Verdiløs forskningsformidling

by

Barnehagebarn tjener mer

Jenter som gikk i barnehage på 1970- tallet, har høyere lønn i dag enn sine medsøstre. Tid i barnehage bidrar også til mindre lønnsforskjell mellom kjønnene i voksen alder, mener forskere.

www.aftenposten.no

Artikkelen i Aftenposten er et helt klassisk eksempel på irriterende forskningsformidling i media. Det finnes vel ikke den akademikeren som ville hevde at det er en direkte årsakssammenheng mellom barnehageplass og høy lønn?

–Vår undersøkelse viser at effekten av barnehageutbyggingen på lønn har vært særlig sterk for jenter, og da vil lønnsforskjellene i dag være mindre enn de ellers ville vært. Siden kvinner generelt har lavere lønn enn menn, stemmer dette også overens med tanken om at barnehager har spesielt gunstige konsekvenser for barn med dårligere utgangspunkt, sier stipendiat Tarjei Havnes ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP).

Umiddelbare tanker: Jenter som gikk i barnehage på 70- tallet (inkludert meg selv) vokste jo opp med den første generasjonen karrierekvinner som generell tendens i vårt samfunn. Disse jentene hadde antalkelig i stor grad familier med god inntekt (ofte to) og har gjennom hele livet hatt klare forventninger om at karriere er en naturlig del av et jenteliv. Jentene som hadde hjemmeværende mor ble jo konfrontert med enten et annet verdivalg eller en nødvendighet konsekvens av gitt livssituasjon.

Jeg setter like gjerne fram en hypotese om at denne gruppen 70-tallsjenter uten barnehage heller er en ganske polarisert gruppe. En liten gruppe som har klart seg veldig bra på grunn av at moren var hjemme som følge av et verdivalg og/eller ressursrik familie og en gruppe jenter hvor mor var hjemmeværende på grunn av få ressurser, som med stor sannsynlighet ikke har klart å kompensere for de i utgangspunktet fraværende ressursene.

Jeg vil altså vite: Har forskerne sjekket dagens 70-tallsjenters inntekt opp mot foreldrenes inntekt? Dersom det er korrelasjon mellom 70-talljentenes inntekt og foreldrenes inntektsnivå  er det jo plausibelt å tro at forskerne ikke har fått svar på om barnehager fører til høyere lønn (implisitt pga høyere stimuli), men at de har fått bekreftet at det er en sammenheng mellom foreldrenes inntekt og barns fremtidige inntekt. De ville i siste tilfelle (som jeg jo håper de har gjort, men journalisten har oversett) dobbeltsjekket opp mot klasseperspektivet, sosiale ulikheter og kulturelle føringer.

Men det stopper jo liksom ikke. Tarjei Havnes har gjennomført studien sammen med Magne Mogstad, tilknyttet Statistisk sentralbyrå. De har tatt utgangspunkt i ti barnekull fra 1967 til 1976. Jeg kan ikke under noen omstendigheter tro at disse mener ‘funnet’ er overførbart til dagens situasjon.

–Vi sammenligner barn fra kommuner der utbyggingen av barnehager var stor i årene 1976 til 1979, med barn fra steder der det var liten eller ingen utbygging disse årene, sier Havnes til forskningsmagasinet Apollon. Bladet kommer med en artikkel om temaet i neste uke.

Bilde 127

weasel = sleiping

Jeg synes forskerne toucher innpå noe interessant. For hva er spørsmålet?

Fører barnehager til økt stimuli som vil ha en positiv effekt senere i yrkeslivet?

Plausibel hypotese. Jeg vil anta at dette medfører riktighet i aller høyeste grad, hvis, og bare hvis, barnehagene er av god kvalitet. Men da må de jo sjekke jenter med klin lik bakgrunn, hvor det eneste som avviker er om de har gått i barnehage eller ikke. Det går ikke an å sjekke grunnleggende ulike områder med hensyn til industriell tetthet, kulturelle føringer og ulik barnehageøkonomi opp mot hverandre og få en genrell konklusjon ut i andre enden som kun sier noe om barnehager som variabelen!

Ut i fra mediaoppslaget ser det ut som om vi snakker et rent forskningsmessig bestillingsverk: Hvordan markedsføre barnehageutbygging som et nødvendig virkemiddel for å fremme integrering og likestilling. Lett gjennomskuelig. Jeg vil ha en forskning som er sannhetssøkende, ikke bestillingsverk som duser ut viktige mekanismer og tilslører viktige sammenhenger. Og jeg vil ha gjengivelser av forskningen i media som opprettholder disse ambisjonene.

–I dag er det først og fremst barn av foreldre med lav utdanning og barn med fremmedspråklig bakgrunn som ikke benytter barnehage. Siden dette er grupper som har vist seg å ha forholdsvis stort utbytte av tid i barnehage, er det grunn til å forvente at de positive effektene rapportert i Havnes og Mogstad er mindre enn hva som ville vært konsekvensene av ytterligere økning av barnehagetilbudet i dag, skriver utvalget.

(ha, ha) PS. De er derimot ikke sikre på at resultatene kan overføres til barnehage for barn under tre år.

PPS. Jeg håper som sagt det er noe med forskningsformidlingen som har knelet.

Iskwev har skrevet mer sobert om denne artikkelen her: Sannsynligvis foreldre, ikke barnehage.

2 kommentar to “Verdiløs forskningsformidling”

  1. Ondekvinner Says:

    Forskerne har altså i den grad det er mulig kontrollert for alle de tingene du etterspør. De har gjort dett med en veldig sofistikert vitenskaplig metode. Dette er solide saker! Se her http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/rege/article3098166.ece Eller enda bedre: Kikk litt på undersøkelsen slik den er framstilt i fordelingsutvalget. http://www.regjeringen.no/pages/2185274/PDFS/NOU200920090010000DDDPDFS.pdf (fra side 443)

    Jeg er jo begeistret for denne bloggen, men merker jeg blir helt svett av bloggere som avskriver forskning av høy kvalitet på basis av en avisartikkel. Hva med å sjekke fakta selv?

  2. kvinnekongen Says:

    Hei Ondekvinner!

    Takker for kommentar med relevante linker. Får ikke beskjed på e-post når kommentaren heftes i spamboksen, som den gjør når linkene er mange. Men dobbeltsjekket etter twitringen din.

    Jeg gikk jo ut i fra at det mest åpenbare var kontrollert for. Men det er nesten ikke uten unntak at dagsaviser formidler nye og interessante forskningarbeider på en mangelfull måte.

    Jeg vil gjerne sitte igjen med flere spørsmål etter å ha lest et slikt oppslag, men ikke med en irritert følelse av at de ikke har rapportert helt sentrale ting. Det er fullt ut mulig å referere til de viktigste metodiske hensynene uten at det blir for vanskelig eller for kjedelig.

    Så interessante utredninger som Fordelingsutvalget nå har kommet med fortjener god gjengivelse i media. Det siste jeg gjør er å ta de metodiske strategiene i en slik rapport for god fisk og man kan ikke forvente at alle skal lese de foreløpig 600 sidene.

    Men det skal jeg! Utredningen er printet ut i sin helhet og blir med meg hjem i kveld.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: