Katrine Kielos og Ian Kerkhof

by

En gledelig overraskelse: Denne posten presenterer to kvinnekonger på en gang. Ian Kerkhof, filmskaper, og Katrine Kielos, feminist og forfatter. Sistnevnte kvinnekonge, Katrine Kielos, hylles som et resultat av lusking på andre blogger. Jeg fant henne her: Takk Hjorthen, din presentasjon anbefales på det varmeste. Hjorthen sin post om temaet voldtekt er forøvrig også vel gjennomført og lærerik.

Ja. Denne posten handler altså om voldtekt. Det er litt krøkkete for en kvinnekonge å snakke om. Men så lenge en kan fremme to kvinnekonger av et godt kaliber skal det gå. Jeg vil forberede leseren på at posten er lenger enn vanlig, siden det er to kvinnekonger for én. Og siden den handler om voldtekt: Full av digresjoner. Når det blir for ille går jeg over til tall. Men først for å bryte isen, begynner jeg med en sang:

‘Våldtäkt & Romantik’ av Katrine Kielos. Denne boken fremmer en provoserende erkjennelse:

Enhver kvinne er voldtagbar og må leve med risikoen.

Ingen snakker om voldtekt. Ikke engang venninner snakker om voldtekt. Det er et mørkt mørkt kapittel i et kvinneliv. Derfor er Katrine Kielos en ekte heltinne for å bringe temaet på bane. At boken er delt i en teoretisk og en skjønnlitterær del er kreativt og humant. Kvinnekongen vil ha mer forskning og vitenskap presentert på en skjønnlitterær måte. Slik Simone de Beauvoir gjorde. Men det krever sin kvinne, det skal være sagt.

Hvor mange av dine venninner kunne du likefrem stilt spørsmålet «Har du blitt voldtatt?»

Vi feminister er lært opp til at voldtekt ikke handler om sex, men om makt. Det har i grunnen passet oss godt fordi vi kvinner vet lite om sex, vi skal vite lite om sex, det ligger i vår kultur at den beste seksuelle prestasjonen kvinner kan oppnå, det er å akseptere og å si «ja». Helst bør vi helst si nei et par ganger først for å øke verdien av den mannlige seksuelle prestasjonen. I din seksuelle karriere kan du, kvinnen, forfine din rolle som seksuell mottaker, du kan være føyelig, du kan komplimentere din partner, bekrefte din partner, du kan til og med ta ansvar for egen manglende orgasme. Det enkleste form for opprør mot dette er å si «ja» hele tiden jmf. Caroline Andersen, som jo er pornostjerne i feminismens tegn som hun selv hevder. Det mest avanserte opprøret er hemmeligheten jeg nå kommer til å avsløre, vis muskler!

Jeg forventer at du blir overrasket når jeg innlemmer deg i denne lille hemmeligheten: Jeg har en venninne som var single for noen år siden. Hun hadde opptil flere one-nightsstands på en kveld. Hun var rimelig opptatt for si det sånn. Hun hadde én regel, hun var alltid øverst. Alltid, hele tiden. Hun var jakteren og hun la ned sitt bytte. Når hun hadde sex skulle hun bruke sine muskler. Vi er blitt vaksinert de siste årene av en slik kvinnelig seksualitet gjennom Samantha Jones, så om du ikke får hakeslipp, skyldes det kanskje en TV-serie av nyere tid. En TV-serie som utforsket kvinnelig seksualitet fra et positivt perspektiv. Men det går altså an å ta det hakket lenger enn Samantha. TV-serien lot temaet voldtekt være i fred. Det er jeg glad for. Voldtekt er for dystert.

Antakelig har mange av venninnene dine blitt voldtatt. Likevel er det på grensen å spørre om dette. Et åpent spørsmål om en venninnes erfaringer av denne typen er høyst personlig og høyst privat. Så privat at vi ikke forholder oss til det. Hvorfor det? Det handler jo ikke om sex, det handler jo om makt? Å knytte maktbegrepet opp til voldtekt er så riktig, så progressivt, men det favner ikke om hvordan dette kroppsranet er høyst problematisk. Å eksludere andre dimensjoner av seksuelle overgrep hindrer oss i å gripe hele fenomenet. Vi vet nærmest ikke hva vi kan si om temaet og hvor vi bør stoppe. Kanskje vi i stedet kan begynne med å telle? Et sted må man jo begynne. «Hvor mange ganger har du blitt voldtatt?» Kanskje svarer venninnen «aldri» med det samme. Spør igjen etter noen dager om du tør.

Amnesty International Norge har i flere år fremmet krav til regjeringen om at det må foretaes en omfangsundersøkelse av voldtekt i Norge. Men det er ingen regjering som vil bli husket som regjeringen som satt voldtekt på dagsorden. For dette er en omfangsrapport som vil kreve sin oppmerksomhet! Amnesty mener at voldtekt ikke er en privatsak. Amnesty mener at staten må innse at halvparten av Norges befolkning ikke nyter halvparten så god rettssikkerhet som resten. Husker du «voldtektsbølgen» i fjord vinter? Voldtektsbølge, ja. Det skal ikke mye refleksjon til før man skjønner at dette fenomenet er medieskapt ut i fra all the wrong reasons. Sex selger. (Der var det igjen – nok et argument for at voldtekt har noe med sex å gjøre…). For de virkelige voldtektsbølgene ruller ikke gatelangs i Oslo. De slår mot husets fire vegger, i all sin alminnelighet. Begrepet voldtektsbølge er konstruert ut i fra et ønske om å skape en reaksjon hos leseren, ikke for å dokumentere en observert eller dokumentert sannhet. Å hevde noe slikt ville vært hårreisende, tatt i betraktning at vi vet hårfint lite om omfanget av voldtekt i Norge.

I Egypt har man faktisk lettet på sløret. På feministing.com leste jeg om en aktuell voldtektsundersøkelse. Jeg aner ikke hvem som gjennomførte undersøkelsen. Sjokkerende nok viste analysene av datamaterialet at en veldig høy andel av mennene som deltok hadde voldtatt, videre mente disse mennene at kvinnene fortjente å bli voldtatt. Ikke ulikt undersøkelsen Amnesty foretok i Norge, egentlig. Andelen seksualovergripere ble ikke målt i Norge, men holdninger til voldtekt ble. Gutter/menn som svarte på undersøkelsen mente at kvinner/jenter som flørtet fortjente det om de ble voldtatt. Undersøkelsen ble møtt med harnisk – over haltende metodikk. Amnesty benytter maktperspektivet på voldtekt og kopler det opp mot statlig ansvar. I like. Kan jeg betale halvparten skatt til jeg nyter like god rettssikkerhet som en mann? Nei, jeg liker jo å betale skatt, så det er greit. Jeg betaler jo toppskatt or morro skyld, god bless me.

Noen voldtekter er værre enn andre. Selvsagt. Kan vi si noe om hvem som er værst? Skjuler det seg noen overraskelser her? Under har jeg klippet inn en tabell. Påstanden min er at jo lenger ut på høyre side du befinner deg i en voldtektserfaring, jo værre er den og jo større negative konsekvener for deg vil den ha. Enig eller u? Rett eller vrangt..

Overgriper: Fremmed Kjæreste Venn Farsfigur
Sted: Habitueltbevegelsesrom

(daglig)

Frekvensielt bevegelsesrom

(helger)

Eksepsjonelt bevegelsesrom

(ferier)

Offerets tilstand: sovende beruset våken
Tvangsnivå: Uten samtykke/ uten informert samtykke Fysisk Psykisk Psykisk og fysisk
Fysisk voldsnivå: Ingen Holding Slag og spark Kvelningstak

Men også andre ting spiller inn. En voldtektserfaring kan med stor sannsynlighet graderes utifra offerets eieforhold til egen kropp. En kontroversiell påstand vil være at en kvinne med en positiv seksuell historie vil oppleve en voldtekt mer rystende enn en kvinne som er oppvokst med stadige overtramp og lite integritet knyttet til egen kropp. Så, vi ønsker å utvikle et samfunn hvor voldtekt oppleves mest mulig rystende. Sånn er det bare Colombus, verden er komplisert og full av paradokser. Skal man tilnærme seg temaet voldtekt gjennom denne tabellen ovenfor, bør man ha litt individuell relativisme i bakhode. Jmf. Kvinnens forhold til egen kropp. Så, mine damer, kommer vi til kulturrelativismen. Kvinners forhold til egen kropp bestemmes også med stor sannsynlighet av hvilket syn samfunnet hun lever i har på den kvinnelige kroppen. Nei, jeg tenkte ikke kommentere hijab eller burka, men kaste et blikk på Sør- Afrika for denne nasjonen har sin helt spesielle historie når det kommer til voldtekt.

Under Apartheidstyret i Sør-Afrika var det en eksplisitt politisk strategi at menn skulle voldta en kvinne hvert 69 sekund. Voldtektsraten var på ett minutt og det var altså ikke bra nok. At voldtekt er et effektiv våpen i krig er vi klar over. Det finnes neppe bedre måter å splitte en nasjon på, enn å få motstridende minoriteter til å voldta hverandre. Offisielt var ikke Sør-Afrika i krig. Men Apartheidstyret var tuftet på frykt mellom svarte og hvite..and what better way.. Steder hvor svarte og hvite kom godt overens var midt i målskiven. Denne voldtektspolitikken med sin 69 sekunders måldefinisjon finnes det en utmerket musikal om. Du hørte det her hos kvinnekongen. Ian Kerkhof har laget en voldtektsmusikal fra Sør-Afrika. Den heter «Nice to meet you, please don’t rape me», 1996. Et virkemiddel han benytter er å bytte ut kvinner med utstillingsdukker i voldtektsscenene. Ian Kerkhof vil ikke at de filmatiserte voldtektene skal gi menn benner’n i salen, slik de fleste filmer som handler om voldtekt gjør, sier han, og refererte spesielt til ‘The Accused» av Jonathan Kaplan. (Hvis jeg nevner den sagnomsuste voldtektsscenen med Jodie Foster som den forulempede, ringer det kanskje en bjelle.) Ian Kerkhof var nemlig i Norge i 1996 og den særdeles sjarmerende (og kloke) mannen gjorde et inntrykk på kvinnekonga, for å si det sånn. Ian Kerkhof er klok fordi hans virkemidler er motivert ut i fra å frigjøre undertrykt seksualitet og å avsløre seksuelle overgrep. Det er mange som snakker om disse temaene som betviler at det finnes en gitt grense her. Mange antyder i denne diskusjonen at grensen mellom frivillighet og tvang, mellom frigjorthet og selvutslettelse er umulig å se med det blotte øyet eller kjenne med magefølelsen. Ian Kerkhofs uttrykk kan virke visuelt fornærmende. Kerkhof er så langt fra puritanist man kan komme. Men i fare for å virke helt religiøs: Han kan kanskje vise veien. Jeg skal moderere meg: Kerkhof slenger ikke bare ut provokasjoner for å jumpstarte en debatt. Han kaster alt han har av kunnskap og refleksiv kapasitet på bålet. At resultatet såvidt ungår sensur og at halvparten av publikumet raser hylende ut av salen i Berlin Filmfestival, slik de gjorde med en annen av hans filmer, det hører med til de små tingene.

Både Kielos og Kerkhof peker standhaftig på det viktigste poenget som må fremmes når det kommer til voldtekt. Voldtekt er et fenomen som ligger i samfunnsstrukturens rammeverk. En voldtekt er ikke en isolert hendelse. Det er ikke ett tilfeldig offer og det er ikke en gitt gjerningsmann som lett kan kategoriseres og elimineres. Voldtekt er derfor et samfunnsmessig ansvar som glatt har blitt forbigått alt for lenge. I følge dette resonnementet er antakelig en klappjakt på gjerningsmenn ikke det beste botemiddel.

Ian Kerkhof byttet navn i 1999 til Aryan Kaganof. Navnebyttet var en del av hans kunstprosjekt. Her er Ian Kerkhofs eller Aryan Kaganofs blogg.

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

11 kommentar to “Katrine Kielos og Ian Kerkhof”

  1. Hjorthen Says:

    Takk skal du ha. Dette temaet er så vanskelig, og jeg vet så lite om det, at det er strålende at flere tar opp tråden. Dette var veldig bra, nå må jeg lese det en gang til, og så må jeg fordøye det. Godt jobba!

  2. Sigrun Says:

    Denne tabellen fanger ikke overfallsvoldtekten der offeret er våken, og der det kan brukes fysisk vold.

    Du skriver: «En kontroversiell påstand vil være at en kvinne med en positiv seksuell historie vil oppleve en voldtekt mer rystende enn en kvinne som er oppvokst med stadige overtramp og lite integritet knyttet til egen kropp.»

    Hvor tar du overhodet denne påstanden fra? Tror du at seksuelle overgrep er noe man venner seg til??? I så fall aner du ikke hva det vil si å være multitraumatisert. Det er faktisk tvert om; når en som er traumatisert opplever nye traumer eller ting som minner om traumet, kan gamle traumer komme tilbake med full kraft.

  3. kvinnekongen Says:

    Tabellen kan tenkes som bygget opp av sensitiviserende begreper: Kategoriene er ment som et hjelpemiddel til å rette oppmerksomheten mot denne problematiske konteksten. Det eneste jeg er sikker på er at enhver som leser den vil ha sine innvendinger. Disse innvendingene er like verdifulle som tabellen i seg selv, om ikke mer. Tabellen skisserer kun et landskap det går an å diskutere ut i fra.

    “En kontroversiell påstand vil være at en kvinne med en positiv seksuell historie vil oppleve en voldtekt mer rystende enn en kvinne som er oppvokst med stadige overtramp og lite integritet knyttet til egen kropp.”

    Jeg mener denne påstanden er kontroversiell fordi den er inhuman pga, som du også så riktig påpeker, antyder at det går an å «vaksineres» mot overgrep med overgrep. Jeg mener jeg dumpet borti påstanden i en diskusjon om Sør-Afrika. Det er en påstand man helst ønsker å lukke ørene til, men det er kanskje heller ikke til det beste.

  4. virrvarr Says:

    Veldig intressant innlegg. Jeg har skrevet noe om voldtekt selv, men det har vært med en mer personlig vinkel. Jeg er forelsket i bloggen din, btw. Du er herved på lenkelisten min (c:

  5. kvinnekongen Says:

    Hurra, virrvarr!

  6. Skrekkens hus: Mandheimen asylmottak « Kvinnekonger Says:

    […] alle oss til ledelsen på Mandheim: Det er opptatt på do. Vi spyyyr! Henviser til Kielo og Kerkhof som kan skolere oss om ansvar og voldtekt. Fy […]

  7. Jenter som kommer og backlash Says:

    […] jeg ikke tror på den. Det er bare ikke min virkelighet. Kvinnekongen er inne på det samme i sin fine post om voldtekt her: Antakelig har mange av venninnene dine blitt voldtatt. Likevel er det på grensen å spørre om […]

  8. Mads Larsen ville fra feminismen flytte Says:

    […] gjerne også Kvinnekongers post om Katrine Kielod og Ian […]

  9. Lindkvist Says:

    Bra post.

  10. kvinnekongen goes Count Macula Says:

    Takk, Lindkvist!

  11. Kielos, ikke la deg stoppe nå! « KVINNEKONGER Says:

    […] dette utsagnet stopper Kathrine Kielos lille flørt med klassisk enhetsvitenskap, positivisme og naturvitenskapelige tendenser, men Kielos […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: