge etter en kategori som burde ha høyere prioritering.

Prioritering er som kjent ingen enkel sak. Allikevel er det dette som er ditt ansvar. Så, maestro, jeg snurrer redaktørstolen din. Klarer du å få fatt på den igjen?

Anne Aaby
samfunnsgeograf

| Les svaret her |

Og spørsmålene melder seg umiddelbart. Folk leser prioriteringer som om det skulle stå kvotering. Jeg mener kronikkspalter i den størrelsen Aftenposten forvalter, hadde fortjent meningsmetning som mål. Altså løfte frem ulike representasjoner om samfunnet. Slik at vi kan lære å kjenne flere utrykk, enn det endimensjonale uttrykket hvite, høyt utdanna, mer eller mindre kjente, hvite menn kan gi oss. Ja, kanskje til og med vil temaene se litt annerledes ut om mer en 28 % av bidragsuterne blir kvinner. Kanskje dukker en Anka opp her og en Nabintu opp der. Men hva er det å være så himla skvetten for?

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til «Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv», og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Er Anka for feminismen det MC Hammer var for Hiphop?

kweli1

therealkweli

Du sa hva? Jeg var ikke klar over at MC Hammers ‘New Jack Swing’ førte til skjerpede sanser og en ny era av konsentrert hiphop-kultur?

Jeg trodde de som ikke strøk med, i avmakt og avsky, kastet seg ned og latet som om de var døde pendler i feil grøft (for å bruke et poppis uttrykk). I en ganske lang stund.

Men når Kweli mener hip hopere ikke avgikk ved døden, er dette vel en slags retrospektiv visdom som mange av oss burde dvele litt ved. Rekrutterte Hammer nye hiphoptilhørere? Begynte  Hammers tilhørere å lete etter flere uttrykk i samme sjanger? Tok en og annen avstand for Hammers omnicolorversjon? Kanskje en og annen kom i nærkontakt og ble fascinert av det opprinnelige budskapet, og den opprinnelige praksisen?

Keep it real, what does that mean? Liksom.

Umiddelbart kom jeg til å lure på om ikke denne observasjonen også er overførbar til et annet uhåndterbart fenomen. Nemlig Nabintu og Ankas bidrag til vår kvinnelige merkevare?

Er Anka for feminismen det MCHammer var for HipHop?

Marlboro Friday eller Lucky Strike?

(plis fortell meg at du valgte lucky strike. *biter negler*)

Lucky-Strike-Cigarette-Posters