Jeg fikk endelig sett Forgetting Sarah Marshall her for leden. ‘Aldous Snow’ er en ufattelig bra skikkelse og jeg fikk tidlig en snikende fornemmelse av bra kvinnekongemateriale. Min nabo påpekte i helgen at det som gjør ‘Aldous Snow’ hikstende morsom, er at Russel Brand faktisk spiller seg selv. Han er ikke noe fantasiprosjekt, han er mer et illustrerende prospekt av en enestående personlighet utviklet av Russel Brand. Min kjære nabo sendte meg en snutt som hever dette over enhver tvil. Den har jeg klippet inn nedenfor.
Russel Brand har en seksuell utstråling og en sjarm som av en eller annen grunn hviler sterkt på kvinnelige strategier og Brand casher derfor inn kvinnekongekandidaturet. Han er så søøøt, veldig kvinnelig, men likevel en MANN? Jeg er sjarmert.
Russel Brands autobiografi My Booky Wook ble lansert i paperback i sommer.
Stikkord: Aldous Snow, Forgetting Sarah Marshall, Russel Brand
