Utsikt fra Blokk Z

by

Noen ganger opplever man at en ser den store sammenhengen, eller iallfall at man tror man har sett den. Et litte kikk inn i nøkkelhullet om ikke annet. Det kan være at en i et øyeblikks klarhet forstår hva som har formet en og gjort deg til hva du er, eller at du ser hvordan noe eller noen har hatt stor innflytelse på samfunnet og samfunnsutviklingen.

Anne-Cath Vestly

Anne-Cath Vestly er nok et bevis for at kvinnekonger kommer i alle former og farger. Copyright: Elin Prøysen

Denne høsten og tidlig vinter
har vært en kontinuerlig
oppdagelse
av slike sammenhenger.
Jeg har begynt å lese Anne-Cath vestly sine bøker for ungene mine. Ei jente på nesten seks og en gutt på nesten fire. Først serien om Knerten, og nå har vi akkurat begynt på Aurora-bøkene.

Og det er så utrolig snedig; Jeg husker jo alle historiene fra da jeg selv ble lest for, da jeg var 6-7 år, om alt det morsomme, skumle og artige de opplever, Knerten og Lillebror, Aurora og Sokrates, men det som står så tydelig frem nå, og som jeg aldri har tenkt over, er det tydelige og stødige kjønnsperspektivet i bøkene. Både Knerten- og Aurora-bøkene er skrevet i samme tidsrom, fra ca midten av 60-tallet til midten av 70-tallet (det kom noen Knerten-bøker fra ca 1998 også, men de har jeg ikke lest).

Den første Aurora-boka, «Aurora i blokk Z»,  ville, selv i dag (innbiller jeg meg), fremstilt en uvanlig familie. Her snakker vi en pappa og mamma med to barn, der mamma er jurist, kjører bilen til jobb hver dag, kommer hjem på ettermiddagen, får servert middag og kviler middag. Hun mangler bare tenne seg en pipe til kaffen så er hun….. stereotypien på en familiemann. Pappaen til Aurora er doktorgradsstudent og hjemmeværende husfar som steller alt i heimen, fra frokost og matpakker til middag, bleievask, babystell og alt det andre en husfar må gjøre. Gjennom hele den første boka får vi se pappaens prøvelser med alle de andre beboerne i blokk Z som ikke forstår at det går fint an for en pappa å stelle heime (selv om denne pappaen har kronisk angst for store maskiner, det være seg vaskemaskiner eller kaffekverna i butikken). Både Aurora og pappaen hennes får flere ganger høre hvor fælt de må ha det som ikke har noen som steller hjemme hos seg, men tvertimot har en mamma som bare flyr på jobb hele tiden. Her det forøvrig litt interessant å merke seg at all kritikk mot mammaen til aurora, er uttrykt fra andre kvinner i boka. Ikke fra menn. Kjenner jeg er usikker på om man kan tillegge det noen betydning.

Tilbake til kjønnsperspektivet. Jeg kan ikke annet enn å undres over det faktum at jeg nå som 36-åring umiddelbart ser kjønnsperspektivet i historiene til Anne-Cath Vestly, og det får meg til å undres enda mer: Akkurat når var det jeg begynte å lese slike historier med «kjønnsbrillene» på? Jeg vet at de ikke var tilstede da jeg var sju år (ikke som jeg kan huske iallfall). Jeg ser det samme hos mine barn nå. De er ikke opptatt overhodet over at mammaen er på jobb eller at

pappaen steller hjemme. De er opptatt av andre ting. Som hvorfor bilen til mammaen er blå. Hvorfor blokka de bor i heter «Z». Slike ting.

Jeg er overbevist om at Anne-Cath Vestly sine fortellinger om oppvekst på 50, 60 og 70-tallet må ha bidratt stort til å forme det samfunnet vi lever i nå. Og det er jeg glad for.

Da jeg var 7 år, ønsket jeg at jeg bodde i tiende etasje, blokk Z. I leiligheten ved siden av Aurora.

Anne-Cath. Vestly og Aurora
…er dagens kvinnekonger.

Skrevet av @einjen

About these ads

8 kommentar to “Utsikt fra Blokk Z”

  1. ~SerendipityCat~ Says:

    Interessant å tenke på, for jeg leste heller ikke Aurora med et kjønnsperspektiv da jeg var lita akkurat, men jeg ser hva du mener!

  2. kvinnekongen Says:

    Vi trenger begge deler! Både auroraer som lurer på hva alt oppstyret handler om og anne cather som skriver verden inn i fremtiden.

  3. vibeke Says:

    Mormor og morfar bodde i niende etasje, og jeg gikk alltid opp i tiende, bare for å se om ikke Aurora bodde der, enda dette var på Valentinlyst i Trondheim og veldig langt fra Tiriltoppen :-)
    Jeg leste nok heller ikke Aurora fra et kjønnsperspektiv, men jeg husker at jeg veldig tidlig forstod at de hadde det motsatt av alle andre jeg kjente. Selv vokste jeg opp i ei gate med bare hjemmeværende mødre. Det var bare ei mor som jobbet, og hun kjørte i tillegg til jobben i en blå bil.
    Ellers er vel egentlig Guro min favoritt. Og mamman hennes.
    Guro og Erle bør vel kanskje også bli dagens kvinnekonger en dag.

  4. kvinnekongen Says:

    Lurer på hvordan det var å være mor i blå bil i Vibekes nabolag :D

    «Oi, hun strakk seg TO ganger etter ballen, det er ikke væst for en jente!»
    «Hun er den beste i klassen i kononball, selv om hun er jente.»
    «Hun klarte det hoppet, selv om hun er jente»

    Kommentarer som dette gjorde at jeg vet at kjønnsbrillene mine kom på i det jeg begynte på skolen. Jeg var jente og alle hadde litt merkelige forventninger til særlig mine sportslige prestasjoner. Og alle jenter som har skatet litt, kjørt snowboard (?), spilt litt fotball, vært DJ og liknende har vel erfart de samme utropene. Jeg føler «selv om hun er jente, så er hun god» har liksom fulgt meg i barndommen.

    Det gjør at man gir litt ekstra, samtidig så vet man at man gjør noe som ikke er helt normalt, så man flakker litt med blikket.

    Min mamma og pappa hadde hver sin bil og hver gang vi skulle kjøre i samme bil tok pappa automatisk førersetet. Dette gjorde meg rasende. Det var en demonstrasjon av rang som fikk meg til å se rødt fra var sånn seks syv år. Da jeg var ti skilte de seg, så jeg vet det må ha irritert meg i et par år før den tid.

    Takk så mye til einjen for tankevekkende kåring av Kvinnekonge! Også har den godeste Einjen rett i en ting til. Vi lever i verden og noen ganger må en jente eller gutt få lov til å kle seg opp som den vakreste prinsesse, uten at noen skal komme å si noe om den saken!

    Jeg synes Vibeke skal kåre Guro til kvinnekonge, jeg :) Guro og mammaen hennes :)

  5. Fernanda (Fer) Says:

    Hi sweet, how are you doing?

    I received an e-mail form UNIFEM with the Campaign SAY NO. I’ll let the link here, for you (if you don’t know). I’m volunteering to that Foudation (WFAC) and I’m very happy. We are coordinating an international forum online about gender’s violence (may I count with you to help us to share it?).

    A Lot of kisses to you and hugs too.

    oh, the link from UNIFEM’s Campaign:
    http://www.saynotoviolence.org/

  6. einjen Says:

    Vibeke! Så utrolig morsomt! Besteforeldrene mine bodde også på Valentinlyst, men ikke i de høyblokkene, men jeg husker jeg skulle ønske jeg bodde høyt der oppe for å skue ned….
    ahhhh those childhood memories.

  7. Marius Says:

    Mammaen min leste Aurora i Blokk Z for meg da jeg var liten.
    Jeg har aldri skjønt hvorfor man absolutt skal presse seg inn i kjønnsroller når man kan la være.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: