Feminist? Sho nuff!

by

kvinnekongen19

Det er tider da det er vanskelig å være feminist. Det er ikke alltid lett, Minneapolise. Jeg har vært i situasjoner hvor det helt klart lureste hadde vært å benekte min barnetro tre millioner ganger før morgengry. Selvsagt er det den trassige hissigproppen i meg som likevel messer:

«Denne verden er miiiin og hvis jeg ikke får beskrive den slik jeg ser den, ut ifra min situasjon, hva skal jeg med den?»

Jeg definerer gjennom min feministiske analyse hva som er høyt og hva som er lavt. Mange blir sinte, for de kjenner seg ikke igjen. De antar kanskje at jeg tildeler dem roller som ikke er flatterende eller de antar at jeg med min idealisme ikke kan operere i juxtaposisjon med verden.

Jeg har mange år hvor jeg dykket ned i antikvinnelighet. Jeg er grunnen til at Bøygen eksisterer. Jeg bare måtte se hva jeg fant på andre siden. Stort sett fant jeg bak mitt korte hår, en ring som markerte underleppens senter og antiblomstrete bekledning, mer respekt og høyere forventninger til ulike prestasjoner, men også masse hat. Bøygen dukket opp over alt. Menn kunne skvaldrebjeffe til meg slik små hunder gjør til store hunder og eldre mennesker ville gjerne meddele at jeg kastet bort verdifull energi på å ikke ville være søt og blomstrete.

Nå om dagen henger jeg som oftest min kvinnelighet som en glorete goldchain rundt halsen for å flagge min identitet som kvinne, siden alle vet at jeg ofte stiller skjelvende spørsmål til den. Samtidig har jeg en styrke fra min feministiske idealisme som har gitt meg mulighet til å ta uvanlige valg andre kvinner ville sett på som høyst problematiske og dette har jeg tjent stort på.

Minneapolise, blir du sint hvis jeg sier at jeg trodde du så på deg selv som feminist, før jeg leste dine tanker om feminisme i bloggerbyen? Men for å være ærlig, og det skal man jo være, spiller det liten rolle. Du gjør jobben likevel. Slik Anette Sagen gjorde ved å stille det mest åpenbare spørsmålet. Et spørsmål som i sekundet før det ble stilt, var utenkelig å utforme. Et spørsmål som i sekundet etter det ble stilt fikk verden til å fremtre som nedfallsfrukt, råtten og markspist. I mine øyne er dere feminister alle sammen, som stikker hodene fram og tør å være litt annerledes. Jeg ikler meg feministrollen og tar for gitt at andre ser det som en hedersak. Når det kommer til Fr. Martinsen, folkens. Tro meg: Hun er en pusefeminist med rosa sløyfe i forhold til mine mest kompromissløse glefs. Det er langt i fra bare guts og glory her i Kvinnekongedømmet. I det rette selskap spyttes det mens det snakkes og verden males i grå og brune farger dersom det er the nitty gritty som står på dagsorden.

anette-sagen

Anette Sagen: Jeg er ikke feminist! Men kan ikke jeg bare få lov til å hoppe sammen med gutta?

Jeg har ideer om kvinneskikkelser i hodet mitt som er ugjennkjennelige og fremmede i sin frihet og styrke i forhold til dagens normer. Mange av disse kvinneskikkelsene har til og med alltid eksistert, og jeg raser over tausheten som har skjult disse kvinnenes opptråkkede spor, tradisjonelle som utradisjonelle. Hadde jeg hatt disse fortellingene i ryggmargen, hadde jeg sluppet å reflektere over mine handlinger hver gang jeg gjør noe utenfor boksen. Min løsning på det å ville være god i sport, god i matte, god i lederskap, god DJ, god skater, god til å kjøre bil hadde ikke alltid stått i forhold til det å være kvinne, som uansett aldri når opp til mannens målestokk. Ikke fordi den ikke kan, men fordi jeg aldri får konkurrere i samme klasse. En mann går inn i en leder stilling og er en leder. En kvinne går inn i en lederstilling – og er en kvinne i lederstilling. Dette er jo litt gøy, men det holder jo ikke i lengden.

- Og jeg vet hvor annerledes alt hadde vært dersom kvinner hadde satt standarden for samfunnets infrastruktur. (Kvinner er tross alt menneskehetens hjerte og samvittighet, bortsett fra Thatcher, I. Gandhi, Eva Braun og et par andre.) Jeg er en drømmer, jeg vet det, og jeg vet at for mange er det vanskelig å se for seg at en kvinne kan være noe annet enn det en kvinne er i dag. Og hvorfor skulle man det, det er jo ikke noe galt med kvinnene, er det vel? Jeg er ikke det minste redd for å strekke tankene for langt. Og jeg ser våre kvinnelige normer og adferd som små uløselige deler i et skjørt økosystem. Forandrer man litt, står man i fare for å endre lange rekker i næringskjeden. Ikke rart folk skvetter.

Jeg har vært feminist siden jeg var en neve stor. Jeg har ikke valgt feminismen, den valgte meg. Jeg kan ikke bli kvitt den, fordi den er så innlysende, avslørende, riktig og berikende. Men jeg har prøvd. Hva tenkte jeg på den tiden? At jeg ville fungere som en travhest med skylapper? At ved å kun fokusere på mitt mål, og ikke legge merke til hva som foregår i mine omgivelser, ville kunne salve min sukssess med premie for hederlig innsats for å være et eksempel til etterfølgelse?

En av mine beste venninner har på tross av å ha vært en av dem som var snauklippet, full og atal før Brittney, også en av de som ikke klarer å kalle seg feminist. Hva gir du meg for den? Hun er en av de smarteste jeg kjenner, men så sitter hun i sofaen og sier sånnt som: Jeg synes andre kategorier enn kjønn er like viktige i en maktaanalyse av samfunnet. Hun har ingen problemer med å kalle seg antirasist. Men feminist? Niks. Jeg skylder på Stockholmssyndromet, hun stammer i ergrelse. Jeg heiser på skuldrene.

«Stockholmssyndromet är ett psykologiskt tillstånd där kidnappningsoffer eller personer hållna mot sin vilja – fångar – utvecklar en relation till kidnapparen/kidnapparna. Denna solidaritet kan ibland bli en riktig delaktighet, med fångar som hjälper kidnapparna att uppnå sina mål eller att rymma från polisen. Stockholmssyndromet kan beskrivas som en relation mellan förövare och offer i en gisslan- eller kidnappningssituation där offret tar parti för förövaren mot polisen. Syndromet har undersökts noga av olika forskare och man har kommit fram till att det framför allt baserar sig på rädsla för att råka ännu värre ut och en vädjan till den inre godheten hos den som tagit en som gisslan. Ju mer energi man investerar i denna typ av förhållande, desto svårare får man att bryta sig loss.»

Om feminismen har valgt meg, så har jeg til en viss grad valgt min kvinnelighet. Den er et verktøy for å manøvrere blandt Bøyger og Pusefeminister. For jeg må selvsagt vise dere at jeg klarer begge deler. Både uavkortet feminisme og sofistikert kvinnelighet. For jeg er stolt av begge deler. Jeg sminker meg etter beste evne og tråkker rundt i høye hæler fullt klar over at jeg spiller ett spill alle kjenner reglene til. Jeg har rett og slett valgt noen symboler og signaler og det jeg prosjekterer er feminisme og kvinnelighet. Men jeg vet bedre enn alle at å klippe seg snau, kle seg maskulint og å legge denne kvinneligheten på hylla er mulig, men det gjør noe med deg og verden rundt. Alt henger sammen. Dersom man aldri har snudd litt opp ned på det bestående, vil man aldri vite hvor lite av deg selv du har sett og verden rundt deg.

Av alle de kloke tingene som er blitt sagt i denne debatten, står disse ordene seg klart ut som en utpust til alle sammen. Ladies, Saccarina told you so:

«Man trenger ikke ta avstand fra andres misforståelser. Man trenger faktisk ikke late som man er mann for å bli tatt på alvor som kvinne. Det skal litt guts til å tåle at man blir feiloppfattet, eller å tro at man blir det. Men andre gangen er mye lettere enn den første. Så neste gang noen er forutinntatte, neste gang noen trekker konklusjoner om deg på spinkelt grunnlag, så bare overse det.

Ikke forklar
Ikke si unnskyld
Ikke rettferdiggjør deg selv
Ikke bry deg

Det er ikke de som har definisjonsmakta, det er du.»

About these ads

Stikkord: , , , , , , ,

17 kommentar to “Feminist? Sho nuff!”

  1. Hjorthen Says:

    Nydelig!

  2. Virrvarr Says:

    Jeg vil gifte meg med deg. En dag. Bare vent.

  3. Syltegeek Says:

    Vinn!

  4. Oda Says:

    Vakkert. Heia!

  5. minneapolise Says:

    «Minneapolise, blir du sint hvis jeg sier at jeg trodde du så på deg selv som feminist, før jeg leste dine tanker om feminisme i bloggerbyen?»

    Altså, jeg er jo feminist. Men jeg har ikke noe behov for å høre med i et feministisk fellesskap. Jeg er ikke glad i ordet, og jeg definerer meg ikke etter andre holdninger jeg har.

    Jeg føler at det veldig fort blir feministbloggerne mot verden, selv om de egentlig er i flertall i vår del av bloggosfæren, jeg synes sånt kan virke mot sin hensikt.

    Observerer at mens feministbloggere er veldig flinke til å booe ut nett-troll i kommentarfeltene til hverandre så blir det forbigått i stillhet når fjordfitte oppfører seg som et klassisk eksempel. Jeg vil heller få høre det når jeg gjør noe folk ikke liker enn at det skal være greit fordi jeg er en av dem.

    Så jeg er veldig fan av de fleste feministbloggerne, og jeg beklager at det tas som en fornærmelse at jeg ikke vil være en del av fellesskapet. Jeg har uansett samme mål, jeg skriver noe tilsvarende bacheloroppgave om hvordan likestilling er bra for økonomisk vekst. Hva jeg mener om ordet burde ikke ha så stor betydning.

  6. vaarloek Says:

    feminismen valgte meg og.
    saann foroevrig tenker jeg alltid paa iron & wine – woman king naar jeg ser denne bloggen her. fin laat. fin blogg.

  7. kvinnekongen Says:

    Virrvarr: Derr skiftet jeg status på facebook, ja. Engaged. Fett.

    Vårløk: Det var en herlig låt. Den må jeg jo blogge, sann. Veldig krigerprinsesse stil.. eventyraktig…

    Minneapolise: Jeg skjønner at man kan irritere seg over tendenser som virker sekteriske. For min del synes jeg stort sett innlegget ditt førte med seg mange bra betraktninger. Men, dette er passion for mange og da kan man jo kjapt ta en snubl her og der. Godt poeng, uansett. Jeg er stoka uansett for at du er en bitte liten feministflamme, helt på egen grunn, selvsagt, jeg visste det ;-)

    Hjorthen, Syltegeek og Oda: high five!

  8. minneapolise Says:

    Det går opp for meg at jeg har et sterkt indre behov for å ikke høre til noe sted. Jeg vil respekteres, men jeg liker ikke å være en del av en gruppe, det blir ukomfortabelt av en eller annen grunn.

    En bitte liten feministflamme helt på egen grunn kan jeg derimot like :)

  9. Imelda Says:

    Kjære kvinnekonge, en dag, om ikke altfor lenge, skal jeg igjen skrive innlegg som vil gjøre deg stolt. Inntil da, etter å ha sett gjennom et par av disse innleggene som nevnes her, og endel aktivitet på underskog den siste tiden, vil jeg bare påpeke at det er fryktelig synd at så mange kvinner unnskylder seg for sin feministiske ståsted, at de gjemmer seg bak språkbruk og sminke. At man ikke kan kreve sin feminisme uten å minne om at man faktisk bruker sminke, egentlig liker menn best, at man elsker høyhælte sko og bleker håret. Alle disse tingene anseer jeg som irrelevante for min feminisme. Jeg er ikke feminist på tross av at jeg bruker mascara, jeg er heller ikke feminist på grunn av det. Jeg er feminist fordi jeg ser hvordan hele min verden er styrt på basis av patriarkalske verdier. Og jeg, som de fleste kvinner jeg omgir meg med, ser meg selv som en motkjemper, men samtidig som en del av indoktrineringen av disse verdiene.
    Også skulle jeg virkelig ønske jeg kunne stavre meg opp på hæler igjen, sånn at jeg kan sparke MANNEN (be he male of female) i balla.
    Men dette må altså ligge i lake litt til. Kanskje det kommer en ny vind idet rakfiskbøtta åpnes og kloakklukta nok en gang brer seg over kongeriket.

  10. kvinnekongen Says:

    Minneapolise: Jeg kommer til å sjekke innom for å se at du hiver på ved fra tid til annen. He, he…

    Imelda: Ja, behovet for å nevne sminke og feminisme i samme åndedrag virker for noen ringreverinner litt absurd. Jeg antar at det kun betyr at feminister må kle av feministen nok en gang for å vise hva som er greia. Grip pennen, girlfriend.

    Sminke og klær er ofte uansett den måten kvinner tar fatt i sin identitet på. Feminisme er også identitetstynget, det er ingen tvil om det. I en analyse antar jeg at det alltid er en simpel sak og skille disse to. Men å forholde seg til disse størrelsene aktivt, i hvert fall for dem som ikke har kun et instumentelt forhold til feminisme, da blir det ofte krøll. Det er jo tydelig i denne debatten. Min identitet inneholder store posjoner av begge disse elementene. You know. Jeg kan ikke kun forholde meg instrumentelt til feminismen. Det er et verktøy, men den ligger som en forlengelse av kroppen min. Selvsagt kan jeg si ting som at min feminisme forholder seg til patriarkalske strukturer, det er de jeg kritiserer – ikke mannen i gata. Men min feminisme jobber for meg når jeg åpner en hvilken som helst dør og går inn i et hvilket som helst rom. Den er en del av meg og det er jeg strålende fornøyd med. Det samme er jeg med (også kunne jeg ramse opp mine favoritt make up produkter)… Så på sett og vis, kan man forvare denne debattens legitimitet. Selv om mange gremmer seg.

    En ting bør legges merke til synes jeg. Det er ikke mange av disse innleggene som prøver å dedusere seg fram til eller programfeste en avgrensing eller definisjon på feminisme. Det synes jeg er et godt tegn og en god nyhet for aktører som Minneapolise & co.

  11. kvinnekongen Says:

    «Sminke og klær er ofte uansett den måten kvinner…» En typisk snubl.
    Moderasjon: mange kvinner. Mange andre kvinner tar fatt på sin identitet med å ta avstand fra dette. Dette burde være plankekjøring for en kvinnekonge og en snubl som gjorde litt vondt på nesa.

  12. feminist « Lombelico’s blog Says:

    […] 21, 2008 av lombelico Jeg har observert at det er opptil flere som snakker mye om feminister og feminisime på bloggene sine de siste dagene, ukene og […]

  13. kvalitetssynsing Says:

    Sitat over: «Jeg er feminist fordi jeg ser hvordan hele min verden er styrt på basis av patriarkalske verdier».

    Menn har en tendens til å konsekvent gjøre det som gjør dem populære hos kvinner. Ut fra denne logikken er det matriarkalske verdier som styrer.

  14. kvinnekongen Says:

    Kan du peke disse mennene i denne retningen, vær så snill?

  15. Imelda Says:

    Jeg lurer også veldig på hvilke menn du refererer til! Hils dem og si at jeg har et par flasker rødvin vi kan dele.

  16. Sagen åpner Kollen i kveld « KVINNEKONGER Says:

    […] Anette Sagen er tidligere kronet kvinnekonge og jeg skal kjøpe festhatter og kake til kveldens seanse. […]

  17. erika olivia Says:

    du e verdens kuleste skihopper du e kul

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: