Grünerløkka okkupert: Retten til bydelen

by

28. november, 2008. Olav Ryes Plass

På vei for å levere min yngste sønn i barnehagen i dag snublet jeg over litt terrorpoliti, litt pønkere, litt kamerakvinns og en håndfull hyggelige naboer. Noen hadde forskanset seg inne i et nydelig kommunalt hus som i lang tid har stått tomt, uten noen annen funksjon enn å sakte men sikkert bli mer og mer trist og lei fordi ingen tar særlig godt vare på det, og fordi ingen forteller det daglig at det gjør en god jobb der det står, og tross all neglisjering er fortsatt ganske vakkert.

Vet du at det syder og oser av ukjente krefter i mange av vestens byer for tida? Vet du at kampen om byen faktisk begynner å renne over fra pønkernes okkuperte kvartaler og inn i de gatene som huser vanlige folk og som også begynner å se seg lei på markedets premisser og brutale ekskludering?

Byer er konsentrerte arealer av mennesker, veier og bygningsmasse. Byen er sentrert og vokser ut ifra gjenkjennbare sentraliseringsmekanismer. Kampen om byens arealer er derfor en kamp som ofte handler om verdifulle sentrumsnære områder. Denne kampen har sin egen historie, eller rettere sagt mange historier som ofte grenser til det absurde. Disse historiene blir sjeldent fortalt. Vi har ingen kultur som sørger for at vi bærer med oss fortellinger om hva som har skjedd med våre nabolag og hvilke krefter som har ført til den utviklingen vi har sett.

En sommer for noen år siden hadde vi en bakgårdsfest hos oss. En av naboene mine fortalte meg en historie fra da hans familie ble tvangsflyttet fra Vika. Vika var ved århundreskifte en ekte ghetto, med egen justis, hvor politiet ikke hadde innsyn eller innpass. Historien handlet om hvordan politiet stormet kvartalene midt på natta, jaget familiene ut i mørket, satt fyr på bygårdene og sendte kvinner, barn og menn i rene flyktningtog opp til Torshov der Oslos (egentlige) første drabantby lå klar for å innlosjere folket i nye leiligheter. Røverhistorie? Jeg har faktisk aldri sjekket det opp. Men det store spørsmålet er altså: Hvem har rett til byen? Bare de med penger? De med tilhørighet? De med muskler? De med penger og muskler? Det er i alle fall disse som kjemper mot hverandre til evig tid.

I Boston og New York vokser en ny type organisasjon seg sterkere for hver dag. Vanlige folk rotter seg sammen for å tilegne seg rettighetene til sine sentrale leiligheter. Leilighetsprisene skyter i været. Det handler ikke bare om markedsmekanismer i kjølevannet av krakket i boligmarkedet. Det handler om en tilspisset økonomisk situasjon, hvor kampen om inntjening er skjerpet maksimalt. Det har blitt et imperativ å få kastet ut så mange som mulig av de kommunale boligene. Det er nemlig ikke mulig å heve husleia i kommunale leiligheter før man skifter leietaker i disse byene. Så massive utkastelser er blitt en trend. De som kastes ut er ofte ressurssvake og ofte eldre mennesker som har bodd i byen hele sitt liv (tilknytning). De har ikke mulighet til å relokalisere seg innenfor byens tilspissede leiemarked. De nye urbane organisasjonene er organisert i tilknytning til ‘Right to the city’ bevegelsen. Og her er noe nytt av dagen, jeg har aldri hørt om noe liknende i denne skalaen! Organisasjonene holder oppsikt med utkastelsesprosessene. Når dagen for utkastelsen er kommet sender de ut muskelmenn som står vakt utenfor dørene til de som skal kastes ut og passer på at utkasterne ikke har nubbesjanse. Her står det ikke lenger om formaliteter eller kapital. Det står om muskelmasse.

Dette er litt av den videre konteksten disse pønkerne som tok seg inn i en tom bygning på Grünerløkka natt til 28. oktober opererer under. For meg er dette musikk og nydelig ungdom. Jeg er glad jeg bor på Grünerløkka. For på vei gjennom terrorpoliti, kommandobiler, pønkere fra inn- og utland og andre diverse husokkupanter, møtte jeg naboer som også var på vei med barna sine til skole og barnehage og ikke én person var furten eller forbanna på pønkerne. Det var en riktig så koselig stemning. Underforstått: ‘Skulle ønske det var oss, blunk, blunk.’

(Stopp salget av kommunale boliger!)

Stikkord: , , , , ,

5 kommentar to “Grünerløkka okkupert: Retten til bydelen”

  1. kvinnekongen Says:

    PS! For nå snart 40 år siden var det en massiv husokkupasjon der Markveiensenteret nå ligger. Bare 20 meter bortenfor gårsdagens aksjon. Den ikke så veldig spektakulære bygningen som nå huser Markveiensenteret var tidligere en vakker bygning som ble ansett som en arkitektonisk perle.

  2. Syltegeek Says:

    Nå blei jeg litt glad.

  3. den usynlige Says:

    du skulle ønske det var deg som bodde i den sopp-infiserte rønna?

  4. Viljar Says:

    Nok et bra innlegg! Du skriver med en sjeldent god stil, og jeg er for øvrig helt enig i det du sier i artikkelen!🙂

  5. kvinnekongen Says:

    Takker Viljar, det var veldig hyggelig!

    Syltegeek: at your service. Jeg lusket ned i går kveld og de var der fortsatt😉

    Den usynlige: Ikke akkurat bo, men å bli båret ut av to sterke, deilige, myndige paramilitære mannfolk, mens jeg skriker: ‘Dette er pøbelstreker!’

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: