Dusa McDuff

by

Kamikaze stuper hvinende inn fra sidelinjen og kaster inn tidenes første realist i kvinnekongedømmet. Kamikaze har latt sin elsk falle på en svært profilert matematikkerinne som glimter til med et bevisst forhold til det å være én madam i mengden av mannlige matematikere.

Dersom du befant deg i en posisjon høyt hevet over dine medvenninner. Hadde du ikledt deg Mona Lisas hemmelighetsfulle smil og latt andre undres over hvilke gudsbenådete gaver du var i besittelse av? Eller hadde du på en solidarisk måte brukt din erfaring til å kaste lys over de irrgangene du har mestret og de lykkelige tilfeldighetene som har skøvet deg fram i forreste rekke? Dusa McDuff valgte siste alternativ, derfor har Kamikaze hentet hjem en kostelig kvinnekonge.

Dusa McDuff beskriver sin historie som en faglig tilværelse preget av udefinerte karrieremuligheter, isolasjon og kjønnede hindre. Ektemenns prioriterte dagsorden og husmorsrollens toll på en kvinnes tidsskjema førte med seg klassisk skurr på kvinnens forbindelse til framtiden hun ønsket seg. Men McDuffs lidenskap til matematikk ble ikke mindre og langt om lenge kunne hun skimte sin egen profesjonelle bane som matematikkerinne. Kamikaze, hvordan kan matematikk fascinere en kvinne så til de grader?

Noe av det jeg liker best med matematikk, er at det handler om absolutt sannhet, og at det er mange veier til sannheten. Noen av dem er mer synlige enn andre, og noen er kortere enn andre. Man kan resonnere seg fram til en løsning logisk, men virkelige gjennombrudd er kreative – ville ideer blir virkelighet og man skaper nye måter å tenke på, nye måter å se sannheten på. Mange tror at matematikk handler om å regne steg for steg etter en oppskrift slik man lærer i skolen, men slik behøver det ikke å være. Matematikk er kreativt arbeide – det som kan være litt trist for oss matematikere er at vi har så få å dele skjønnheten med.

En grunn til at jeg valgte å studere matematikk er at det var det eneste faget der jeg kunne forstå alle steg i forskningsprosessen. Jeg hadde en fiks ide om at hvis man skal forske, bør man forstå alt man gjør – men dagens kjemikere og fysikere har simpelthen ikke tid til å forstå til bunns alle de verktøy de bruker. Som matematiker, derimot, har man både lov og plikt til å fordype seg til man virkelig forstår.

Hvorfor skulle ikke en kvinne kunne elske matematikk? Det er vakkert; kicket man får når man innser at man endelig har funnet frem er vanvittig herlig, og hvis man dessuten er så god til det som Dusa McDuff… ja, da er nok ikke valget så vanskelig. Kanskje har man ikke noe valg i det hele tatt? Problemene har en tendens til å leve sitt eget liv i tankene enten man liker det eller ei.

I sine autobiografiske notater forteller Dusa om en rekke kvinner i nær familie med utmerkede karrierer og sjeldne profesjonelle prestasjoner. Disse skikkelsene har nok introdusert Dusa for karriereforventninger utenom det vanlige, selv om den fagdisiplinen Dusa fallt for, ikke tegnet opp noen åpenbar skjebnelinje. Som Gangstarr sier: ‘It’s a long way to go, when you don’t know where you’re going. If you don’t know where you’re going, then you’re lost.’ Siden Dusa var en liten jente hadde hun vært fast bestemt på at det var matematiker hun skulle bli, naturligvis med en profesjonell karriere, hun hadde bare ingen anelse hvordan man utførte et slikt kunststykke. Likevel, hun visste hvor hun ville.. om det bare ikke hadde vært for at…

Dusa ble eldre og da hennes feminine kapital opererte i høykonjunktur, cashet hun ut kvinnepoeng med å lage mat for sin kjære i Edinburgh i stedet for å akseptere stipendet hun ble tilbudt fra Cambridge. Hvilken bedre karriere finnes, enn den kvinnelige? Dusa McDuff slettet sitt eget slektsnavn og limte inn navnet til sin mann. Dusa beskriver denne samlingen av selvutslettende valg som et opprør, men mot hva? Mot henne selv? Et verdiopprør? Ekteskapets tilbud om en fullbåren identitetspakke kan ha kommet overraskende på henne og virket appellerende, men dette blir jo spekulasjon. En selvbevisst forundring over dette paradoksale valget er heldigvis for oss framtredende i McDuffs beskrivelse av sitt eget liv.

«I think that there is quite an element of luck in the fact that I have survived as a mathematician. I also got real help from the feminist movement, both emotionally and practically. I think things are somewhat easier now: there is at least a little more institutional support of the needs of women and families, and there are more women in mathematics so that one need not be so isolated. But I don’t think that all the problems are solved.»

Et lite frampek som forsikring på at historien ikke slutter her. Dusa dro tilslutt til Cambridge, med mannen sin som følge. Dusa McDuff var nå post gradist og i løpet av denne tiden løste hun et matematisk problem i forbindelse med ‘von Nueumann algebra.’ Kamikaze? Kan du kaste litt lys her?’ Von Neumannss algebra, vi trenger litt innside information.

En måte å studere geometri på, er å kode inn geometriske egenskaper i et algebraisk system. Hva i all verden betyr det? Geometriske egenskaper er slike som handler om et objekts fysiske struktur, eksempelvis avstander, krumning, dimensjon, henger det sammen, hvor mange og hva slags hull har det – og så videre. Algebra, derimot, handler om å kombinere objekter for å få et nytt – for eksempel er addisjon og multiplikasjon algebraiske operasjoner.

En von Neumann algebra er en algebraisk struktur som består av funksjoner, nærmere bestemt av begrensede operatorer på et Hilbertrom, der Hilbertrommet bærer med seg geometrisk informasjon som vi tar med oss over i von Neumann-algebraen. Gjennom å studere denne algebraiske konstruksjonen, kan vi lære om geometrien som ligger i bunn.

Det viser seg at von Neumann-algebraer kan spaltes opp i mindre kompliserte deler, som kalles faktorer. Disse kan igjen deles inn i ulike typer avhengig av hvilke egenskaper de har, og en av typene er en såkalt type II1-faktor. Det Dusa viste, var at det finnes utellelig mange forskjellige type II1-faktorer. Utellelig mange er uendelig mange og litt fler (det vil si at selv om du teller en i sekundet og lever evig så har du fortsatt ikke en sjanse til å nevne dem alle sammen) – uendelighet er en morsom ting i seg.

Dette var en betydelig prestasjon og Dusas trofé i ganske lang tid, men tiden som fulgte kom i følge med limbo. Dusa var stemmeløs, identitetsløs og langt fra målrettet. Ekteparet flyttet til Moskva og Moskva er på mange måter vendepunktet i McDuff sitt liv. Jeg skal ikke avsløre i så mange ord akkurat hva min skitne fantasi mener om hva denne endringen kom av, men møtet med en mann av en viss intellektuell størrelse satte noen spirer i kvinnas følelser til sitt fag, kan vi kanskje si. Moskva intoduserte nemlig McDuff for Gelfand. Gelfand reagerte omtrent slik: ‘..Du tror kanskje jeg har lyst til å…, men det skal jeg ha sagt, …det er det siste jeg…’. …Særlig!

McDuff ordrett:

«The first thing that Gel’fand told me was that he was much more interested in the fact that my husband was studying the Russian Symbolist poet Innokenty Annensky than that I had found infinitely many type II-sub-one factors, but then he proceeded to open my eyes to the world of mathematics. It was a wonderful education, in which reading Pushkin’s Mozart and Salieri played as important a role as learning about Lie groups or reading Cartan and Eilenberg. Gel’fand amazed me by talking of mathematics as though it were poetry. He once said about a long paper bristling with formulas that it contained the vague beginnings of an idea which he could only hint at and which he had never managed to bring out more clearly.»

www.math.sunysb.edu

En svært arrogant mann, Israel M. Gelfand. Men han jazzet altså opp matematikken for McDuff på en manér som grenset til amorøs. Ekteparet ble i Moskva i kun seks måneder før de dro tilbake til Cambridge i 1970. Dusa facer en ny periode i limbo. Hun er isolert og uten faglige støttespillere. Hun får en bebi og er familiens forsørger, omsorgsperson og hushjelp. Det gikk fire år til før alt løsnet.

I 1974 ble Dusa invitert til M.I.T. Hun ble tildelt en ledig stilling forbeholdt kvinner og hennes faglige engasjement fikk vinger og fly med. Hun deltok i et levende fagmiljø, fikk støtte i feministbevegelsen, møtte kvinnelige kollegaer og fikk mot til å følge sine egne tanker og ideer til disse utkrystalliserte seg. McDuff befant seg endelig på selvstendig faglig grunn. Hun tok ut skilsmisse i Cambridge og dro til New York hvor hun jobbet seg opp fra ‘assistant professor’ til ‘associate professor’, hun giftet seg på nytt og fikk et nytt barn.

«After that, I had to do the work that everyone has to do to become an independent mathematician, building up on what one knows and following one’s ideas. I spent a long time working on the relation between groups of diffeomorphisms and the classifying space for foliations: this grew out of my study of Gel’fand-Fuchs cohomology in Moscow and my work with Segal on classifying spaces of categories.»

Dusas triumfkort for kvinnekongedømmets hodeplukkere er hvordan hun har valgt å gjøre sitt for at kvinner lettere skal inkluderes i matematikkens innerste sirkler. Ikke bare står Dusa for en strålende faglig karriere, ikke bare har hun vært en pionér på sitt felt. Jøss, dette er kvalikk i aller høyeste grad. Dusa har i tillegg valgt å tilgjengeliggjøre sin tilkortkommenhet og sine gale valg, hun har blottlagt de vanskelige sidene ved å forfølge en karriere som kvinne, hun går til og med så langt at hun viser til hell som en betydelig faktor for sin suksess. Med denne vinklingen sørger Dusa for at hun ikke trekker karrierestigen opp etter seg, men gjør veien lettere for de kvinnene som kommer etter.

Stikkord: , , , ,

4 kommentar to “Dusa McDuff”

  1. Dusa hos Kvinnekongen « kamikaze Says:

    […] hos Kvinnekongen 27 10 2008 Det finnes rollemodeller for mattejenter også, og Kvinnekongen har kronet mitt store idol, Dusa McDuff. Løp og […]

  2. kamikaze Says:

    Fler portretter av kvinnelige matematikere kan man finne her og her. Mer lokalt kan man for eksempel lese om matematikken bak episodene i numb3rs i denne bloggen som drives først og fremst av Lisbeth Fajstrup ved universitetet i Aalborg.

  3. kvinnekongen Says:

    En stor takk til Kamikaze for Kvinnekongen McDuff!

  4. Successful Researcher Says:

    Israel Gelfand is no longer with us. R.I.P.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: