Påføring av skyld og skam

by

kara-and-lee31

Jeg var engang i et forhold hvor jeg til støtt og stadighet måtte minne min mann på hvem som var feministen i forholdet. Et eksempel på forholdets diffuse feministballanse var hvordan min selektive oppmerksomhet fikk status som et feministisk verktøy.

«Jøss!», kunne feministmannen si: «Nå har jeg pratet i et kvarter og du har ikke hørt et eneste ord. Jeg synes du takler min patriarkalske belærende modellmaktsfortrinn på en utrolig effektiv og motstandsdyktig måte.»

Dette var jo kjempegøy. Jeg så fullstendig forbi sarkastiske undertoner og om ikke lenge var en fin rettferdiggjøring av egne tilkortkommenheter etablert. Om min kvinnekongelige posisjon ble jaget fra flanke til flanke, kunne jeg noen pinposisjoner senere som regel pent fri meg fra uheldige nederlag. I dette forholdet var jeg nemlig den lykkelige eier av fem begreper som tilsvarte sjakk matt i enhver avgjørende kinghunt. Disse ordene var: Usynliggjøring, Latterliggjøring, Påføring av skyld og skam, Tilbakeholding av informasjon og Fordømmelse uansett hva du gjør. Alt jeg trengte å gjøre var å identifisere en av hersketeknikkene og dermed inkassere en lett seier, fair and square.

»Skin out, head south, boyfriend. Faul play! Det der er latterliggjøring, og du vet det!’

Ethvert fientlig argument ble plassert der det hørte hjemme: I min lomme. Min mann aksepterte absolutt spillereglene, men ikke lenge etter gjorde han det til en del av sitt maskuline manifest å prøve å identifisere sine egne hesketeknikker før jeg klarte det. Derav kampen om feministkronen. God stemning. Et utilsiktet resultat av denne ‘Where is Waldo?’ leken viste seg å være at jeg nå kan naile en hersketeknikk på ti mils avstand og i rekordfart umyndiggjøre avsender med min treffsikre bue og magiske piler.

Ja nå klarte jeg å begynne med en avsporing. Godt gjort, klapp på skulderen. Jeg må nemlig riste av meg de eventuelt ikke fullt så trofaste og litt skjøre lesere her. De som syns feminisme er kjedelig, og sånn. Vær advart. Denne posten er bygd opp som en utspekulert horrorfilm. Det yndige solskinnsfylte bildet er i ferd med å slå sprekker. Bildet som males rundt disse fem identifiserte hersketeknikkene blir mer og mer groteskt i hvert avsnitt. Jeg må, rett og slett, etter å ha vurdert dette litt fram og tilbake fortelle om tre hendelser som har funnet sted i løpet av den siste uka, med tre vidt forskjellige mennesker i tre vidt forskjellige landsdeler.

Venninne 1

spiralerVenninne 1 ringer til sertifisert helsepersonell for å få råd i valget mellom hormonspiral og kobberspiral. Sertifisert helsepersonel svarer:

«Det mest etisk riktige er å velge hormonspiral. Velger du kobberspiral foretar du i praksis en abort hver måned.»

What say you? Kvinnekroppen skal alltid føre sine konsekvensutredninger for et åpent fora der alle samfunnsmedlemmers (eksisterende og hypotetisk eksisterende) følelser kan tas hensyn til. Enhver kan føre en legitim argumentasjon som tar for gitt at kvinnekroppen er en utrettelig gjenstand for etiske valg og vurderinger som alle, absolutt alle, kan få lov til å ytre seg om. En såkalt ‘ethical contested space’, en slagmark for legmannens vidløftige og vaklevorne vurdering? Min venninne fant det problematisk å ringe tilbake med beskjeden:

‘Du jeg tar kobberspiralen, færre bivirkninger for meg, vet du.’

Venninne 2

gravid2Venninne 2 har i tre måneder jobbet for å avklare hennes rett til å få barnet hun bærer i magen ved hjelp av keisersnitt. Det respektive personalet ved Telemark Sentralsykehus i Skien har ikke vært henne nådig. Hennes førstefødte klarte seg med nød og neppe, babyen hadde for lite fostervann, for lite næring og fødselen traumatiserte moren i den grad at hun ikke sover om nettene i frykt for det forestående. Sykehusbesøket i 18 uke, med ultralyd, ble gjennomført med skjelvende kropp og tårer i strie strømmer. Hun har ikke vært på sykehus siden den fæle fødselen for seks år siden. Hun har måttet snakke med fem forskjellige jordmødre og leger, ingen av disse sitter i rådet som avgjorde til syvende og sist, at hun ikke har god nok grunn til å få innvilget keisersnitt. Autoritære leger proklamerer at vanlig fødsel er best for babyen uten å kunne vise til entydig forskning som verifiserer påstanden. Den gravide blir ikke trodd, hun er blitt tilagt skylden for at hun hadde for lite fostervann ved hennes første graviditet og oppfordret til å strengt følge legens anvisninger for at ikke noe liknende skal skje igjen. Hvordan funker dette som plassering av skyld og skam for deg? Du ville ikke vært motivert til å ta opp kampen med helsevesenet etter denne skyldebøtta, ville du vel?

Venninne 3

abort31

Venninne 3 har følgende informasjon etter et utilsiktet blinkskudd: Ganske så stillferdig driver de institusjonene som utfører abort i Norge å endre sine prosedyrer og mange av disse har allerede vedtatt disse endringene.

Kvinner har jo rett til selvbestemt abort før 12. svangerskapsuke. («Si sjølbestemt abort da», ville feministmannen sagt. «Det er det det heter».) Den ikke-eksisterende diskusjonen står mellom kirurgisk og medisinsk abort.

En kirurgisk abort krever narkose og er en liten operasjon. Fordelen er at behandlingen skjer raskt, 5-10 minutter. Man får en lett narkose og sover og tilbringer et par timer på sykehuset i etterkant av operasjonen. En kirurgisk abort foretas mellom 7.-8. uke, optimalt sett.

Medisinsk abort gjennomføres med tablettbehandling. Det krever to oppmøter på sykehuset. En konsultasjon hvor man får en tablett som stopper utviklingen av embryoet og så kommer man tilbake et par dager senere hvor man får tabletter som setter igang sammentrekninger i magen som fører til en provosert abort. For oss som har noen fødsler på baken kan én ting slås fast: Disse sammentrekningene er ikke lystig gymnastikk og bør helst belønnes med en deilig baby som enden på den smertefulle visa. Fordeler med disse tablettene er at man kan gjennomføre en abort tidlig. Fra 6. svangerskaps uke og man slipper narkose. Jo lenger man er kommet i svangerskapet, jo vondere gjør behandlingen.

Fram til nå har kvinner stort sett hatt valget mellom disse to prosedyrene, før 9. svangerskapsuke vel og merke. En vurdering ved noen sykehus har vært at fram til 8. uke er det mulig med medisinsk abort, men etter 9. uke kan man ikke ta medisinsk abort fordi det blir for smertefullt.

Konfrontert med dette valget har flesteparten av kvinnene, etter utsagn fra sertifisert helsepersonell ved Asker og Bærum sykehus, valgt kirurgisk også før 9. svangerskapsuke. Årsaken til dét er at denne behandlingen tar mye kortere tid, man sover, slipper å forholde seg til prosessen og man slipper å blø i flere uker etterpå, noe som er tilfelle med medisinsk behandling. Jo lenger man er på vei, desto vondere er det som sagt med medisinsk abort. Man får tilbud om å gjøre den medisinske aborten på sykehuset hvor man har tilgang til morfin, eller man kan gjøre det hjemme i mer avslappede omgivelser, men da ikke med så tunge smertestillende preparater.

Vel, hold brillan. På Haukeland sykehus tilbyr de nå kun medisinsk behandling, helt fram til 12. uke. Etter niende uke må du gjennomføre den medisinske aborten på sykehuset på grunn av smertene. Men – en kirurgisk abort som smertefritt er unnagjort på en time, uten bevissthetens skyldplasserende blikk, kan du se langt etter. Denne prosedyren kommer ganske snart til å spare også Helse Sør-Øst for en klekkelig klump med kroner. Skal du gjennomføre en abort etter 9. uke må du nå blø deg gjennom en hel dag, nedsørvet i morfin, istedet en 5-10 minutters lett narkose – fiks ferdig. Og ikke glem: Det kan lett ta tre uker fra første legebesøk og bekreftelse av graviditet før tiden for inngrepet/behandling finner sted.

Dette var bare en liten summick summick om kvinnelivets trivialiteter, registrert i løpet av noen snaue uker i november. Middelalderskhet, utspekulerthet, feilinformasjon og gode gamle hersketeknikker nøytraliserer sunn fornuft og vital motstand når kvinnelige kroppslige fenomener stempler inn hos helsevesenet.

For dette med abort og prosedyrer er det ikke lett å ta en åpen debatt om? Tre representanter fra sykehuset i Bærum er i disse tider på vei til Haukeland for å få svar på et spørsmål. Hvordan har de klart å få pasientene sine til å akseptere denne endringen? De kunne spart seg reiseutgiftene og spurt meg. Svaret er: Tilbakeholding av informasjon, Usynliggjøring og påføring av skyld og skam. Dette skal være skuddsikkert forsvarsverk. For å være sikker kan man også klare å fomulere en catch 22 a la fordømmelse uansett hva man gjør også.

Det er ingenting som passifiserer kvinner i så høy grad som når disse hersketeknikkene kommer svingene som sabler gjennom luften. Motkuren krever et helt liv av øvelse i avsløring og parering for å kunne reaktivere det som blir passifisert.

Faen, vi trenger en kvinnekonge…En som aldri blir tatt på senga av skyldebøtter og etiske insinuasjoner, liksom… en som sier «speil» og stirrer tilbake med et tomt blikk…

Skjønner du hvor jeg vil? Whatrrrrrrrr I do??? Whatrrrrrrrrr I do??!!

Dagens kvinnekonge: Bunifa Latifah Halifah Sharifa Jackson

madtvbunifa

«Debra Wilson plays Bunifa Latifah Halifah Sharifa Jackson, from Hawthorne California, who’s always broke. Her best friend is Sonya, who drives a tow truck. When she’s feelin’ it, she wears strawberry champaign and fudge body splash. She also wears nipple rings and a belly ring. She likes movies that you can talk through, All My Children, «scrimps» with ketchup and mayonnaise, Sizzler, Red Lobster, avacado, catfish and Popeye’s on biscuit night.

http://www.planetmadtv.com

Bunifa gir aldri slipp på en mulighet til å fortelle mannen hvor skapet skal stå. Her det bra saker, men resitér for all del sykehussketsjen. Den kan du få bruk for når du står der og skal snakke din sak for de i hvite frakker.

Sykehussketsj

Her er det bare å komme inn i rollen før man banker på døra til helsevesenet.

Bunifa- Debra Wilson
Nurse- Mo Collins
Doctor- Aries Spears

(Nurse pushes Bunifa into her hospital room, where she’s in a wheelchair)

Bunifa: Thank you. You so nice.

Nurse: Well, you’re welcome, Bunifa.

Bunifa: Yeah, l-l-look. That’s Bunifa Latifah Halifah Shareefa Jackson.

Nurse: Sorry ’bout that.

(Bunifa gets out of wheelchair and goes on bed)

Nurse: I know that having your tonsils out is no picnic, but I’m sure the doctor will be right in and tell you you can go home soon.

Bunifa: Oh, the sooner tha better. I can barely talk. I throat is so sore.

Nurse: (looking at chart) Well, your chart here says you’ve been here for a week. It really shouldn’t be that bad.

Bunifa: (getting angry) I SAID my throat is sore.

Nurse: Okay. (takes wheelchair and walks out)

Bunifa: (takes out cell phone and pulls on the antennae, and it breaks off) Don’t need it anyway. (throws it behind back) (presses buttons on phone and puts it to ear) Sonya! What you mean, «Where I been?». Girl, I told you I was in the hospital while these fools took my tonsils out. Sonya. Those ain’t tonsils. I could still have kids! Girl, where your head at? Well, turn Oprah off. I need you to come and get me.

(Doctor knocks on door and walks in)

Doctor: Good morning. I’m Doctor Sheperd. Surgeon had an emergency so she asked me to look in on you.

Bunifa: C’mon and get your look on with your fine black self. (tries to flaunt what she got)

Doctor: So, Ms. Jackson, how’s your throat?

Bunifa: (cough) It’s a little sore.

Doctor: All right. Tell you what, I’m gonna feel around a bit and see what we can find. (begins to examine mouth)

Bunifa: Why don’t you feel around a lot a bit?

Doctor: (pager goes off) They’re pagin’ me. I gotta go answer this. I’ll tell you what… I’m gonna take care of this and promise to be right back. (walks out)

Bunifa: ‘iiight. Hurry back… with your rich black self.

(Nurse walks in)

Nurse: I brought you some ice cream. (hands Bunifa ice cream)

Bunifa: Oh, thank you. Wait a minute, wait a minute. What’s this? (points to ice cream)

Nurse: That’s ice cream.

Bunifa: I KNOW it’s ice cream, but why’d ya bring me chocolate? Is it because I’m black? Well, let me tell you somethin’. Just ’cause I’m black don’t mean I eat everything black. Do you see me eatin’ tires? No!

Nurse: Okay, well, I’m sorry. Chocolate is all they had. I’ll just, I’ll take it back. (begins to take ice cream)

Bunifa: Oh, no that’s okay, chocolate’s fine. Yum!

Nurse: Okay. (walks near door and see’s magazines) Oh! Can I get you anything to read?

Bunifa: That would be nice!

Nurse: All rightey. (takes some magazines and brings them to Bunifa) Well, we got red book, McCauls, Miz Magazine. Here you go. (hands Bunifa magazines)

Bunifa: Well, you got like any Ebony, Essence, Jet, Right on magazines?

Nurse: Well, yes we do, but, I didn’t want to assume that’s all you wanted to read.

Bunifa: Why? You don’t think I love my people?

Nurse: No, I just–

Bunifa: You think I’m not BLACK enough? Damn, how black do a sista gotta be? Do I gotta spit Yohoo? Would that be blacka blacka blacka blacka BLACK enough for ya?

Nurse: (begins to take magazines) All right, I’m sorry. I’ll get you the Ebony.

Bunifa: Oh, no, tha McCauls is cool.

Nurse: (gives back magazines) I need you to take these pills before I leave. (shows pills)

Bunifa: Take these pills?

Nurse: Yes, it’s just to keep the inflammation down in your throat.

Bunifa: INFORMATION IN MY THROAT?!?!!? What you people do? Stick a microchip in me? (looks up) Lord, you hear this. They gonna tag me like a buffalo. Well, let me tell you somethin’, little Miss H-M-O, I’mma sue your ass and everybody up in it. And before I’m through, this gon be tha Bunifa Latifah Halifah Shareefa Jackson Hospital! You gon be the first person I fire!

Nurse: Okay, go ahead and fire me.

Bunifa: Well, I will.

Nurse: Okay, well, then do it.

Bunifa: Uh Ah! (stands up) Okay, don’t rush me, okay, ’cause I will.

Nurse: Well, I’m just sayin’ that if you think you have the authority, then please, fire me, fire my ass.

Bunifa: I said don’t rush me. I’mma do when I’m ready.

Nurse: Let’s see it. Shoo! (continues to argue…)

Bunifa: Don’t get nasty at me. Why you yellin’ at me? What’d’d’d I do? I’m just tellin’. What’d’d’d’d I do?

(Doctor walks in right when they are arguing)

Doctor: Ms. Jenkins! Ms. Jenkins, what’s doing on?

Nurse: Well, she’s crazy! Well, first she thinks that the chocolate ice cream is too black and then the magazines aren’t black enough, then she thinks she’s got a microchip in her throat, she’s gonna sue the hospital and fire my ass after I been workin’ here for 15 years!!

Doctor: Well, first of all, you’re out of line. Second of all, that’s not how we deal with patients here. I wanna see you in my office.

Nurse: Doctor–

Bunifa: (does a weird coughing noise signaling to shut up)

Nurse: (to doctor) Fiiifteen yeeaars! (walks out)

Doctor: Mrs. Jackson, I’m deeply sorry. I can’t apologize enough.

(They both sit down)

Doctor: This is not how we treat patients here.

Bunifa: Oooh, well, how do you do your patients here, DOC?

Doctor: Well, Mrs. Jackson, I’m very happily married.

Bunifa: Married? Then, why you flirtin’ with me?

Doctor: I wasn’t flirting with you.

Bunifa: Then, what you doin’ all down my throat?

Doctor: Mrs. Jackson, I’m a doctor. I need to feel–

Bunifa: No, no, no, no. See, what you need to do is to respect your marriage vows. That’s what you need to do. Stop tryin’ to get your freak on with all your patients.

Doctor: Whatta you–

Bunifa: Ahahaha–

Doctor: Mrs. Jackson–

Bunifa: Ahahaha! Be gone!

(Doctor walks out) (Hear car honk) (Another nurse walks in)

New nurse: Excuse me, Ms. Jackson? But, there’s a woman in a tow truck honkin’ her horn. It’s disturbing the patients.

Bunifa: I know, that’s Sonya. I’m outta here. I’ll see you fools in court. (stands up)

(Horn honks)

Bunifa: (yells out window) Girl, stop honkin’ your horn! It’s a hospital! Ahhh. Owww. (touches throat) What’d’d’d I do? Oh my throat. Doctor! (sits back down)

Stikkord: , , , , , , , , ,

14 kommentar to “Påføring av skyld og skam”

  1. ~SerendipityCat~ Says:

    Helt forferdelig hvordan de får holde på og herse med folk…

  2. kvinnekongen Says:

    Ja, det er så dårlig stil og så uprofft. Alt er så langt over grensen, men det rådet som nekter venninne nr 2, keisersnitt… Hadde det vært meg, hadde jeg klikka i vinkel!

  3. bell4trix Says:

    Veldig godt skrevet, uhyggelige situasjoner. Jeg i min naive lille verden trudde at de blei operert ved abort, Trudde det kun var de som var langt på vei der babyen ulykkelivis døde som måtte føde, og det for at kroppen da var klar for fødsel. Ikke nok info her i gården tydeligvis… Misforsto jeg, eller måtte alle «Føde» som skulle ta abort i Bergen? Dèt hørtes jo helt tragisk ut….Noen grunn for dette? Jeg er sjokkert. Takk for info!

    Du skriver veldig godt og engasjerende! :o)

  4. kvinnekongen Says:

    Hei du!

    Mange vil oppleve den medisinske behandlingen som sterke menstruasjonssmerter, dersom den gjennomføres tidlig nok. Jeg har en venninne som har gjennomført medisinsk behandling og syntes det gikk greit. Til gjengjeld ble behandlingen gjennomført veldig veldig tidlig.

    Det er greit at man har valget mellom medisinsk behandling og kirurgisk fram til 9. uke. Noen er engstelige for narkose og antakelig synes også noen at de har bedre kontroll med prosessen på den medisinske måten. Det som bekymrer meg er at den informasjonen sykehusene gir ut i trykt form underkommuniserer omfanget av den medisinske behandlingen. Der fremstår medisinsk behandling som en litt lettere løsning enn en operasjon. Men det er ingenting som tilsier at den medisinske behandlingen er lettere på kroppen og det mentale, enn den kirurgiske. Det er faktisk endel som tilsier det motsatte.

    Smertenivået av den medisinske behandlingen treffer ulike pasienter ulikt og det virker som om det fortsatt hersker mye usikkerhet også blant helsepersonell. Eller, usikkerheten råder, for man driver tilsynelatende fortsatt og kartlegger pasientenes smerteopplevelser, slik jeg har forstått det. Disse sammentrekningene man får ved den medisinske behandlingen er de samme man har når man har rier. Jeg vil anta at mange kvinner vil ha blandede følelser overfor dette fenomenet i denne situasjonen. Disse sammentrekningene er vondere jo lenger man er kommet i graviditeten. Og ja, i Bergen er det nå ditt eneste alternativ helt fram til 12. uke. Her på østlandet ristes det fortsatt på hodet av denne prosedyren så sent i graviditeten, men speidere er altså sendt ut for rekognisering. Dette sjokkerer meg.

    Enn så lenge kan man altså her på Østlandet velge kirurgisk abort/operasjon hele veien fram til 12. uke dersom man synes dette er det beste alternativet. Det er jo slik vi vil ha det, er det ikke?

  5. Undre Says:

    Dette var en veldig bra bloggpost, Kvinnekongen!

  6. kvinnekongen Says:

    Takk Undre, jeg innser at jeg har en snedig hang til å publisere før postene er ferdige :-) men, men. Tålmodighet kan noen andre ta seg av, he, he—

  7. Avil Says:

    Veldig bra post. Det hjalp.

  8. Lothiane Says:

    Dette er nesten vondt å lese… Jeg synes det er helt skrekkelig å lese om hvordan venninnen din blir møtt i sin skrekk over å måtte føde. Fødselsangst som faktisk stammer fra en konkret situasjon er en veldig god grunn til å innvilge keisersnitt. Det er ikke bra hverken for mor eller barn at moren er så utafor og stresset i svangerskapet og det burde være grunn god nok til at helsepersonellet tar henne på alvor og innfrir ønsket hennes.

    Jeg har selv mista barn mot slutten av svangerskapet og var helt ødelagt i svangerskap 2. Det er helt forferdelig å være så redd, og det burde den helsegjengen vite.

    Det du skriver om Haukeland gjør meg kvalm. Det er så jeg får lyst å demonstrere… (og jeg er vanligvis veldig anti demonstrasjoner). Hva er det som skjer egentlig, er det en sniktilbakeføring til gamle tider? Vil de helst ikke kvinner skal ta abort, og hvis de gjør det skal de i hvert fall få en kraftig påminnelse om den synden de begår?

    Veldig god post, Kvinnekongen, takk for at du skrev om dette!

  9. kvinnekongen Says:

    Hei Lothiane!

    Jeg er veldig bekymret for venninnen min. Jeg ble møtt av en lege som sa: «Du hadde en tøff fødsel forrige gang?» Da jeg sa, «Ja», svarte legen: «Og du har tenkt til å gjøre dette på en annen måte denne gangen?» -«Ja» Legen ga så et udelt «OK».

    Jeg har rådet min venninne til å ta kontroll og bytte sykehus. De oppfører seg som apekatter på TSS, må jeg si. Og som du sier, helsepersonellet har bidratt i stor grad til å stresse moren og babyen.

    Jeg klarer ikke tenke den tanken helt ut hvor vondt det må har vært for deg å miste barnet sent i svangerskapet. Jeg håper du fikk god oppfølging og møtt med hensyn og masse omsorg. Det er helt utrolig at du turde å gå igjennom et svangerskap på nytt!

  10. kvinnekongen Says:

    Avil: Whatrrrrrr I do?

    «The only theory worth having is that which you have to fight off, not that which you speak with profound fluency» (Stuart Hall 1992)

    Finnes det mange andre samfunnsvitenskapelige teorier som har stått støere gjennom så mye hat, aggresjon og kritikk, enn feminismen? Nope. Jeg tror vi er på sporet av noe jenter (og Hjorthen).

  11. Musikk mens vi puster 14.8 (- This mean old world runs on sex and gasoline) « Undreverset Says:

    […] være feminist for det er nok av problemstillinger som først og fremst rammer jenter og kvinner og i noen tilfeller bare kvinner [og misforstå meg rett, jeg mener også at en feminist også er en som tenker på […]

  12. Undre Says:

    Kvinnekongen, hvor ble du av?

  13. kvinnekongen goes Count Macula Says:

    Undre!

    Det har seg slik at det for noen uker siden, kom noe langt, langt borte i fra til kvinnekongedømmet…

    Denne skikkelsen var kledd i glitter og stas. Han var nesten blendende i sin fortryllende framtoning. Navnet på denne sjarmerende og omfavnende karakteren er antakelig kjent for deg. Han pleier å egge deg først med et hvitpudret ansikt og en lav buldrene røst » Du er vel forberedt?» Har du gjettet det? Navnet er Julestria. Vi har gått arm i arm fra juleblot, til julefrokost, julebord, julefrokost og da tiden kom for refleksjon, ettertanke og heltinnedyrking oppdaget jeg til min forundring at Julestrias overdådige belysningsfetisjisme faktisk talt hadde tappet mitt bloggeverktøy for tilgang til frisk energi. Ganske så merkverdig anslås kvinnekongen for å være operativ igjen rundt 16. januar. Tilfeldig? Neppe.

    God jul og godt nytt år, loverty love!

  14. Undre Says:

    Aj! Julestria, ja.

    «La ‘n gå, la ‘n gå, jeg trenger ikke hans råd!»

    Men god jul og godt nyttår til deg også!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: