Catherine D. DeAngelis

by

deangelis2

Cathys første nattverd

Jeg kan tenke meg Harris ruslet systematisk og rolig rundt i Munchmuseet med akkurat passe avmålt tid ved de fleste kunstverk. Det ville være merkelig, likevel, om han ikke brukte litt ekstra tid i rommet sammen med lille syke Sofie.

Men den lille jenta til venstre her, hva gjorde hun? Hun har fått noen år til på baken siden dette bildet ble tatt. Men har hun fortsatt glimtet i øyet og det litt rampete smilet? Dette er nemlig konen til Harris.

Jeg kan ikke se for meg at han og konen gikk arm i arm. For konen og mannen er ganske ulike i valg av virkemidler og verktøy når det kommer til romlighet. For mens han undersøker og henter fram sammenhenger som er vanskelig tilgjengelig, er hun i kraft av sin historie, sin tittel, sin karriere, sitt utgangspunkt, sin prosess – en som setter sluttstrek og en som klubber i bordet. Hun er en som ser udyret i øyene og som sier:

«Dette fikser jeg! Ikke i tråd med dine interesser, sier du? Tre japanske ord: So Sue Me!»

Du innser vel at jeg har rett ved å kaste et blikk på bildet av lille Catherine D. DeAngelis? Hengivenheten og fromheten er jo tydelig et tema som skal kommuniseres i bildet over, men jeg klarer ikke la være å se en målrettet liten jente med hjertet i hånden:

«Her er jeg! Hvor skal jeg begynne?»

Hvem er hun?

Dette innlegget er en litt slevete Mark Twain… Jeg hadde ikke tid til å skrive et kort innlegg, så jeg skriver et langt et. Sure thang:

Catherine D. DeAngelis fortjener ære fordi hun som sjefsredaktør for JAMA, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift, har forandret medisinens fokus til kun å være definert av menn og for menn, til i mye større grad å dreie seg om kvinner. Hun var den tolvte kvinnen i rekken som oppnådde å bli ‘full professor’ ved Hopkins. Senere, i sin sjefsstilling ved Hopkins sørget hun ganske enkelt å slå sønder glasstaket og få slutt på den mystiske tendensen til at kvinner tjener omlag 87 øre av mannens hele krone. La oss heller ikke glemme at ujevnhetene DeAngelis selv har møtt, har hun i maktposisjon gjort sitt for å fjerne:

«68 percent of all women who have been made professor since the founding of Hopkins received their promotions while DeAngelis was vice-dean. Her success is especially ironic as her application to attend medical school there was rejected.»¹

Viljens makt

I dag er det antakelig litt av en kurositet at denne kvinnen vurderte å vie sitt engasjement til Maryknoll sisters. DeAngelis endte opp med å reflektere langt mer spesifikke apostler enn Maryknollsøstrenes kamprop:

«being a reflection of the love of God, nothing more nor less than that, a reflection of the love of God.»

DeAngelis tok et treårs sykepleierprogram fordi medisinstudiene kostet for mye. Så gikk DeAngelis noen runder med seg selv og konkluderte med at hennes opprinnlige mål, ‘å bli lege’ , ikke kunne ofres for omstendighetenes diktatur. Og da Maryknol søstrene betinget at hun skulle ta religionstimer for å kunne jobbe for dem, ble virkelig ting satt på spissen:

«Her [DeAngelis] father said, «You stopped taking orders from me when you were two, so life as a missionary sister doesn’t make sense.» She then talked to her high school chemistry teacher, she told him, «I still want to be a doctor». His response was, «Why not, then?» When she was accepted in Wilkes University on his recommendation, she went home and told her parents she was going to college.»¹

deangelis4

Catherine i studenttiden

DeAngelis’ videre karriere står aldri stille, hun er engasjert, utadrettet og en person som synes å ha egenskapen til å, ja, se muligheter der andre ser hindringer. Litt sånn her, lissom:

DeAngelis: I Harlem har vi grupper av mennesker som ikke får grunnleggende helsesjekk fordi de mangler penger til å gå til lege. Dette grunnleggende helsetilbudet kan faktisk sykepleiere også gi, med pitte litt mer trening.

Mannen: Ja, men sykepleiere har sine områder. Dessuten, manglende finansiering er ikke legenes problem.

DeAngelis: Jeg tror ikke du hørte meg: Jeg sa at vi skal trene sykepleiere i noe utvidet, men grunnleggende helsearbeid.

Kilde: Kvinnekongens fantasi basert på bruddstykker av fakta

DeAngelis snurrer sjefsstolen

DeAngelis er en virvelvind, et kraftsenter. Målrettet ja. Men også et menneske som er på rett sted til rett tid. Ikke noe magi i det. Folk som DeAngelis søker seg mot stormens øye, der det husker mest, til dit hvor ting ikke funker, der det hersker tvil og rådløshet. Der er DeAngelis. Uredd. Med hjertet i hånden:

«After medical school, DeAngelis wanted to do pediatric transplant surgery, but began with a pediatric residency at Johns Hopkins Hospital. Working four hours a week at a free clinic in Baltimore, she began thinking about scientific ways to address the general problems she saw there. She had heard about Harvard University’s program in health law and economics, and its community clinics, and realized that she could apply for a master’s degree in public health fellowship with stipend, at the National Institutes of Health. So she earned her master of public health degree at Harvard and worked at the Roxbury (Massachusetts) comprehensive community clinic. She noticed that many patients were not receiving basic care, primarily because of access and financial problems. With a little more training for nurses, she thought, some of these problems could be addressed. To solve the problem, she wrote a textbook for nurse practitioner-medical resident teams, Basic Pediatrics for Primary Care Providers, published in 1973.

Form 1973 to 1975 she worked as a faculty member at Columbia College of Physicians on improving health care systems in Harlem and upper Manhattan in New York using physician-nurse practitioner teams. She then took a position at the University of Wisconsin, where her former chair of pediatrics, Robert Cook, MD was vice chancellor. He suggested she might want to be dean of the School of Health Sciences, but instead, she chose to organize a system for children’s health care, which she did for the next three years.

In 1978 DeAngelis decided to move back East. She considered an offer from the University of Rochester, rather than Johns Hopkins, because she was impressed with the recruitment and interview process she had experienced. She was interviewed by resident’s, not professors, and sent to dinner with one of the residents, rather than with senior faculty. She changed her mind and decided to take up a position at Hopkins after being persuaded by the chairman of the department of pediatrics there. In 1978 she began as chief of the new Division of General Pediatrics and Adolescent Medicine, then became deputy chair of the department, and was appointed vice dean for academic affairs and faculty in 1994.»¹

Sex, hva er det egentlig?

For å få svar på dette spørsmålet, som har vist seg å være vanskeligere enn vi liker å innrømme, kan man for eksempel lete i JAMAs journaler. Hva JAMA er?

JAMA: The Journal of the American Medical Association
Høyest opplagstall av alle medisinske tidsskrifter
48 nummer per år
Grunnlagt 1883
Refusjonsrate: 92%
Mottar ca 6 000 manus per år
3 500 fagfellevurderere fra 40 land

Den tidligere sjefsredaktøren i JAMA, Georg Lundeberg, ville også ha svar på dette med sex. Derfor spurte han et stort antall medisinerstudenter hva de anså som en rimelig avgrensing i en beskrivelse av dette svært forvirrende fenomenet:

JAMA publiserte en artikkel om collegestudenters definisjon av sex (1998)
59% av studentene inkluderte ikke oralsex i sin allmenne sexdefinisjon

Ringer det noen alarmklokker? Ja, stemmer det. Dette ble tolket som en politisk handling motivert av et ønske om å støtte Bill Clinton‘s mer eller mindre troverdige påstand: ‘I did not have sexual relations with that woman.’

Dermed fikk sjefsredaktøren sparken. Dette sendte noen sjokkbølger gjennom ulike journalistiske kanaler og det ble litt debatt, men i det puslete og avsvidde redet, hvilken føniks sa pip? Dr. Catherine D. DeAngelis, selvsagt.

Happily hired

dr-de

  • Første kvinnelige redaktør i JAMA: 1999 Catherine DeAngelis (f. 1940)

Redaktørstillingen i verdens mest prestisjefylte tidsskrift innen medisin tilsvarer en uriaspost. Sjefsredaktøren blir bombardert med etiske dilemmaer av særlig legemiddelindustrien – som ikke skyr noen midler i markedsføring og salg av sine produkter, som idealistisk sett skal sikre sine brukere god helse. Som DeAngelis sier:

«I am not against the pharmaceutical companies. I love them. That’s not the issue. The issue is, in some cases, when they do these clinical trials, they control the data. They analyze the data. In some cases, they even write the article. And that leads to at least the perception, if not the reality, that there’s a conflict of interest.»

"With great powers come great responsibility!"

"With great powers comes great responsibility!"

Kvinnekongeemblemet henger høyt og man må jo vise til ganske stram humanitær stamina dersom man skal kunne klatre helt opp. Kvinnekonger som innehar verv lik Catherine D. DeAngelis har automatisk mer å svare for og større krav til etterprøvbarhet som kvinnekonge, enn mange andre av disse rabbagastene, naturligvis. Sånn må det være.

Catherine DeAngelis har ekstremt mange ‘første kvinnelige…’ på sin sjekkliste. Men i kraft av at hun er en ekstremt innflytelsesrik kvinne, har et enormt ansvar for å balansere sin humanitære kapital, det at hun tangerer de mørkeste sidene av kaptalismens irreganger på et område som burde lyse jomfruelig hvitt, passelig for en Blendareklame, gjør det klart at denne kvinnekongen må levere himmelhøyt.

Da jeg møtte henne

Og hva mer? Jo, jeg fikk faktisk stille Catherine DeAngelis et par spørmål da hun var her i mars. Med litt bølgemunn og spe stemme fikk jeg spurt:

Kvinnekongen: «DeAngelis, du er en kvinnelig pioner både på ditt felt og i lederskap. Er det ingen barrierer igjen for oss kvinner å bryte?»

Catherine D. DeAngelis vekslet blikk med den kvinnelige ordstyreren og sa:

DeAngelis: «Hvor får dere tak i folka deres hen? Hvilken planet er denne kvinnen fra?»

Nervøs latter fra kvinnekongen, rå latter fra DeAngelis.

DeAngelis: «Det er veldig kort tid siden kvinner faktisk var ekskludert fra disse profesjonelle arenaene. Det virker absurd at før meg var det kun elleve kvinner som hadde oppnådd tittelen ‘full professor’ i Hopkins 100 år gamle historie. Og selv om mye er oppnådd på kort tid er det mye fortsatt å endre. Det lønnsrelaterte glasstaket er fortsatt et problem mange steder og det er langt fra jevne muligheter for kvinner innen lederskap.»

DeAngelis fortalte at mange kvinner spør henne når det er smartest å få barn. DeAngelis: «Til dette svarer jeg kategorisk: ‘Når du ønsker det.'» Med dette forsto jeg det som at hun mente at kvinner ikke kan tre inn i denne verden og tro det er mulig å justere sine reproduktive tilbøyeligheter for å passe inn i systemet. DeAngelis gjentok og gjentok: Den eneste betydningsfulle forskjellen mellom kvinner og menn er at kvinner får barn. Det skal de fortsette med, samtidig som de skal ha like muligheter til karriere.

For å understreke sitt syn på kvinner og reproduksjon la hun frem følgende idé: Kvinner burde ha en ‘off- and on ramp’ ut og inn i arbeidslivet igjen, når de får barn. Vi, her i Norge, har kanskje noe liknende med muligheter for tidskonto med henhold til permisjon. Men kanskje det er flere tiltak som kan gjøre denne overgangen inn i arbeidslivet igjen, mindre friksjonsfylt enn det er nå?

Kvinnekongen: Av dine triumfer – hvilken er du mest stolt av?

DeAngelis: Just to be here. I am a poor girl from a coal-mining town i Pennsylvania.

(Oversatt: Det å være her. Jeg er bare en enkel kvinne fra landet.)

Så om du fortsatt henger med skjønner du kanskje at jeg har undret meg litt… Hva gjør en slik kvinne når hun er i følge med sin munchmann til Munchmuseet? Lar hun ham være i fred? Tusler hun bak for å fange opp eventuelle kommentarer fra sin mann? Går hun i forveien og ender opp i kafeteriaen hvor hun ’tilfeldig’ forbereder seg til ukens møter? Eller blir hun stående og diskutere de nye planene for museumet med noen i følget, mens mannen går for seg selv?

Kilder:

Dr. De.

¹ Changing the face of medicine, Catherine D. DeAngelis

Kritikkverdig oppførsel fra store og anerkjente legemiddelfirmaer

New editor in JAMA. JAMA.

Foredrag, Oslo februar 2009
Samtale, Oslo februar 2009

Stikkord: , , , , , , , , ,

6 kommentar to “Catherine D. DeAngelis”

  1. TaxiGudrun Says:

    Så bra at jeg fikk vite hvem som var kona til doktor Harris. Jeg er imponert :)

  2. kvinnekongen Says:

    Ja. Hun er altså sjefen for JAMA. JAMA har ti tidsskrifter underlagt seg. Alle for hver sin spesialitet. Og DeAngelis er sjefen for absolutt alle.

    Når DeAngelis gir avslag til 92 % av artiklene hun får inn fra forskere, sender hun noen av disse ned til de underliggende spesialisttidsskriftene. Jeg synes å huske at disse igjen har en refusjonsrate på 60 %, men godtar som oftest de artiklene som blir anbefalt av JAMA.

    Et av disse undertidsskiftene er da ‘Archives of general psychiatry’. tidsskriftet Harris jobber for.

  3. Fernanda (Fer) Says:

    Hi, Kvinne! Very interesting her story (which was written in english, rs). Well, I agree with her point of view about the pharmaceutical companies. For exemplo, here (under the Equator) some medicines that are forbidden in many others countries, is comercialized, like some anticonceptives. But I still think that the worst happens in all Africa. A very poor country, with very poor governments (that means, not the money, but poor by the character, by no senses of humanity). Why there’s not a man pill of anticonceptive sold in all the world??? Why not developing a better femine condon? Are just some points…

    Hope,
    Fer

  4. Fernanda (Fer) Says:

    Hi, Kvinne! Very interesting her story (I just understood what was written in english, rs). Well, I agree with her point of view about the pharmaceutical companies. For exemple, here (under the Equator) some medicines that are forbidden in many other countries, are sold, like some anticonceptives. But I still think that the worst happens in all Africa. A very poor country, with very poor governments (that means, not the money, but poor by the character, by no senses of humanity). Why there’s not a man pill of anticonceptive sold in all the world??? Why not developing a better femine condon? Are just some points…

    Hope,
    Fer

  5. Kvinnekongen Says:

    Hey Fer,

    Thanx for comment and e-mail also. I hear you on the birthcontrol part. We should have been able to share these responsibilities by now. Or at least delegate to a certain few trustworthy ones ;-)

    Regarding DeAngelis. She is one standing up against illegal promotion of pharmaceuticals. Demanding full disclosure on how the research has been conducted. Even still, she says she is tired of tried being tricked. They also, like we here in Norway, are exposed to harmfull meds due to shady research and authority who buy into it.

    It does not surprise me what you say about forbidden medicines. It is outragous, no question about it.

    Love,
    Kvinnekongen

  6. Fernanda (Fer) Says:

    Dear Kvinne,
    I’ll try to read your posts here … and, when I could do, I will leave my comentaries about the discussions, ok?

    Thanks a lot for being so kind

    Kisses and love
    Fer

    ps: I’m having some troubles with my e-mail adress at fclar. I will leave another one.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: