Dagens kvinnekonge: Dr. Blackburn og Dr. Greider

by

..it’s a girl thing…

«Historien bak årets nobelpris er gammel, men langt fra ferdigskrevet…»

Jeg tenker ikke på årets krigspris, men årets nobelpris i fysiologi eller medisin for 2009 tildelt Elizabeth H. Blackburn, Carol W. Greider og Jack W. Szostak. Disse er gitt denne utmerkelsen for sin oppdagelse av hvordan kromosomene er beskyttet av telomerer og enzymet telomerase.

Kromosomforskning har vært en typisk damegreie. Barbara McClintock fikk nobleprisen for sitt arbeid i 1983, men hadde allerede da en madamsalder av banebrytende forskning på dette feltet bak seg. Hun begynte sine studier ved  Cornell’s College of Agriculture i 1919, og hun var den første som kunne demonstrere mange fundamentale genetiske ideer, som for eksempel overkryssing. Det burde også være unødvendig å si at Barbara McClintock allerede er kronet som kvinnekonge.

«Allerede i 1930-årene la cytogentikere merke til at kromosomer tenderte til å hefte seg sammen og nedbrytes hvis endestykkene manglet. Hermann Muller (nobelpris 1946) og Barbara McClintock (nobelpris 1983) konkluderte derfor at kromosomendene spiller en avgjørende rolle for kromosomets stabilitet. Tidsskriftet for Den norske legeforening

Greider

Blackburn og Greider, dagens kvinnekonger,  rettet derfor blikket mot tuppen av kromosomene. Disse kalte Muller for telomerer. Telomerene likner tuppen av en skolisse. Den harde tuppen som passer på at lissa ikke fliser seg opp og gjør hele skoen dysfunksjonell fordi lissa er blitt umulig å tre på nytt. Uten beskyttelsen fra telomerene ville kromosomendene fliset seg raskt opp.

Men telomerene får også juling! Beskyttelsen trenger beskyttelse. Og telomerene har et hemmelig triks: Et enzym, oppdaget av dagens kvinnekonger, kalt telomerase. Telomerasen sørger for en kontinuerlig komplett kopiering av telomerene. Unikt. DNA kan også kopiere seg og kopierer seg nesten perfekt, -bortsett fra at det alltid mangler litt på den ene tuppen! Telomerasen derimot, kopierer perfekt. Xerox to Fort Fox (intern rapspøk, beklager).

Telomeravvik er nå assosiert med en rekke sykdommer. Blant annet kreft, skrumplever, lungefibrose, akselerert aldring. Men oppdagelsen av telomeraseensymet gir håp om at vi nå kan hjelpe haltende telomerreplikasjonen via litt telomeraseinduksjon.

Ganske fiffig!

Dette er altså et felt av genforskningen hvor jenter herjer på en fin måte. På spørsmål om hvorfor dette feltet flommer over av fremragende kvinnelige forskere svarer Dr. Greider til nytimes.com, at det sannsynligvis må tilskrives grunnleggereffekten (founder effect).  Altså at kvinner har fra første stund vært med å definere fagfeltet, og som Dr. Greider tilføyer: “because there is a slight tendency for women to work with other women.”

I artikkelen tilskrives grunnleggerrollen Dr.  Blackburn. Men vi vet bedre, ikke sant? Fordi vi kjenner Dr. Barbara McClintock, fra way back in the days.

Tidsskriftet om induksjonspotensialet til det nyoppdagede enzymet:

Oppdagelsen av telomeraseenzymet har gitt opphav til en rekke strategier for nye terapier. Induksjon av telomeraseaktivitet benyttes alt in vitro for å forlenge cellers livssyklus og forsøkes også etablert for klinisk bruk, i første omgang for å motvirke sykdommer knyttet til utilstrekkelig cellegenerering/stamcellefunksjon. Videre tenkes telomeraseinduksjon anvendt for å fremdyrke vev og celler til transplantasjon. Innen kreftterapi fremstår telomerase som et særlig attraktivt angrepspunkt, ettersom enzymet uttrykkes universelt i alle kreftformer og av tumorceller med stamcelleegenskaper. Det forsøkes bl.a. utviklet småmolekylære enzymhemmere, agenser som blokkerer telomeraseuttrykk og vaksiner som skal stimulere til immunangrep mot telomerasepositive celler (5). Kliniske studier pågår i hovedsak med vaksiner (6), og norske forskere har her vært tidlig ute. En telomerasebasert kreftvaksine, utviklet ved Oslo universitetssykehus (Radiumhospitalet og Ullevål), er evaluert i flere fase 1-/fase 2-studier og brakt inn i fase 3-utprøvning ved bukspyttkjertelkreft. Det må likevel understrekes at det er for tidlig å si om slike vaksiner vil vise seg klinisk effektive. Tidsskrift for Den norske legeforening

About these ads

Ett Svar til “Dagens kvinnekonge: Dr. Blackburn og Dr. Greider”

  1. Kristin sier:

    Utrolig spennende innlegg. Blir skikkelig fascinert! Hadde vært spennende å vite mer om hvorfor telomeravvik assosieres til de nevnte sykdommene. Men det går sikkert over hodet på ei som la vekk biologi og genetikken med 3BI på videregående :P
    Synes du har forklart enkelt og godt om et veldig kompleks område.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: