7 ÅR? Anna Wahlgren, throw me a bone!

by

7ar1

En ting har vi mammer til felles og det er at den gjenstanden vi skal passe på, utvikle, gi næring og elske, den forandrer seg hele tiden. Ikke nok med det. Det virker som om disse gjenstandene for vår foreldring, de er liksom programmert til å finte oss omsorgspersoner ut fra tid til annen. Seg selv også noen ganger virker det som.

Det var en gang en gutt på syv år. Han var den type som trekker opp forstørrelsesglasset av lommen for å se nærmere på steinen mors venninne hadde kjøpt til han i Bremen i løpet av en oval helg midt i desember måned. Han ser. Blikket moren og venninnen veksler er mer en konklusjon. «Vi tar ikke feil. He is in love with the universe.»

En perfekt, veldreid ammonitt prydet den glasserte mørkerøde steinen. En Ammonitt som i utdødd blekksprut fra for eksempel krittiden. Eller rettere sagt avtrykket etter den, vel bevart som en dekorativ fossil, altså.

pangea021Mor og venninne veksler et blikk og en bølgemunn over at gaven selvsagt hadde funnet veien til de rette hender. Dette er en gutt som puslet kontinentalplatene tilbake til Pangea før han åpnet en geografibok.

Akkurat når hverdagens flyt ikke kunne bli mer utforskende, selvforsterkende og harmonisk så 2008-mobil-112begynner det å smelle i noen dører.

De dørene som ikke smeller med kontante og  tydelige trusler, gjentar sine smell enda sterkere.

Gutten prøver å designe sine omgivelser etter noe som foregår innenfor sitt nydelige ytre. Det som materialiserer seg som smell, sinte stemmer og fandenivolskhet, vitner om to nye applikasjoner hos denne lille guttungen:

1. Temperament
2. Kaos

Når mors verden tilter 45º og man ikke er sikker på om ting noen sinne kommer til å bli godt igjen, har  mor en brukerveiledning som har hjulpet meg mer enn én gang.

Til frokost neste dag:

Bøtte med kaffe, egg, bacon, tomater, agurk, appelsinjuice, tran, Anna Wahlgren, mer spesifikt: Barneboka s. 465.

Morens masterplan var som følger:

1. Felles erkjenne at ting ikke er som de skal. Hva?
2. Skru av autopiloten og plotte inn nye koordinatorer på manuelt vis.

Mor til sønn:

Vi er i trøbbel. Ikke engang jeg som voksen vet ordet av dette. Men jeg vet råd. Jeg vet hvor vi kan lese om dette som er i ferd med å skje. For dette som hender med oss kan ha hendt med andre tidligere.

«Sjuåringen befinner seg midt i en kaotisk utvikling.

I løpet av året går han fra  den plagsomme forandringsfasen inn i en utforskende periode og blir lettere å ha med å gjøre, men væromslagene i hans lynne er brå lenge ennå.

Han har en tendens til å underkjenne omgivelsene sine. På den måten forsøker han å fuske seg til en frigjøring han langt fra er moden for.

Han kan true med å flytte, og han kan virkelig også rømme. Sjuåringen kan lagre så mye forbitrelse at han en dag må må gjøre noe med saken. Og den voksne står der som et levende spørsmålstegn. Dårlig humør er en ting, men derfra å gå fra hus og hjem…»

(…)

«Seksåringen begynner å se dystert på tingene: «Ingen er glad i meg egentlig
Sjuåringen spør seg: «Og hvem er det jeg liker da?
På det punktet kan han være nok så nådeløs.

Du bør ta det han sier når han er i dårlig humør som varsellamper eller som signaler på at noe bør gjøres. Sjuåringen er ganske enkelt ikke i stand til å rense sin egen luft, hvor mye han enn kjefter og smeller i dørene, og som regel gjør han ikke det engang: Han tier og samler i lader, samtidig som blikket svartner.

Et annet lite signal om at alt ikke står bra til med ham, er hans evinnelige rastløshet, som driver han til febrilsk aktivitet langt over grensen for hva han egentlig vil og orker. Det er som om han vil ungå tausheten, stillheten og å bli alene med seg selv.»

(Her titter kanskje mor opp på sin sønn og sier: Dette minner litt om hvordan du har begynt å fortelle meg hvordan du har rundet alle fem nintendospillende dine i detalj, på de syv minuttene det tar å følge deg til skolen. Gutten svarer med en lettet latter :))

«Det finnes sjuåringer som er rene nervebunter av anspenthet, og man greier overhodet ikke å nå dem før de har slappet av. Og det er nettopp det å få sjuåringen til å slappe av som er bøygen. En god måte å peile hvor landet ligger er å foreslå «Sett deg her hos meg en stund og gjør ingenting!»

Å glede! Det er nydelig å se et litt forpint barneansikt mykne opp i et komfortabelt uttrykk. Med konkrete tanker om at ting kan ordnes.

En god nyhet til, kjære 7-åring: Kapittelet for 8-åringer har overskriften: Magikeren! Jeg har allerede bestilt en iPhone, ny spisestue og kjæreste av min sønn. «Hva slags kjæreste?» spurte min sønn. «Kjekk og snill», sa jeg. «Hva med flink?» Sa min sønn. «Ja, flink, ja. Sa, jeg ikke det? Hvis han ikke er flink kan det være det samme.»

anne-wahlgren

Anna Wahlgren, dagens kvinnekonge:

«Det finnes en grunnleggende drift i mennesket som klarest kommer til uttrykk hos det vesle barnet. Det er driften til å utforske, beherske og etter hvert forandre virkeligheten, vilkårene og verden. Du kommer til å sloss mot et samfunn som lammer den driften. Kvel den ikke. La den ikke lammes! Ikke hos deg selv – ikke hos barna dine. Se styrken i usikkerheten. Den rommer søken og tanke. Selg ikke sjelen din. Sannheten er din egen.»

Som alenemor gjennom tidene til ni barn med tre forskjelige fedre har hun nok erfaring og et litt eget (fighter) perspektiv enn mange andre rådgivere.

About these ads

2 kommentar to “7 ÅR? Anna Wahlgren, throw me a bone!”

  1. Viljar Says:

    Kidsa har alltid rett! :) Stor jobb det der med å oppdra barn. Jeg har ikke unge selv, og har heller ikke lyst på den typen ansvar, men den friheten de har gjennom den absurde kombinasjonen åpenhet og skråsikerhet, ja den beundrer og savner jeg.

  2. kvinnekongen Says:

    Jepp, «Kidsa har alltid rett!» :-D Tror jeg pleide å skråle det på italiensk for noen år tilbake.. regazza.. øh..ja.. Lurer på hvordan det står til med barnemaktsgruppa her i byen.. En ting er ganske sikkert. De som ikke skjønner at kidsa alltid har rett, de ha ikke skjønt noen ting.

    PS. Dersom et barn noen sinne stiller et spørsmål av en eller annen metafysisk art. Ikke svar! Spør hva ungen tror sjøl. Jeg har en hel haug med notater av ypperste filosofiske kvalititet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: