Hana Makhmalbaf

by

Er du trøtt av skolen? Synes du den er full av klisjeer og halvsannheter? Har du lest læreplanen, men kjente ingen ilinger gjennom kroppen? Hana Makhmalbafs søster Samira hoppet av programmet da hun var 14 år. Hun sa til sin far at hun kunne lære alt av viktighet gjennom å studere film – om han ville lære henne. Hun må ha holdt en overbevisende tale, for Mohsen Makhmalbaf erklærte for sine tre barn: ‘Dersom dere har tenkt til å lære å lage film og vil at jeg skal være læremester, så må dere alle slutte skolen i dag. Jeg kan ikke lære dere i tre omganger. Det er nå eller aldri.’ I 2004 skriver ‘The independent’ at Makhmalbaffamilien får Coppolaklanen til å se ut som under-achievers. Hør så vakkert Samira snakker om sin far: «All of my childhood memories are mixed with scenes from the films my father made.» Jeg skal ikke ta for meg hver og en av familiemedlemmene. Men far Mohsen har en fantastisk historie bak seg og er en svært interessant person med stor grad av selvrefleksivitet som han også har latt komme til uttrykk gjennom filmen. Han har nå sagt seg ferdig som filmskaper og er nå gått over til å være en filmskaperskaper.

En av filmskaperne han har skapt er hans yngste datter Hana. Hun er født i 1988 og lagde sin første film da hun var 8 år, ‘The Day My Aunt Was ill’. Filmen fikk internasjonal anerkjennelse ved Locarno film festival i 1997. Da hun var 14 år mottok hun tre internasjonale priser for filmen ‘Joy of Madness’ en dokumentar om Afghanistan. Den hadde premiere på filmfestivalen i Venezia i 2003. 18 år gammel lagde hun sin første feature film, også fra Afghanistan. Jeg så den denne uka på Film fra Sør festivalen og kommer aldri til å glemme den.

www.makhmalbaf.com

Buddha Collapsed out of Shame

Bakthay

Bakthay

Hana Makhmalbaf var i Oslo for å presentere denne filmen i forrige uke. Filmen handler om lille Bakthay som inspirert av nabogutten bestemmer seg for å gå til skolen for å lære å lese. På veien må hun takle morens likegyldighet, skaffe penger til å kjøpe en kladdebok, finne veien til skolen og bli konfrontert av en mangetallig guttegjeng som går altfor langt i sin skremmende voldelige krigslek. Bakthays reise presenterer mange referanser til post-talibanske Afghanistan og de utfordringene som folket og landet står overfor. Som Hana forklarte: Folket må la sjelen dø for å kunne kunne gå inn i en ny tid med nytt innhold.

I introduksjonen før filmen hadde Hana en oppfordring til publikum om å respektere den lidelsen filmen skulle speile. Hm.. det var merkelig, tenkte jeg, men jeg ante at det lå en dissonans mellom filmens uttrykk og den bunnløse terroren dette folket har opplevd og bærer med seg i sine kropper hver eneste dag. Og ganske riktig. Det var nødvendig med en påminnelse av det konkrete blodbadet disse barna har vært vitne til. For ved punktet hvor lille Bakthay står til livet i sin egen grav, gravd av gutter fullstendig oppslukt i sin voldelige lek, tenker man at guttene ikke ville våge å kaste. Men hvorfor skulle de gi seg? Det disse barna har sett, opplevd og lært har gitt dem all grunn til å steine lille Bakthay som i leken er definert som en vantroende, en hedning og en ‘amerikan’. Guttene vet at for å stikke seg fram og klare seg i den verden de er kjent med, må man hevde sin rett gjennom vold, vold og atter vold. I denne filmen klarer Hana og fange barnas verden som noe seperat men uløselig sammenvevd den voksne verden. Barna er allerede oss. Som S. Aitken sier. «Children are human-beings, not human-becomings.» De ser hva vi gjør og gjør i samme stund som vi gjør.

Tittelen ‘Buddha collapsed out of shame’ har Hana stjålet fra sin far. Da Taliban skøyt ned de enorme Buddhastatuene i Bamian var farens kommentar at til og med sjelløs materie kan kollapse i skam over de lidelsene folk kan påføre hverandre. Gjennom hele filmen er det likevel et lite vesen som holder hodet høyt og som med rent hjerte og stort mot beveger seg i riktig retning. Lille Bakthay representerer med sin målrettede reise et trassig håp for Afghanistans framtid.

Bakhtay (Nikbakht Noruz)

Bakhtay (Nikbakht Noruz)

Buddha Collapsed out of Shame

Buddha Collapsed out of Shame

Buddha Collapsed out of Shame

Buddha Collapsed out of Shame

Buddha Collapsed out of Shame

Stikkord: , , , , , , ,

3 kommentar to “Hana Makhmalbaf”

  1. Prisvinnerne (Film fra Sør) « Bharfot Says:

    […] En helt annen (og positiv) opplevelse av Buddha Collapsed Out of Shame kan finnes på bloggen Kvinnekonger, og jeg gir dere et kort sitat: «Far Mohsen har nå sagt seg ferdig som filmskaper og er gått […]

  2. Hjorthen Says:

    Ja, nå har jeg bestilt Buddha Collapsed…på DVD, bare på grunn av denne posten, så om den er døll så blir det å kreve pengene tilbake.

  3. kvinnekongen Says:

    Absolutt penga tilbake garanti! Jeg skal ikke avsløre flere tanker om filmen, nå. Jeg kan vel regne med at du rapporterer tilbake, nå som det står om kong kapital🙂 Jeg gleder meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: