Krakk

by

Det er sjeldent Kvinnekongen aktualiserer seg. Men her er altså en post om dagens situasjon, godt forankret i hverdagslivets sus og dus selvfølgelig. Det får da være måte på. Årsaken til hvorfor kvinnekongen har valgt å synkronisere seg opp mot dagsaktuelle snakkiser, er at jeg tror jeg har en nyhet, en hotspot eller som vi sier på Løkka: Jeg har et ‘sjof.’

Jeg må spole tilbake et par dager, ta en kjapp en i klasserommet før jeg på uovertruffen måte plasserer deg midt blandt de våkne og velkledde blandt oss, godt rustet til å møte framtidens fryktede fallitterklæring.

Vi satt og spiste frokost og et av tidens favorittemaer er økonomisk historie og den finansielle krisen vi står midt oppe i. Min venninne er svært opprørt over DC’s redningspakke og før vi vet ordet av det diskuterer vi kondratieffbølger, selvoppfyllende profeti, statistiske filtere, sosialøkonomi, vi namedropper Marx og Smith og vi stiller selvsagt spørsmålet om hvorfor den politiske venstresiden ikke vinner oppslutning i tider hvor kapitalens menn ikke selv skjønner sitt eget spill og kaster inn håndkleet, selv om vi vet, vi vet, at tider som dette kommer. Siden begynnelsen på vårt finansielle regime har vi, på tross av en oppadgående kurve, opplevd jevnlige krakk som fører til dype konsekvenser for samfunnet generelt.

Men selv om venstresida ikke trommer gatelangs med røde bannere, er den politiske finansielle debatten mye lettere på øre nå, enn den var på nittitallet. Høyresidas retorikk er sandblåst for intervensjonskritikk. Frp er ute etter en mer tydelig og handlekraftig finansminister, Bush er ute med en redningspakke som øker for hver dag og den absurde ideen om amerikansk statlig overtakelse av amerikanske banker er på trappene. Borte er den markedsliberalistiske kjepphøye ‘markedet vet best’ retorikken. Borte er diskusjoner med mennesker som mener at menneskets kjøpekraft er tuftet på det rasjonelle mennskets fullstendige tilgang til all informasjon. Disse menneskene står nå fram som dinosaurene de alltid har vært. For de av dere som kjøpte den markedsliberalistiske pakka: Dere er nå vitne til tidenes ran. Det er ikke pent å si ‘hva var det vi sa’, men serriøst: ‘Hva var det vi sa?’ Og nå er du altså vitne til at dette liberalistpreiket som tidligere handlet om å gi deg mer frihet og handlerom, faktisk handler om kun en ting: Overføring av penger til de av oss som er de sterkeste forhandlerne og som allerede sitter på mesteparten av de finansielle ressursene. Slik har spillet i kulissene der de virkelige aktørene har lagt sine strategier blitt spilt ut: ‘Hvis, og bare hvis, spillet skulle ramme sine egne ingeniører, den dagen det ikke er Ali som har problemer med å betale sine lån, men American International Group: Dét er dagen vi intervenerer! Dét er den dagen staten blir permabel, løsningsorientert, tilrettelegger, forsørgende og retningsgivende.’ Skjønner du? Markedets usynlige hånd… Hva skal man si til sånt humbug?

Men altså fra meg til deg: Pengene er ikke borte. Min syvåring er smertelig bevisst denne metafysiske sannheten: Ingenting blir borte, det transcenderer, skifter form, skifter farge, skifter lukt og egenskaper, men ingenting blir borte. Aldri. Så hvor er pengene? La oss ikke stå fast ved å prøve å finne svaret med det samme. Spørsmålet er egentlig viktigere enn svaret. I alle fall for oss som foreløpig slipper å bytte ut bolig med telt. Det er klart dette er alvorlig, så vi er åpne for intervensjon. Vi er det, alle sammen. Ingen har lyst til å tapetsere veggene med hundrelapper og bruke masterkortet til mellomleggspapir. Når det tjener til at likviditetskriser løses, skvetne toppsjefer får beholde bilparken sin og vi kan slette noen finansielle innovasjoner som viste seg å være en klamp om foten, så kom rett inn, do your thing, Bush, give us free!

Ok, heng med her nå. Vi er ikke kommet til droppet enda. Det var altså en fin start på dagen. Vi fikk satt ord på mye, min venninne og jeg, men likevel har denne samtalen fyllt meg med en underlig følelse av å ikke være tilfredsstilt. Hva manglet? Hva var det vi ikke fikk øye på i denne konteksten?

Vi har absolutt fulgt med i timen. Vi vet at vår oppgave er å gå inn i vår tid og makte å se bak de uttrykte verdiene. OK. Trekk pusten, Ooohm, fokuser, gjenta ressonementet: Vi står ovenfor et ‘heist’. Amerikanske skattebetalere må betale for spekulanter og topplederes manglende gangsyn. Den høye prislappen kan føre til en langvarig nedgangstid, folk mister hus og hjem, familier kommer til å slite resten av sin eksistens for å jevne ut underskuddet. USA låner 760 milliarder av Kina og Russland kjøper Island. Vi vet hva dette innebærer:

Whele is the money, honey?

Et markant skifte, nye stormakter vil holde i kortene. Så, plutselig fallt det ned i hodet mitt: ‘The shock doctrine’ kommer som regel i følge med en Ole Lukkøye! Stedløs kapital og profittens imperativ er jo strengt tatt ikke vårt bord, men vi trenger noe for å stilne vårt sug etter utbytte. Og det kommer, mine kvinner, det har vi sett både i forbindelse med krakket i 1929 og Stagflasjonen i 1970. Det drypper alltid på klokkeren, som man sier.

På 30-tallet skjedde følgende: Staten subsidierte kino på folket. Kino var noe forholdvis nytt og veldig eksklusivt, men så kunne plutselig den arbeidsledige, spritsupende familiefaren slenge seg ned i en kinostol som om han var en konge og drømme seg bort. Ahhh. Kinoindustrien vokste og ble allkvinnseie. Vel mange kvinner slet nok hjemme. Men i slike kriser hvor 1/4 del av befolkningen går arbeidsløse, da er det viktig å passifisere ung urban testosteron som lett kan klumpe seg sammen og forlange forandring i skjønn forening. Så kino ble nær sagt gratis. Flaks! Og i 1970, hva gjorde man da for å stagge massene? Jo CIA kjørte kokain inn i fattige urbane områdene. KRS-One var der, han kan fortelle deg om det:

http://www.youtube.com/watch?v=YMtTuPrCwL4

Kino til folket, kokain til folket. Vi ble avhengige. Kino er fortsatt fint og businessen blomstrer. Kokain har fått et frynsete rykte etterhvert, men jeg tror det ryker av forretningene der også.

Spørsmålet er mine kvinner: Hva har de store gutta på lager nå? Noe avhengighetsdannende? Jeg håper det. Noe rusende? Garantert. Hva vil dere ha? What tickles your fancy?

Stikkord: , , , , , , , , ,

16 kommentar to “Krakk”

  1. Imelda Says:

    En benk er en krakk, og en krakk er fortsatt en krakk.

  2. kvinnekongen Says:

    Freeze! Rock! Freeze! Rock! Freeze! Rock! Freeze! Rock!
    Raah! Blow! Don’t do it!!

  3. rullerusk Says:

    Fantastisk innlegg i økonomidebatten dette her.
    Jeg tror smågodt penslet med heroin og full fart på bredbånd som pumper uendelig med episoder av Desperate Housewives og The O.C inn på alles pc’er ville holdt folket i ro ganske lenge.

    Personlig ønsker jeg meg rødvin til en femmer og Arcade Fire som husband på Mir for at jeg skal glemme at renta truer med å kaste meg ut av leiligheten min.

  4. Mona Says:

    Hurra! Strålende innlegg, superbra! Bortsett fra en ting, jeg er da ikke «oppgitt» som en kjerrring, jeg er sinna som en tyrk!
    Og hva som tikler fancien min..? Jeg veit ikke helt enda. Men er åpen for forslag, hører dere!
    For å si det som en smart sjuåring jeg kjenner – jeg GLEEEDER meg!

  5. vaarloek Says:

    arcade fire som husband på mir … øynene mine fylles med en våt, saltholdig væske ved tanken på noe så vakkert.

    og hurra, for et forrykende innlegg! jeg venter i spenning. jeg utdanner meg to til arbeidsledighet, evt en framtid som kassadame med studielån, så noe må de for fan meg gi meg. dop meg ned!

  6. Virrvarr Says:

    Konge!

  7. Bjørn Stærk Says:

    «Borte er den markedsliberalistiske kjepphøye ‘markedet vet best’ retorikken. Borte er diskusjoner med mennesker som mener at menneskets kjøpekraft er tuftet på det rasjonelle mennskets fullstendige tilgang til all informasjon. Disse mennskene står nå fram som dinosaurene de alltid har vært.»

    Ja det er jo absolutt lov å drømme. 😉 Mens du venter på at markedsliberalister skal innse at den eneste måten å unngå risikable investeringer i finansverdenen på er offentlige monopoler, subsidier til hjørnestensbedrifter, og pris- og lønnskontroll, så er det et par områder innen dinosaurenes verdensbilde det kan være interessant å lære mer om.

    Ett er behavioral economics, hvor man har byttet ut illusjonen om rasjonelle aktører med et mer realistisk bilde som anerkjenner det irrasjonelle.

    Et annet er ideene til Friedrich Hayek, som handler om hvorfor det tvert imot er mangelen på total informasjon som gjør at sentralisert styring av økonomien ikke er mulig. The Constitution of Liberty er en fin bok, som (i likhet med Adam Smith’s Wealth of Nations) vil overraske mange med hvor kompatibel den er med mange sosialdemokratiske ideer.

    En langt kortere bok som også er sterkt å anbefale er Economics in One Lesson, som du kan lese på web. Den handler om problemet med skjulte konsekvenser av velmente handlinger. (Det er altså ikke noe galt å gjøre ting med gode hensikter, men det er viktig å ha oversikt over konsekvensene.)

    Jeg ber deg ikke om å sette deg inn i dette fordi jeg ønsker å «overbevise» deg om noe som helst, men det vil gi et mer nøyaktig bilde av fienden. Irriterer du deg i blant over hvordan høyresiden bruker «sosialister» som merkelapp på alt til venstre for Høyre? Ordbruken din her er like uklar.

    Ellers vil jeg påpeke at rike mennesker og store firmaer sjelden er spesielt glade i markedsliberale ideer. De er for når de er på vei opp, og mot når de er på vei ned, som vi ser i disse dager. Da roper de på hjelp, og vil ha staten inn for å kjøpe og subsidiere. Det er de _små_ firmaene som tjener mest på fri konkurranse, ikke gigantene, og det er _du_ som tjener mest på frihandel, ikke milliardærene.

  8. Undre Says:

    Hur bra som helst!

    Men lærer verden?

    Neppe.

  9. kvinnekongen Says:

    Til Bjørn Stærk

    Hallå på ræ, velkommen og takk for litt motstand her. Jeg setter pris på din respons og jeg skal til og med svare litte grann ;-)-.

    ”Ellers vil jeg påpeke at rike mennesker og store firmaer sjelden er spesielt glade i markedsliberale ideer. De er for når de er på vei opp, og mot når de er på vei ned, som vi ser i disse dager. Da roper de på hjelp, og vil ha staten inn for å kjøpe og subsidiere. ”

    Dette er et godt poeng, jeg roper hurra. Men her faller resonnementet ditt i fisk:

    ”Det er de _små_ firmaene som tjener mest på fri konkurranse, ikke gigantene, og det er _du_ som tjener mest på frihandel, ikke milliardærene.”

    Du kan ikke argumentere som om ’fri konkurranse’ er noe som skjer i et lukket system. Fri konkurranse oppfører seg forskjellig fra sted til sted og gjennom tid. Men følg med framover, så skal vi se om det er Nestlé, eller Alpakkaull AS som får betalingsproblemer.

    En viktig del av min argumentasjon er at vi aldri har hatt fri konkurranse. Man kan hylle Smith og Hayek alt man makter, men vi vet alle sammen at disse strategiene er like reelle som marxistisk planøkonomi. Det er den markedsliberalistiske ideologiske offensiven som nå rakner i sammenføyningene. Den markedsliberalistiske ideologien er nå avslørt for allmennheten som kun et vikarierende motiv for grådig allokering av handelsfortrinn, korrupsjon og finansielle snarveier.

    Jeg har en god slump med vekttall i økonomisk historie. Nok til å vite at jeg har lest altfor mye om Friedrich von Hayek, Milton Friedmann og dems like, som det er. Eller kanskje jeg bør friske opp som god høstunderholdning. Hayek fikk sin første jobb i Chile da CIA hadde hjulpet fram Pinochet. Massive dereguleringer og privatiseringer skapte noen endringer som ikke alle ønsket velkomne. Og den arven disse gutta representerer i forhold til USAIDs intensiver i U-land og effekten verdensbankens SAPprogrammer fikk i Afrika får ikke mine tær til å krølle seg.

    Men, god stemning, tilbake til dop og passifisering!

  10. Bjørn Stærk Says:

    «Fri konkurranse oppfører seg forskjellig fra sted til sted og gjennom tid. Men følg med framover, så skal vi se om det er Nestlé, eller Alpakkaull AS som får betalingsproblemer.»

    I krise er det de små det går ut over. De store har mektige venner, og de mektige vennene har velgere å ta hensyn til. Da blir det gjerne «vi er så viktige for økonomien at vi bør beskyttes mot markedet!» Jeg skal ikke mene noe om hvordan man kommer seg ut av krisen man er i nå, men det sier seg selv at de som ligger best an for en statlig redningsaksjon er de som har sjefer som er bestekompis med sentralbankledelsen. Det kan hende at det er lurt å redde dem allikevel, men det skader iallefall ikke med gode kontakter i tillegg. Ellers ser vi mye av dette når det ikke er krise også, da er det gjerne noen som skal beskyttes mot utenlandsk konkurranse, og da gjelder nok de samme reglene for hvem som blir hørt.

    «Man kan hylle Smith og Hayek alt man makter, men vi vet alle sammen at disse strategiene er like reelle som marxistisk planøkonomi.»

    Det er et stykke mellom teori og virkelighet, men det er nok langt mindre enn det var i forhold til marxistisk planøkonomi, spesielt når vi snakker om Adam Smith, (som ikke var en laissez-faire liberalist). Det er f.eks. vanskelig å komme vekk fra Smiths ideer om arbeidsdeling, (beskrevet så godt i I, Pencil), mens knapt det eneste som har overlevd av marxismen er sterkt nedtonete idealer om statens ansvar for vanlige menneskers velferd. Hva bruker man i dag marxistisk teori til? Smith-nedstammet økonomisk teori er et aktivt fagfelt, riktignok langt fra å ha full forståelse, og langt fra å ha så sterke meninger om økonomisk politikk som liberalister vil ha det til, men der finnes det kunnskap. Kunnskap alle er nødt til å forholde seg til når de vil påvirke verden, enten de prioriterer vekst eller likhet høyest.

    «Den markedsliberalistiske ideologien er nå avslørt for allmennheten som kun et vikarierende motiv for grådig allokering av handelsfortrinn, korrupsjon og finansielle snarveier.»

    Hvis det at et firma bruker markedsliberalisme som ideologisk skalkeskjul når det passer dem best betyr at markedsliberalisme er skadelig, og de så senere bruker sosialisme som skalkeskjul når vinden snur og det passer bedre, sier ikke det da det samme om sosialistiske ideer? Men sannheten er jo at en ide ikke blir feil bare fordi noen finner det opportunt å late som om de tror på den.

    «Hayek fikk sin første jobb i Chile da CIA hadde hjulpet fram Pinochet. Massive dereguleringer og privatiseringer skapte noen endringer som ikke alle ønsket velkomne.»

    Koblingen din her gikk altså fra Hayeks ideer til Pinochet? Snedig. Men poenget mitt var altså at din påstand om at markedsliberalisme handler om det «rasjonelle menneskets fullstendige tilgang til all informasjon» er en misforståelse. Det er riktignok mange økonomer som tar forutsetninger om dette for å forenkle teoriene sine, noe som gjør at de overvurderer stabiliteten i et marked. (Nassim Nicholas Taleb er en kritiker av dette, som bl.a. har påpekt at i henhold til modeller som ofte brukes i finansverdenen er kriser som den vi er inne i nå nærmest umulige, og allikevel skjer de støtt og stadig.) Men for sentrale liberale tenkere som Hayek så er det stikk motsatt: Mangelen på total informasjon gjør det nødvendig å desentralisere økonomiske beslutninger. Fra dette perspektivet blir frie priser en form for informasjon, og statlig inngripen i form av f.eks. priskontroll blir en måte å trekke bind foran øynene sine.

    Det gir som oftest lite mening å diskutere «hvilken side som har rett» når det gjelder økonomiske politikk, men jeg tror mange på begge sider hadde hatt nytte av å ha en bedre forståelse av motparten. For hvordan kan du ellers vite at de tar feil, hvis du ikke vet hva de står for? Arven etter Adam Smith er variert, (og langt ifra så inkompatibel med sosialistiske idealer som mange på venstresiden tror.)

  11. Viljar Says:

    Ahhh, dette innlegget gjorde godt. Jeg leste selv for en tid tilbake siste boka til Naomi Klein. Nå skal man jo som kjent ikke ta alt for god fisk, men det rammelet som foregår i finnansektoren nå om da’n «fits the profile» så vanvittig bra. Så kan man lure da; Hva kommer nå? LEKESTUE!

  12. Milton Marx Says:

    Blir ikke dette litt for enkelt da? De snille intetanende folkene som bare var så heldige at boligen deres tredoblet seg i verdi i løpet av ti år – enten de nå var sosialister høyreorienterte; de bare så det skje uten å tenke over det? Oi, jeg er blitt rik! Så pussig! Ringte det ingen bjeller?

    Jeg kjenner noen som var nødt til å selge en kåk akkurat når bobla var på topp – i august i fjor. Da de etter salget sa at de var glad for å få det gjort, fordi markedet ikke så for fra ut fremover, var det ikke akkurat medfølelse som vanket. Naboene blir ikke noe glad i deg når du forteller at boligverdiene deres baserer seg på en irrasjonell boble, og at de kommer til å falle i fisk. Folk liker å være rike, de liker å ha drevet det til noe i livet – om enn de ikke har gjort annet enn å kjøpe seg en bolig. Da skal ikke en nesevis dass komme og fortelle at det bare er kortvarig juks!

    Det jeg mener å si, er at det mildt sagt er naivt å se denne krisen som et resultat av de onde kapitalistenes gjerninger. Den hadde aldri inntruffet dersom «de gode» – uansett politisk overbevisning – hadde sagt fra om at noe var galt. Så de ikke at noe var snodig når de kunne bo gratis, og få ny bil og nytt kjøkken, bare ved å låne opp på huset?

    Hvor har fagbevegelsen vært i dette? Har de ropt på høyere renter i de siste årene? Har sosialistene ropt på høyere renter? De eneste som har antydet noe i den retning, er et par sjeføkonomer og noen næringslivsjournalister. Har vi sett noe fra den rødgrønne regjeringa om at rente burde opp for noen år siden? De som har gledet seg over bobla, og de som ikke har turt å bremse den, av frykt for å miste velgere, har alle et ansvar for ulykken på nasjonalt plan. (Det skulle jo ellers være bære lækkert for en finansminister fra SV).

    Sånn er det vel egentlig også i USA? Jo da, vi har fått med oss at demokratene har vært mot Irak-krigen, og mot Guantanamo og så videre, men har vi fått med oss at de har skreket opp om at landets boligsektor var på ville veier? Jeg tror faktisk ikke at de så det, men om enn de hadde sett det, hadde det neppe vært noe stort sjakktrekk å skrike opp.

    Pakkinga av lån og videresalget i stadig mer sofistikerte derivater baserte seg jo på samme forutsetning: markedet skulle fortsette opp i all overskuelig fremtid.

    Folk som nå må gå fra hus og hjem, visste vel i de aller fleste tilfeller ene allerede på kjøpstidspunktet at de spekulerte i stigende priser. Men nå er de ofre. Finansfolkene som pakket møkkalån …. De ville kunne ha fortsatt med det, uten at noen hadde protestert, dersom det forbannede eiendomsmarkedet ikke hadde gått surt.

    Blir det ikke litt for enkelt å fremstille den ene som offer, og den andre som kjeltring, når begge parter har havnet i suppa pga. at de tok feil om den samme forutsetningen?

    Denne krisen kommer først og fremst som følge av menneskets egenskaper. Det trekkes mot de enkle løsningene, mot det behagelige, og frastøtes av ubehaget. Den eneste måten man kan legge hele skylda på de vemmelige kapitalistene med feite sigarer og flosshatt, er jo ved at man utroper resten av bunchen – politikere, opposisjonspolitikere, boligeiere, utkastede boligeiere etc. – til idioter. Det er kort og godt den samme sviktende forutsetningen som gjør arbeider A til offer som gjør banksjef B til kjeltring.

    Er denne analysen riktig? Ja, jeg tror det – men så er jo også etterpåklokskap en eksakt vitenskap.

  13. kvinnekongen Says:

    Jeg takker for innleggene så langt! Milton Marx og Bjørn Stærk sine kommentarer er gjennomtenkte innlegg som spisser temaene rundt markedsliberalismens status quo i teori og praksis. Videre reises spørsmål om maktperspektivet i ’Krakkteksten’ er en noe naiv analyse og om det finansielle hendelsesforløpet i det hele tatt kan måles ut ifra verdier som gode og onde krefter.

    De siste hendelsene i det globale finansregimet har jaget den markedsliberalistiske diskursen fra siste skanse er min påstand. Markedsliberalisme har nytt godt av et ideologisk hegemoni i 30 år og USA har lenge vært en stormakt som har benyttet sin maktposisjon til å tvinge denne ideologien på andre land. Dette har skjedd gjennom kupp, korrupsjon og finansielle frijkøp av gjeldstyngede regiemer. Listen er lang over områder som har fått smake dereguleringer instruert fra Washington gjennom Verdensbanken og WTO. Chile, Panama, Nicaragua, Zimbabwe Afghanistan, ja, det er bare å liste opp brutale overgrep mot svakere nasjoner. Dette har skjedd gjennom en eiendommelig (eurosentristisk) misjonskultur om at demokrati henger sammen med markedsliberalisme. Å åpne et underutvikla marked, dvs et marked utvikla for nasjonal målestokk – men internasjonalt underprisa, for pengesterke utenlandsinvestorer har ført til en gigantisk ressursoverføring fra hender i sør til hender i nord.

    Spørsmål: Hvor mange bønder på verdensbasis har mistet jorden sin til store transnasjonale selskaper som følge av markedsliberalistiske strategier? Hvilke miljøproblemer ser vi som følge av disse endringene i eierskap og produksjon? Hva har skjedd med bøndene, hvor bor de og hva lever de av? Hvordan oppfører disse TNS’ene seg som på bakgrunn i store deler av Latin Amerika, Asia og Afrika? Hvordan oppfører selskapene seg i forhold til sine nasjonale verter? Respekterer de lovgivende organer? Er disse transnasjonale selskapene pådrivere for de produksjonsmessige betingelsene vi i nord, gjennom 50 år, har tvunget igjennom som tilgjengelig helsevesen, miljøsikkerhet og sivile rettigheter? Gir disse TNS’ene noe tilbake i forhold til teknologioverføring? En kan jo spørre seg hvorfor patentavtalen ble introdusert i WTO. Det uttalte målet med WTO er å redusere handelsbarrierer. Patentavtalen gir monopolrettigheter – til og med «diskriminerende monopolrettigheter» der patent-eieren kan bestemme importør, forhandler og pris i hvert enkelt medlemsland og således maksimere sin profitt i det enkelte land. (En grunn til at prisen på AIDS medisiner i Sør Afrika kunne holdes mye høyere enn i Norge). Make of it what you will – men jeg lukter fugl.

    Milton Marx: ”Det jeg mener å si, er at det mildt sagt er naivt å se denne krisen som et resultat av de onde kapitalistenes gjerninger. Den hadde aldri inntruffet dersom “de gode” – uansett politisk overbevisning – hadde sagt fra om at noe var galt. Så de ikke at noe var snodig når de kunne bo gratis, og få ny bil og nytt kjøkken, bare ved å låne opp på huset?”

    På 80-tallet var dette kanskje en reel problemstilling i Norge. I dag er det ikke et generelt problem at Kari har lånt 2 mill til en cabincruiser på en leilighet som gikk fra 3 mill til 1,8 mill på under en måned. Her i Norge har vi slitt med høye boligpriser i nesten ti år. Det er de som etablerte seg som førstehjemskjøpere i denne perioden vi nå burde ha sympati med når renta stiger over smertegrensa.

    Kan dere huske tilbake til de rødgrønnes maktovertakelse? Jeg hadde faktisk aldri trodd at Jagland med crew måtte kysse så mye rompe i Washington som de måtte. Men her var det nødvendig med nøytidig artikulert presisjon hva kommer til hvor langt til venstre man faktisk befant seg, hvordan man stilte seg i forhold til krigsdeltakelse og selvfølgelig at det ikke var noen tvil om hvor lojaliteten blant regjeringen lå. Jeg syntes dette var interessant. I tråd med markedsliberalismens frammarsj hadde man jo begynt å stille spørsmål til nasjonalstatens framtidige skjebne. Diskursfeltet som var knyttet til den såkalt ’uthulingen av nasjonalstaten’ ble til dels latterliggjort av antiglobaliseringsaktivister, men fenomenet tjente som et interessant punkt hvor teoretikere hamret løs, plukket fra hverandre og rekonstruerte samtidens maktstrukturer. I lys av de siste årene har vi i Norge sett en ny giv og stolthet i begrepet ’handlekraftig regjering’. Lenge var idealet en regjering som katalysator for næringslivet – en tilrettelegger. Men det er kanskje ikke dumt med en regjering som har høyere ambisjoner. Som tør øke bistandsprosenten i en tid hvor bistandsfenomenet er oppe til diskursjon. Små ting – varmer mitt hjerte. Men det er i det store bilde små ting, og mest antakelig mer retorikk enn i praksis. Det konstruerte ideologiske hegemoniet rundt det nyliberale prosjektet på 1980- og 1990-tallet, og ikke minst den nyliberalistiske globale spredningen og konsolideringen – fra høyrebølgen til sosialdemokratiets tredje vei i vesten, via strukturtilpasningsprogrammer i Sør og sjokkterapi i de tidligere østblokkstatene, og ikke minst den karakteristiske kinesiske nyliberalismen er en pågående strategi som den diskursive avkledningen ikke makter å endre i seg selv.

    Hva gjelder marxistisk teori, så er det heller ikke et felt som har stått stille. David Harvey er av mange interessante teoretikere. Hans tolkning baserer seg på antagelsen om tre separate kapitalkretsløp, ett for produksjon, ett for fast eiendom og ett for rammebetingelser, som avlaster hverandre i det ustanselige tilløpet til sektoriell overakkumulasjon (Harvey 1985, 1999, 2003). Dette gir seg ifølge Harvey utslag på ulike måter, bl.a. ved at bygningsmassen i byer må ses som en funksjon av kapitalismens behov som system, idet investeringer i bygningsmassen (kretsløpet for fast eiendom) reguleres av tilstanden i de andre kretsløpene, eller ved den kapitalistiske sektorens ekspansive tendens utover omverdenen som løsning på overakkumulasjon og mangel på lønnsomme investeringsmuligheter på hjemmemarkedet. Sjekk ut denne linken, så skal bestefar lære deg litt om hvordan verden er skrudd sammen: http://davidharvey.org/

    Å snakke om gode og onde krefter i denne forbindelse kan være naivt, det er jeg enig i. Eventuelt ganske kult. Når det kommer til dette temaet har jeg et klart avgrensings- og begrensningsproblem. Jeg kan spikke på denne pinnen til evig tid.

    Et kjennertegn på evnen til å mentalt modnes som en god vin i løpet av vår tid, kjennetegnes av en økende evne til å nyansere utover det å se verden i svart/hvitt og godt/ondt. Enig med Milton Marx. Disse dualismene ble nok ikke konkret satt opp i den opprinnelige posten, men jeg ser at dette budskapet skinner igjennom, spesielt til de som opererer ut ifra et annet perspektiv enn meg selv. Jeg må likevel stå fast ved én ting:

    Dersom vi var nødt til å se oss rundt og sortere mellom det gode og det onde, så håper jeg at flere enn meg ser det samme som meg. Markedsliberalisme + demokrati er ikke (nødvendigvis) sant. Kapital er det samme som makt. Derfor betyr en konsentrasjon av disse to en trussel for demokratiet.

    Det er i det godes hensikt å avkle verdens maktoligarki som forfordeler verdens ressurser på en grotesk måte. Det er i det godes hensikt å redistribuere kapital og ressurser slik at alle kan spise seg mette, ha medbestemmelsesrett, være varme og ha håp om en innholdsrik framtid.

    Naivist? Ja visst!!!!!

    PS. Markedsliberalisme eller nyliberalisme, skulle i etterpåklokskapens navn operert med en distinksjon…

    Ellers

  14. Milton Marx Says:

    Heisan

    Jeg skal nok komme med et par meldinger om det du sier om internasjonalisering, transnasjonale selskaper, makt og maktmisbruk. I og med at jeg nå en gang bor og er gift i et av de eksemplene du trekker frem, Panama, tror jeg vi kan få trimmet tankespennet litt med å diskutere dette, for vi er uenige på mange vis – og uten uenighet er det jo kjedelig å diskutere.

    Her og nå vil jeg imidlertid bare nevne noe du skrev «På 80-tallet var dette kanskje en reel problemstilling i Norge. I dag er det ikke et generelt problem at Kari har lånt 2 mill til en cabincruiser på en leilighet som gikk fra 3 mill til 1,8 mill på under en måned. Her i Norge har vi slitt med høye boligpriser i nesten ti år. Det er de som etablerte seg som førstehjemskjøpere i denne perioden vi nå burde ha sympati med når renta stiger over smertegrensa.»

    Jeg registrerer at verdens ledere, både her og der – og kanskje mest interessant av alt – på steder som enda ikke har merket smellen, rykker ut med den ene milliardpakken etter den andre.

    Jeg er ikke nødvendigvis enig med tiltakene, og jeg vet heller ikke nok om den praktiske organiseringen til å kunne kritisere måten de er skrudd sammen på, men jeg merker meg følgende: Det er etter hvert en del av de store gutta som tar det som skjer seriøst!

    Det jeg sa på fredag, var at verdensøkonomien ikke ville overleve i sin kjente form dersom det kom én enda uke til av samme slags som den vi akkurat opplevde. Det later til at mange var enige, for hjelpepakkene kom inn på løpende bånd.

    Så hva har det å gjøre med dine bemerkninger om 80-tallet? At jeg tror dette handler om timing. Mens vi kan tenke på 80-tallet i fortid, er jeg styggredd for at vi må tenke på denne krisen i futurum enda. Det vi så i helga var ikke slutten eller en bunn. Det var en innsats for å få skuta klar av et skjær som kunne senket den. Stormen er ikke over, og skjærene er mange. Kanskje er det mer korrekt å tenke på denne krisen som en supertanker. Den er ikke lett å stanse, og uansett hvordan man jobber med roret, så svinger den ikke på en femøring.

    Jeg tror tvert i mot at vi har sett mye forbruk for lånte penge, som har gått bra så lenge man har kunne stille sikkerhet i boligen. Men hva skjer det med boligprisene fremover. Enn så lenge har Norge gått fri – stort sett – men kredittilbudene har vel etter hvert haglet ganske lenge i postkassene i det ganske land. Visst har ikke oppgangen gått så ekstremt raskt, men den har vært langvarig og kraftig, og når ballongen sprekker, er det ikke noen som spør hvor lang tid bu brukte på å blåsen den opp!

    Så der er vi. Man har investert i boliger og tatt seg lån over hodet. Mange har lån på både fem og seks ganger brutto årslønn. Hva er den riktige løsningen på dette?

    Å slåss for å holde mest mulig luft i boligbobla, av hensyn til de som har kjøpt sent, og som ellers ville få et tap, eller la lufta gå ut, med den konsekvens at kommende førstegangsetablerere for første gang på mange år kan få en fair sjanse til å få seg en bolig til en fornuftig pris?

    Det blir litt for salongsosialistisk for meg når folk sitter i sitt pene hus som har steget og steget i verdi, mens man legger hodet på skakke og har medfølelse med førstegangsetablererne. Men motsatt ser jeg jo at hvis boligprisene faller, og renta stiger, så vil vi jo få se en del ulykkelige historier fremover.

    Sånn bare for å ha fortalt litt om hva jeg tror vi har i vente. Jeg kan vanskelig se for meg at dette blir helt pent. Belåningen til norske forbrukere er f.eks. langt høyere enn amerikanernes.

    Akkurat nå har jeg en sånn deja vû-følelse. Jeg tenker på da jeg var ung økonomistudent og hørte om børskrakket etter jappetida. Jeg fikk nyheten om det enorme kursfallet servert utenfor forelesningssalen; ingen av oss skjønte der og da betydningen. Reaksjonen var mest at «der er det noen som har mistet mange penger!!!»

    Sannheten var at den nedgangen som kom etterpå gjorde at mange av oss aldri kom oss ut i en relevant jobb. Plutselig var nyutdannet økonom det minst attraktive man kunne være i verden. Det var så mange av oss at man nesten kunne brukt oss til grisefôr.

    Men der stod vi altså, og ikke en kjeft forstod hva nyhetene innebar. Det ville kanskje ikke gjort noen forskjell. Men vi forstod det altså ikke der og da. Når man leser i media, virker det som om dekningen først og fremst er bipolar. Ned i det dypeste mørke, og opp i paradis etterpå. så er det et par gråværsdager, før opp og nedturen gjentar seg.

    Det vi har i vente vil ta tid. Det vil komme langsomt, fulgt av et manisk-depressivt mediesirkus, men det kommer. En supertanker snur du ikke på femøringen.

  15. Lære av fremtiden eller suge på labben? « Kvinnekonger Says:

    […] internasjonale økonomiske situasjonen stimulerer til mye refleksjon over framtiden. Hva vet vi om framtiden? I hvor stor grad kan vi […]

  16. Er dette åpenbart? « KVINNEKONGER Says:

    […] Bloggen […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: