Om å plassere kreditt, der kreditt hører hjemme.

by

montana

Fire kvartaler oppover og ti år tilbake, drar min samboer i taxi ned til Oslo S.

Samboeren ble hentet på flyplassen i limosiner sammen med et knippe legendariske grafittikunstnere og kjørt til et slott i Heidelberg, Tyskland. Der skulle de være en uke for å produsere, nettverkes og styrkes. Montana produserer malingsspraybokser og vet å gjøre ære på kunstnere som vet å gjøre ære på Montana. Legender får knalle farger oppkalt etter sine høytflyvende kunstnernavn.

Hjemme på Løkka igjen. Min grafittikunstner skiller seg sterkt ut fra de hiphopmiljøene jeg er kjent med fra Oslo. Han snakker mye om rekruttering, opplæring av den yngre garde (megselv inkludert), så de skal forstå hva hip hop opprinnelig dreier seg om. Så de unge i sin tur kan tilføre noe vakkert og nytt til kulturen som ga dem et nedslagsfelt.

Samboerskapet dreier seg om å utveksle observasjoner og vyer. Skremmende lik en samtale ved kjøkkenbordet til Mille-Marie Treschow og Stein Erik Hagen, vil jeg tro. Fint var det.

Til frokost snakket vi vantro om ‘toys’ som kledde seg i gullkjeder og snakket om inntjening og våpen.

Til middag snakket vi om de sekteriske hodene som ikke engang gikk i dialog med resten av det som rørte seg i Oslos gater.

Til kvelds snakket vi om navlebeskuende Oslohoder og det lave utøvernivået som min supernovastjerne måtte forholde seg til dag ut og dag inn. Obsternasige drittunger, var de, som ikke respekterte de gamle. Vi snakket om en norsk karakter som dro på breakebattle i Tyskland og like gjerne battla en breakdancesuperstjerne med det ‘movet’ supersjernen selv en gang i tiden hadde utviklet. Skandale. Flaut. Respektløst.

Ble det sent nok diskuterte vi kjernen av det hele. At vi hip hopere har utviklet fire grener. MC’ing, DJ’ing, Breakdance og Grafitti. At disse grenene sammen og hver for seg er så fokusert og nyskapende at folk burde være glade for at disse ikke slipper inn på tilgrensende grener i OL og verdensutstillinger. Hip hop ville gjort rent bord.

Vi så for oss fremtiden bringe en liten b-boy til han og en liten b-girl til meg. Kidsa skulle få registrert HIP HOP som etnisk bakgrunn, for det burde nemlig være akseptert av FN som etnisitet. All ære til KRS-ONE.

Vi satt to streker under sannheten: Hip hop handler om to ting:  Kunnskap og kjærlighet.

Så om hip hop kulturen adopterer og transformerer inntrykk og spytter ut nye uttrykk gjennom bilder (graff), ord (dj’ing), samples (musikk) og fysisk form (break) – er litt av cluet å holde en viss kontroll over hvor vi henter, hvem vi skylder et nikk og rette kred der kred skal rettes. – Nok et felt hip hop er overlegen på og går akademia en høy gang.

I denne sammenheng har jeg tenkt å ta for meg det mest kjente materialet Michael Jack har tilført hiphopmusikken. Michael Jack har stor stjerne. Han ga oss moonwalk, robotdans, lockingfeber, hvitsokkaksept, magi og musikk. Så jeg kommer rett og slett til å kåre den låta jeg synes bruker orginalmaterialet på en enten nyskapende og orginal måte og det klassisk skoleeksempelet på hvordan ting skal gjøres..

Jeg maler og lytter. Resultatet kommer snart.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: