Da Lillian Wald (Les mer om legenden!) og Mary Brewster grunnla New York City Henry Street Settlement, konverterte de en bakgård, en tilhørende skolegård og gården til et tilhørende tredje hus til en lekeplass i miniatyr. Denne flekken av et byelement var tidenes første formelle lekeplass.
Wald og Brewsters lekeplass inneholdt en sandhaug, husker, gymnastikkapparater og bebihammocks. Lillian Wald var en av flere kvinner som tilslutt dannet den legendariske Lekeplassforeningen i USA (Playground Association of America) med Luther Gulick, Jane Addams, Mary McDowell and Graham Taylor” (Cavallo 1981:23, 36).
Kvinner drev igjennom imponerende humanitære prosjekter i byutviklingen på begynnelsen av 1900-tallet. Daphne Spain henter opp noe av denne glemte innsatsen i sin bok “How women saved the city”:
”In the days between the Civil War and World War I, women rarely worked outside the home, rarely went to college, and, if our histories are to be believed, rarely put their mark on the urban spaces unfolding around them. And yet, as this book clearly demonstrates, women did play a key role in shaping the American urban landscape.”
Mor&barn-bevegelsen var blant de kvinnelige sosiale bevegelsene som vokste seg sterke. Lover mot barnearbeid, vedtekter for lekeplasser og liknende ble effektuert før kvinner selv faktisk hadde stemmerett. Kvinnekongelig engasjement for barn i byen er altså ikke av nye dato, men kan vise til en lang og stolt historie.
Lillian Wald ble født inn i et jødisk møblert hjem, men valgte å jobbe i de fattige leiegårdene i New York. Hun ble utdannet som sykepleier og bidro til opprettelsen av National Organization for Public Health Nursing, som satte den profesjonelle standarden, også for informasjonsspredning. Lillian Wald ble innsatt som første president. Trivia fra hennes merittliste:
- Persuading President Theodore Roosevelt to create a Federal Children’s Bureau to protect children from abuse, especially exploitation such as improper child labor.
- Lobbying for health inspections of the workplace to protect workers from unsafe conditions and encouraging employers to have nursing or medical professionals on-site.
- Convincing the New York Board of Education to hire its first nurse, which lead to the standard practice within in the U.S. of having a nurse on duty at schools.
- Persuading Columbia University to appoint the first professor of nursing in the country, and initiating a series of lectures for prospective nurses at Columbia’s Teachers College. This became the basis a few years later for the University’s Department of Nursing and Health and caused nursing education to shift away from solely hospital-taught training to university courses augmented by hospital fieldwork.
Kilde: Working nurse.com
Så i dag kastes frem en liten gjeng kvinnekonger som fremmer innpass for kvinner og barn i byen:
- Lillian Wald
- Mary Brewster, Luther Gulick, Jane Addams, Mary McDowell og Graham Taylor som også var med Lillian Wald og dannet den Amerkanske Lekeplassforeningen.
- Forfatteren av boken “How women saved the city”: Daphne Spain
- Forfatteren av kronikken: “Ikke ett ord om barn i Bjørvika”: Anne Aaby
Les kronikken Ikke ett ord om barn i Bjørvika!

Unger i branntrappene, leiegård, New York.


oktober 27, 2009 kl. 8:21 pm |
Jeg kjenner ikke til nummer 1-3, men applauderer høyt for nummer 4 på lista blant annet (men ikke utelukkende på grunn av) god folkeopplysning!
oktober 27, 2009 kl. 8:34 pm |
Knegg og fniiis
takker. bare en ting som er bedre en selvskryt: venninneskryt!
oktober 27, 2009 kl. 9:40 pm |
Kult. Fin historietime. Har aldri tenkt på når lekeplasser kom til.
oktober 27, 2009 kl. 9:53 pm |
Det var hyggelig!
april 11, 2010 kl. 9:21 am |
Hei, vil i disse overgrepstider anbefale kvinnesaksforkjemper og teolog Marta Steinsvik til kvinnekongtittelen. Slik får vi tørket støvet av en sterk, saklig og modig kvinne som “talte Roma midt i mot”. Har litt om henne på bloggen min, i innlegget “den katolske kirkes valgspråk: Alltid den samme”.
Ellers er det mange meninger om henne i våre oppslagsverk og i andre kilder på nettet, så hun har fremdeles evnen til å skape debatt.
april 11, 2010 kl. 5:00 pm |
En fin kortform om Marta Steinsvik:
http://www.georgiana.net/programfiler/Marta%20Steinsvik.html
april 11, 2010 kl. 5:03 pm |
Og denne er fin:
http://libra.antropos.no/TC_Marta_Steinsvik.html