Valentines day

Cupid… han har det tøft om dagen. Han har skutt sin siste pil og tatt fram pistolen. Kelis forklarer det på denne måten:

Nicole Krauss, Kjærlighetens historie, forklarer det på denne måten:

“I glassalderen trodde alle at han eller hun hadde en kroppsdel som var spesielt skjør. For noen gjaldt det hånden, for andre et lårben, og andre igjen trodde det var nesen som var laget av glass. Glassalderen fulgte steinalderen som et evolusjonsmessig korrektiv og brakte en ny fornemmelse av skrøpelighet inn i menneskenes forhold, hvilket åpnet veien for medfølelse. Denne perioden opptok en relativ kort fase i kjærlighetens historie – omtrent ett århundre – inntil en lege ved navn Ignacio de Silva innførte en behandling som besto i å be folk legge seg på en divan og gi dem et dundrende slag på den angjeldende kroppsdel, og dermed bevise sannhetsgehalten. Den anatomiske illusjonen som hadde forekommet så virkelig, forsvant og ble – i likhet med så mye annet vi ikke lenger behøver, og kan forkaste – rudimentær. Men innimelom hender det, av grunner som ikke alltid kan forstås, at den dukker opp igjen, og antyder at glassalderen, i likhet med stillhetens alder, aldri helt tok slutt.”

Få vet at de har kroppsdeler laget av glass før Cupid har satt en fulltreffer. Denne oppdagelsen er så smertefull at det finnes kun en løsning. Det er bare å se ned, smile til den utvalgtes føtter og meddele to ting: “Jeg er laget av glass” og “Jeg elsker deg”.

Tagger: glassalderen, valentines day