James C. Harris om Munch

by

Bharfot lusket forrige helg rundt på Munchmuseet og oberverte en gjeng som åpenbart hadde havnet på feil sted.

«Turister trodde de var på Zoologisk museum og ble skuffet da hundene og hestene var malt, og ikke utstoppet.»

Jeg fulgte tvittringene og lurte på om hun la merke til en liten hvithåret amerikaner blandt gjestene.

Denne hvithårede mannen er blandt dem som tror at vi nordkvinner- og menn er flasket opp på Munchs historie og kunst. Men veldig mange av oss må vel mer eller mindre åpenhjertig innrømme at vi kunne retwittret dette, dersom vi hadde vært i Bharfots sted:

«Ingen omvisninger idag, bare turister som håper jeg kan svare på spørsmålene deres. Burde kanskje lest en Munch-biografi?»

Bharfot på Twitter

Munch hvem?

Vi var jo på Munchmuseet med klassen husker jeg. En kvinne som helt tydelig var en profesjonell tåvipper vippet litt fram og tilbake og opp og ned mens hun pekte på maleriet av lille syke Sofie, Munchs søster, som dør av tuberkolose. Den profesjonelle tåvipperen var drivende dyktig og jeg husker enda mange av spørsmålene hun stilte, at hun påpekte den kvadratiske strukturen i bildet, kunstverkets uferdige uttrykk og folks forferdede reaksjon på Munchs uvørne visuelle uttrykk. Også ble jeg for første gang gjort oppmerksom på solskinnet som treffer det syke barnet i ansiktet og fikk følelsen av at jeg skjønte hva Munch ville fortelle meg. Og så ble jeg fascinert av tåvippingen igjen.

Tilbake til den lille hvithårede mannen som tuslet rundt på Munchmuseet i forrige uke. Når det kommer til kunst sier denne mannen, James C. Harris, at det er helt ufattelig hvor høy kvalitet et lite land som Norge har å vise til. Jeg vokste opp i en tid før Gro proklamerte at det var typisk norsk å være god. Vi var i en ‘state’ hvor vi fortsatt tilskrev andre land kultur. Epa og asfalt var liksom ikke helt bongo eller tyroll. Dessuten tilbrakte jeg mange av de samme årene i Grenland der folkesjela er litt sånn: «Å herregud det der kunne jo til å med mænnen min klårt og hæn klårær så vidt å skrive navnet sitt» om «Skrik» for eksempel. Jeg tror heller ikke Munch ble nevnt inngående i løpet av den tiden jeg tilbrakte på Forsøksgymnaset i Oslo. Munch burde være interessant nok for radikalerne, men.. gammelt nytt, kanskje?

Monch…? Munch! Ja, Munch, ja.

Men vi vet da noe…

Munch malte ikke kongeportretter, han malte noen kvinnekonger, han sluttet å male vakker natur, han var kommersiell, han klikka, han malte kvinner som hadde sex med dyr, han følte seg sviktet av kvinner, kunsten gjorde han bedre, han ble frisk, han malte traumer, han hentet fram mentale sider i seg selv, skyggesider av vanlige rare og skremmende mennesker og skremmende rare skjebner til yndige små, skjønne vesener.

James C. Harris var så vennlig at han holdt en presentasjon av sitt perspektiv på Munchs kunst forrige uke. Dette gjorde han for en samling mennesker som var tydelig tilbakeholdne med sin ganske åpenbare uvitenhet. Harris minnet om en ting jeg synes er ganske forklarende i forhold til Munchs verk: Munch malte det han hadde sett, ikke det han så. Om Munch sa dette for å fjerne seg fra realismens dogmer, så synes jeg dette er en inngangsbillett til hvordan bildene erfares. Mange av maleriene er som lukter som umiddelbart setter deg femten år tilbake i tid og du umiddelbart får tilgang til en helt annen tid og et annet sted, langt bak i hukommelsen, …et par sekunder.

Hvem James C. Harris er? Burde du ikke heller spørre hvem James C. Harris er gift med? Oop. Nå skal jeg ikke foregripe begivenhetenes gang.

Solen

Da Dalai Lama fikk sin nobels fredpris fikk han prisen foran ‘Solen‘ som henger i Universitetets aula. Jeg ønsker meg ‘Solen’. Har de det på IKEA?   Malt da Munch er hjemme og blitt frisk fra nervøst sammenbrudd. For Harris er dette synonymt med ‘recovery’.

Hatet Munch kvinner?

Munchs forhold til kvinner er mye diskutert. Hatet han dem? Hvordan forvalter han ‘kvinnen’ i sin kunst? Munch mistet sin mor og en søster før søsteren nådde voksen alder. I voksen alder følte Munch seg sveket av sine kvinner, sine elskerinner, og han levde i en tid da Kristianiabohemen sprengte samtlige moralske grenser – også i forhold til dagens normer. Alle disse erfaringene  har satt sitt preg på kunsten. Munch er dagens kvinnekonge. For om Munch hadde et ambivalent forhold til kvinner, så ble kvinner aldri gjort mindre, intellektet aldri fornærmet og kvinner ble nevnt i de store sammenhenger som: livet, kjærligheten og døden.

James C. Harris sitter i redaksjonen for Statenes mest prestisjefulle tidsskrift innen psykiatri. Der plukker han kunstverk og setter dem i sammenheng med psykiatrien. Ikke rart Munch troner høyt på hans liste av kvinnekonger. Artiklene til Harris er selvsagt velskrevne, strukturerte og svært innsiktsfulle.

Archives of General Psychiatry

Archives of General Psychiatry

Her er det lenket til de fire artiklene Harris har skrevet om Munchs kunstverk i ‘Archives of General Psychiatry’.

harris

James C. Harris

The Sun
Angst
Spring
Self-portrait After Spanish Flu

Utdrag James artikler i ‘Archives of General Psychiatry’

«He [Munch] wrote to his friend Jappe Nilssen:
The crunch had to come someday. . . . but when it did, it was fairly dramatic-after a trip to Sweden followed by four days in a mass of alcohol with Sigurd Mathiesen. I had a real blackout and also some minor form of heart attack, I believe. My brain had become damaged by my continual obsessions. I am having shock treatment and massage and I feel very well in the peaceful atmosphere here.1(p210)

He went on to write,

I was never mad . . . it was a web of events and intrigues, woven over many years, combined with the disappointments and the drinking that had resulted from them, which brought about my nervous breakdown.1(p210) . . . This time I have been given such a serious reminder that I will find the power to stay away from that poison.1(p212)

When his physician advised him to complete a series of drawings on his experiences in the realms of love,1(p211) Munch embarked on his lithographic fable, Alpha and Omega. These drawings may reflect the faithlessness of his first love, Emilie (Milly) Thaulow, who had lied to him, and events leading to the shooting in which he lost 2 joints of his left ring finger in a dispute with Tulla Larsen, which ended their tumultuous relationship. These 22 drawings illustrate his hatred of the woman who awakened his love, then betrayed him. When he kills the woman in the fable, her deformed face reverts to that of the woman he loved. At the end, he is killed by her half-animal children, the products of her unfaithfulness.»

The Sun

Anxiety (Angst)

«Munch felt that God should have averted these family disasters. He ultimately rejected traditional religion, initially adopting a philosophical view of life based on the Norwegian writer Hans Jaeger’s dictum of the primacy of personal experience. Jaeger was an anarchist who advocated an antibourgeois lifestyle of emancipation and freedom focused on sexual liberation, social equality, and the rejection of Christianity. Subsequently Munch, like SørenKierkegaard (The Concept of Anxiety; Fear and Trembling) and Henrik Ibsen, acknowledged anxiety as an existential problem. In later life, he carefully read Kierkegaard and spoke of the similarities in their views. Munch never mocked religion and strove, as hadVincent van Gogh and Paul Gauguin before him, to make his personal experiences and spiritual longing the focus of his art.3»

Angst

Men den virkelige kvinnekongen er konen! James sin altså. Fortsettelse følger.

Stikkord: ,

9 kommentar to “James C. Harris om Munch”

  1. fr.martinsen Says:

    Det var en veldig interessant post, takk for den. Og så ble jeg nysgjerrig på hvem kona til Harris er og prøvde å google det opp men det gikk ikke.

  2. kvinnekongen Says:

    Takk selv! Jeg trodde aldri noen skulle spørre. Det er en helt rå dame. Av samme kaliber som Eva Joly vil jeg si. Det er mitt siste hint og svaret i sin helhet kommer i nytt innlegg en av dagene. Kanskje allerede i morgen, hvis ikke mandagen tar knekken på meg😀 (Men hvorfor i alle dager skulle den gjøre det ?)

  3. Bharfot Says:

    En fantastisk post, så gøy at du lot deg inspirere! Men var han virkelig på museet forrige helg? Eller bruker du et lekkert skjønnlitterært grep?😉

    • kvinnekongen Says:

      Så hyggelig, Bharfot. Man kunne jo engste seg for at du skulle tro jeg var en stalker😉 Harris var der, banna bein! Tenkte jeg skulle twitre noe til deg om det, men med 140 tegn kan man jo ‘bare si så mye’.

  4. Prosalosa Says:

    Veldig interessant! Jeg gleder meg til fortsettelsen!

  5. kvinnekongen Says:

    Å, det høres bra ut! Jeg jobber med saken🙂

  6. Catherine D. DeAngelis « KVINNEKONGER Says:

    […] kan tenke meg Harris ruslet systematisk og rolig rundt i Munchmuseet med akkurat passe avmålt tid ved de fleste […]

  7. TaxiGudrun Says:

    Veldig interessant. Skal lese de to artiklene til Harris i morgen – og er svært spent på hvem som er kona hans. Tror definitivt ikke at Munch hatet kvinner, men ja, tror han følte seg truet av den moderne frigjorte kvinnen, hun som var Kristianiabohemens ideal.
    Glad for at jeg oppdaget denne bloggen🙂

  8. kvinnekongen Says:

    Hei TaxiGudrun!

    Jeg er også glad du oppdaget denne bloggen🙂

    Er enig med deg angående Munch og kvinner. Han følte seg nok litt bedratt og løyet for, kanskje. Og Vikas kvinner kunne kanskje sparke fra seg. Men ikke noen kvinnehater. Det er forresten lenket opp til fire av artiklene til Harris: The Sun, Angst, Spring og Spanish Flu-artikkelen. God lesing!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: