Sister, brother, mother, lover?

Ikke noe julebrev i kveld. Bare et lite tilbakeblikk på fjorårets julebordssesong, der jeg fikk litt på pukkelen som det heter. Takknemmelig for at ingen enda i løpet av årets juleselskaper har fjærplukket meg for min promiskuøse livssituasjon. Som jeg tross alt er veldig glad i : ) Åkei. Litt hårsår var jeg vel. Bare så dere vet det: Ikke gravid, kun to unger. Here goes:

Kanskje du har et ambivalent forhold til smalltalk. Men vi kan kanskje bli enige om at når det er noen år siden vi har sett hverandre, kan vi begynne med: «Fint å se deg!» Vi kan vente noen timer og noen drinker før vi går rett til gudstro og private bunnlinjer. Istedet kan vi, til vi har plassert ansikt og herkomst, snakke litt om været, litt om antrekk, søte hverdagslige blemmer, hvor absurd fantastisk Ushers ‘moving mountains’ er, hvorfor det plutselig er greit med pompøs fløtemusikk, jumpstyle jumping, hvorfor vi sluttet å hate og begynte å elske hippier en eller annen gang i fjor vår og kanskje driste oss til å trekke en slutning om at det kan ha noe med klimakrisen å gjøre. Bare et forslag. Fint å se deg, da! Håper du har hatt en fin dag så langt. Kom du deg fint fram til denne posten? Godt å høre. Snakkes om ikke lenge! Du ser forresten fabelaktig ut – som alltid!

Betty Dodson

Det finnes et kobbel med historier som tjener som bevis på at jeg var en unge med litt for mye opprør og pågangsmot. Den ene historien finner sted da min stefar gikk med på å kjøre rampungen med sine venninner til Oslo, slik at vi pliktskyldig kunne demonstrere mot en eller annen ulumskhet. Omtrent en halvtime utenfor Oslo kommer vi på at vi, i vårt overmot, ikke aner hvor demonstrasjonen skal finne sted, ei heller om vi i det hele tatt ville rekke fram før nevnte demonstrasjonstog ville sette av gårde gjennom Oslos gater. Vel, vi var snartenkte jenter og en av oss jordet denne betydningsløse bekymringen med å melde:

«Ta det rolig, vi finner alltids en demo!»

Min stefar har gapskrattet av denne kommentaren i over ti år.

«Finner alltids en demo!! Ha, ha, ha! Det er saklige og serriøse jenter det!!»

Jeg ler fortsatt ikke (i alle fall ikke høyt). Det er jo faktisk mye ulumsket å ta fatt i. Det er jo strengt tatt bare å hive seg på en eller annen vogn. Mot pelsindustri, mot det bomberegnet USAs maktelite for tiden agiterer for, mot dødsstraff, mot rasisme, mot vold, mot diskriminering, mot tortur, mot verdensbanken og så videre.

Samfunnsengasjerte unge mennesker, gjerne venstreorienterte, vet å si i fra når nok er nok, faen ta USA og vi glemmer aldri Panama. (Hva i himmelens navn skjedde egentlig i Panama?) Jeg tror jeg kan sverte den tyrkiske staten på kurdisk og jeg har lært et par irske ukvemsord om britiske okkupanter.

Poenget mitt er at positive, progressive tanker og ideer ofte drukner i vår fysiske, filosofiske og retoriske kamp for en bedre verden. Det er ikke rart. Vi drilles fra barnsben av at endringer bringer smerte og fare. Utopier er skumle tankesysler. Vi trenger ikke lete lenge i historien før vi ser at virkeliggjøring av visjoner gir halsbrekkende resultater.

Sånn er det med feminisme også. Det er vanskelig å se framover, det er vanskelig å se hvordan ting kan bli bedre, det er vanskelig å se hva vi går glipp av. Det er vanskelig å vite hva man ikke vet. Continue reading «Betty Dodson»

Tatt av kvinnen

Turn the music up in here
I still hear her loud and clear
Like she’s right there in my ear
Telling me that she wants to own me
To control me
Come closer [x3]

Min venninne jogger til denne låta om dagen. Hun jogger hver dag og liker det hun hører. Hun vil ha en mann som med viten og vilje lar kvinnen ta roret og sette seil. Hun vil ha en mann som setter sjøbein og lar det stå til, med største selvsikkerhet og stil.

Dersom en kvinne signaliserer ønsket om å forføre, eie og kontrollere en mann, leker hun som oftest med ilden. Mannen blir som regel redd og løper sin vei. Men det er håp i hengende snøre, Ne-Yo proklamerer: «The more I get, the more I want». Min venninne spør: Strider ikke dette mot alle kjente romantiske push and pull mekanismer?

Simone de Beauvoir

Hva er en kvinne? Hvordan betrakter du kvinnelighet? Hvordan praktiserer du kvinnelighet?

Simone de Beauvoir stilte faktisk ikke disse spørsmålene da hun la ut på sin ferd mot å bli verdens kvinnelige pionér innenfor det intellektuelle feltet, filosofi. Hun holdt fakkelen høyt mens hun vandret gjennom en verden som hverken var skapt eller skrevet for slike som henne. Store deler av patriarkatets skyggeverdener og blindsoner lå likevel åpne, – for Simone:

Jeg hadde aldri følt meg mindreverdig, ingen hadde noen gang sagt til meg: «De tenker slik fordi de er en kvinne»; min kvinnelighet hadde aldri plaget meg på noen måte. » For meg,» sa jeg til Satre, «har det rett og slett aldri hatt noen stor betydning.»

(Simone de Beavoir i La Force des choses i En intellektuell kvinne blir til av Toril Moi. 1995)

Simone de Beauvoir (44). Bildet er tatt av den amerikanske fotografen Arthur Shay i 1952. Han var bestevenn med forfatteren Nelson Algren, som de Beauvoir på det tidspunktet hadde et forhold til. Bildet ble tatt gjennom dørsprekken til badet, uten at Simone visste det.

Continue reading «Simone de Beauvoir»