Mobb Deep – Apostle’s Warning

by

Det er ingen grunn til å dvele ved det, når en avgjørelse først er tatt. Vinneren er Mobb Deep sin ‘Apostle’s Warning’. Rebruken av Michael Jackson — “People Make the World Go Round” fra “Ben” (1972) er kostelig. Mobb Deep holder et sinnsykt nivå både på rytme og driv. Elementene er kutta til det mikroskopiske og satt sammen ganske stakkato, men likevel kunne jeg sovnet til låta, -altså fordi den er harmonisk. Ten points.

Vodpod videos no longer available.

more about «Mobb Deep – Apostle’s Warning«, posted with vodpod

10 kommentar to “Mobb Deep – Apostle’s Warning”

  1. Mittegetrom Says:

    Bra låt! Hvor var jeg på 90-tallet liksom? Jeg føler jeg har gått glipp av noe, jeg var helt blank på hip-hop inntil 2007, og det var å være litt sent ute. Jeg har hørt folk diskutere hip-hopens død, kløfta mellom old-school og new school, hva mener du? Hadde vært fett med flere poster om hip-hop og hip-hop-kultur!

  2. kvinnekongen Says:

    Hei!

    Velkommen hit.

    Det er jo en fenomenal kultur å dykke ned i. Veldokumentert gatekultur, skrevet om og ment om og i siste ledd en kommersiell vare!

    Jeg har alltid vært fascinert og synes jeg er griseheldig som har kunnet følge og delta, selv fra Oslos perifere lokåsjen🙂

    Skriver gjerne mer om dette, så kom gjerne med forslag til tema😉

  3. Mittegetrom Says:

    Hadde vært gøy å høre mer om dine egne erfaringer. Og om utviklingen av hiphop-kulturen i Oslo, kommersialiseringen, og hip-hop og kjønn, kanskje? Og så videre. De hip-hoperne jeg kjenner, er stort sett gutter fra en liten by og tettstedene rundt.
    Ellers har jeg merket at en del hip-hopere virker ganske anarkistiske. Og så forekommer de meg som veldig estetisk orienterte. Før syntes jeg det virket meningsløst å tagge helt simple meningsløse ord og lage graffiti uten budskap, men nå har jeg lært meg litt det å nyte linjene, feelinga av bokstavene og så videre.

  4. kvinnekongen Says:

    Å, disse ordene varmer! Det er jo så berikende å være nysgjerrig på denne dynamikken i bokstavene, alle de ulike måtene å løse en bokstav på og mulige bevegelser som kan ligge i en signatur.

    All musikksjangre med sine subkulturer benyttter vel på ett eller annet nivå estetiske elementer gjennom klær og stil og så videre. Men som du sier så gir jo hip hop musikk en inngangsbillett til form og farge som går mye lenger i denne skoleringen, gjennom grafitti. Det er jo ganske kult.

    Writere har i de fleste tilfeller en haug av kunnskap om ballanse i komposisjonen, riktige linjer, skape din egen stil, ikke herme etter andre – men holde seg innenfor håndverkets regler…og ambisjoner om å bety noe innenfor sin passion. De fleste av disse har sinnsyk peiling og kan føre sin kunsts -en streks- historie tilbake til tidenes morgen. – det er imponerende.

    Hip hop var nær sagt i utgangspunktet en sosial bevegelse – med ambisjoner om å oppnå rettferdighet og respekt for og mellom ulike ungdomsgrupperinger ulike bydeler i New York. Det formet seg crews som spesialiserte seg på de ulke grenene og unge folk møttes og battla i om skills og kunnskap. Fra tid til annen blir jo dette fortsatt hentet opp og videreført, og det er jo vakkert. Ellers har jo mye av tematikken i politiske tekster lånt fra nation of islam, black panther bevegelsen og borgerrettighetsbevegelsen osv… Skal jeg tenke kategorisk vet jeg ikke om mange anarkistiske strømninger blant hip hopere Men jeg skal tygge litt på den. Det har jo vært himla mange retninger.

    ..Noe Common så elegant summerer opp i denne låta hvor han forteller om sitt forhold til hip hop musikken, hvordan hip hop musikkene forandret seg gjennom tidene og hvordan han har forholdt seg til det.

  5. kvinnekongen Says:

    PS. Skal tenke hardt på oppfordringen din og se om det er noe jeg kan formidle fra mine erfaringer. Takk for oppfordringen!😀

  6. kvinnekongen Says:

    Og! Erykah Badu har lånt hele ideen til Common og skrevet sine egen amorøse erklæring til hip hop – ut i fra en jentes perspektiv🙂 Klikk to ganger og se den på Youtube.com.

  7. mittegetrom Says:

    Herlige eksempler! Er i gang med å laste ned Erykah Badu nå;) Det skulle egentlig stå et spørsmålstegn bak det med hip-hop og anarksime. Har bare merket at en del av de hip-hoperne jeg kjenner til(i Norge) har et ganske løssluppent forhold til lover og sånt, og writervriksomhet kan kanskje i viss grad oppfattes som en slags protest mot eiendomsretten og et statement for en mer kollektivistisk tankegang? Vel, jeg vet ikke helt, det er jo så mange retninger som du sier. Men spennende er det. Gleder meg til å høre mer:)

  8. kvinnekongen Says:

    Jo. Du har nok rett i det med writeres forhold til eiendomsretten. I allefall noen.

    Mange vil si at de fleste writere er apolitiske. At byen er deres landskap. Eller at de fleste anerkjenner eller leser ulike verdier inn i ulike flater, kun ut ifra hva veggen representerer. Hadde en diskusjon med noen som hadde noen interessante betraktninger på dette engang. Jeg klarer kanskje ikke å gjengi dette veldig godt og kan i alle fall ikke argumentere for at det er riktig, dersom du er uenig. Men jeg kan gjøre et forsøk på en gjengivelse:

    Disse writerne hevdet at (og da snakker vi om writere som kjenner kulturen, er litt anerkjente osv) writere leser ulike verdier inn i ulike flater. Disse verdiene er på en måte taus kunnskap. Alle vet det, men det snakkes ikke mye om. Flatenes ulike verdi, sier noe om den er tilgjengelig for skriving og maling. En writer ville aldri for eksempel skrevet på en kirkevegg eller et kunstverk som ble respektert. I stor grad handler det om å lese bybildet. Også er det jo en teskje sannhet i det at kjenner man reglene, alle kjenner deg, vet du egentlig er respektert og oppfører deg etter brøkdelen av kulturens kotymer og regler, så der det jo litt lættis om man bryter de samme reglene som man i lang tid har trenet på å opprettholde…
    🙂 vet ikke om anarkister hadde blitt glade for å få knyttet en slik mentalitet opp til sin ideologi, men det er jo litt fristende…

  9. mittegetrom Says:

    Gjengivelsen din stemmer godt overens med mine inntrykk. Jeg har egentlig for lite peiling til å komme med flere teorier om det her med anarkisme! Kanskje er det også mange mennesker som er motstandere av autoritetene, men som først og fremst ønsker å skape og å leve i en subkultur med sine egne normer, mer enn å forandre samfunnet som helhet.

  10. kvinnekongen Says:

    Ja! Det tror jeg er en veldig god observasjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: