Sarah Connor

I går startet The Sarah Connor Chronicles på TVNorge. Igjen har den sure mandagen fått et velkomment søtningsstoff for kvinner i sin beste alder. I ett og annet øyeblikk ønsket jeg meg en armkrok og krype inn i og et forståelsesfylt ansikt å søke støtte i. Det var en skummel, stressende og intensiv TV-session.

Jeg er godt tatt vare på. En kjær venninne har besørget at jeg allerede har alle episodene på DVD. De fungerer som backup, er det noe jeg misser ut på, kan jeg gå tilbake å glatte ut minnet. Men jeg har ikke smugtittet og gårsdagen var en bonefide TV-kveld og jeg vil si den innfridde til forventningene.

Selvsagt var jeg spent på om noen kunne tråkke inn i Linda Hamiltons sko. Hun ble tross alt kåret til en av verdens femti mest vakre mennesker, selv om hun revolusjonerte det visuelle bildet av en kvinne ved å være så veldefinert og überbuff. Se på de bisepsene! Continue reading «Sarah Connor»

Advertisements

Marianne Mjaaland, Ubehagets dronning.

I min unge alder har jeg allerede konfrontert ProVita aktivister og andre abortmotstandere mange ganger. Jeg misliker sterkt det moraliserende og utspekulerte budskapet dette fantefølget forkynner.

Når det er sagt stiller jeg meg rett bak Mari Nymoen Nilsen (VG) som tittelerer Marianne Mjaaland som ‘Ubehagets dronning’. Continue reading «Marianne Mjaaland, Ubehagets dronning.»

Paro

Jeg kan ikke si jeg kan film. Jeg kan ikke sendes ut for å leie dvd for eksempel. Jeg kommer tilbake med den døveste filmen pga en eller annen forferdelig punchline. Jeg kan heller ikke være fjernkontrollskipper. Jeg er liksom aldri motivert til å finne det rette scoopet. Så angående fjernsynet stopper jeg alltid opp der det er reklame. Flere har derfor blitt stumme i vantro over min bevisstløse skippemekanisme. Ja, og så sier jeg skippe kanal. Slippe unna liksom.

Jeg kunne videre ramse opp et titalls klassiske filmer jeg har sett som jeg ikke husker handlingsforløpet på. Andre geniforklarer, men hos meg er det helt blankt om filmen skal diskuteres en uke etterpå. Jeg sovner under de hardeste actionfilmer og thrillersjangeren synes jeg er så irriterende på alle mulige måter at jeg gnisser tenner før den første jenta er funnet forslått, død og voldtatt. Poenget mitt er at min filmsmak ikke er et sjømerke i et hav av filmer. Men jeg har noen favoritter, og jeg vil, tross lav kred på området, kommentere dem villig vekk.

Devdas (2002) er min favorittfilm. Jeg har sett den omtrent tyve ganger og lagt merke til at jeg gråter mer og mer for hver gang. Enten gråter jeg fordi handlingen er trist eller så gråter jeg fordi jeg blir rørt av skikkelsenes rørende ord og flotte karakter. Jeg elsker denne filmen. Den er fabelaktig og Paro, Paro, verdens vakreste kvinne med verdens mest rørende historie, er min heltinne og dagens kvinnekonge. Hvis du vil skal jeg geleide deg gjennom denne spektakulære filmens høydepunkter. Continue reading «Paro»

Patra

Patra og hennes kvinnelige dancehallqueenkolleger, er kvinnekonger ut i fra tre årsaker:

Den første årsaken er at disse jentene forfekter en ‘bare prøv deg’ mentalitet som vi nord-europeerinner har godt av å bli litt utfordret på. Er ikke vi nordkvinner ofte litt vel ‘diplomatiske’ og unnvikende? Det er i såfall ikke helt i tråd med vårt selvbilde som mest frigjorte og likestilte i verden. Patra og hennes like lusker ikke rundt grøten. Continue reading «Patra»