Naomi er en kvinne som slenger nye ideer på bordet. Ikke ideer du intuitivt svelger fordi du har hørt dem i en tilnærmet versjon tidligere. Det eneste Klein ikke kildesorterer eller resirkulerer er samfunnvitenskapelige analyser. Naomi Klein har skitt under negla fra eget feltarbeid og er ikke redd for å beskrive verden med egne ord.
Kleins første bok ‘No Logo’ var en omfattende dokumentasjon av konsekvensene av et globalisert produksjonsmønster. Begrepet ‘Race to the bottom’ ble betegnende for en ny utvikling hvor fattige land lokket til seg produsenter ved å tilby produksjonsbetingelser fri fra fagforeninger, miljøhensyn, sikkerhetstiltak og skattelegging. ‘No Logo’ var en gripende fortelling som fikk bred appell.
‘The Shock Doctrine’, Naomi Kleins siste bok, (2007) ligger som nummer 18 på bestsellerlisten til The New York Times (3. august 2008). Boken demaskerer Chicagoskolens paradigmatiske teoretisering av den frie markedsliberalismen. Klein hevder at denne økonomiske strategien ikke har vunnet terreng via demokratisk oppslutning, men gjennom rå og planlagt utnyttelse av kriserammede samfunn. Klein ramser opp som perler på en snor flere eksempler på økonomisk plyndring av denne sorten i filmsnutten under.
I San Francisco Chronicle sin anmeldelse heter det at Naomi Klein kan ha avdekket vår tids ‘masternarrativ’. Altså vår tids nøkkel til forståelse av egen samtid. Ved første møte med sjokkdoktrineteorien mobiliserte jeg endel mostand. Det er jo godt dokumentert at markedsliberalismen i stor grad er tvunget på den tredje verden. I-land har opprettholdt sin proteksjonisme og handlesprivilegier i stor stil. Hvorfor er denne sjokkdoktrinekteorien overhodet nødvendig? Kleins viktigste argument er at denne teorien konseptualiserer et mulig forsvarsverk mot markedsliberalistisk ideologi og ikke minst den makttilrøvelsen som ofte finner sted under store samfunnsmessige kriser. Konseptet ’sjokkdoktrine’ kan derfor virke som alarmklokke i kriser hvor folks sivile beskyttelse står i fare og sårbare samfunn er befinner seg i økonomisk risiko.
Naomi Kleins Merittliste:
2000. ‘No Logo’. Boken symboliserer et manifest for antiglobaliseringsbevegelsen.
2002. ‘Fences and windows’. En samling artikler og appeller hun har hatt for antiglobaliseringsbevegelsen.
2004. ‘The Take’. En dokumentarfilm om arbeidsløse i Argentina som tok seg inn på en nedlagt fabrikk og startet opp produksjonen igjen.
2007. ‘The Shock Doctrine’.
Tagger: heltinne, kapitalisme, katastrofer, korrupsjon, kriser, markedsliberalisme, Naomi Klein, No Logo, plyndring, The shock Doctrine, The Take
oktober 10, 2008 at 8:35 am |
[...] markant skifte, nye stormakter vil holde i kortene. Så, plutselig fallt det ned i hodet mitt: ‘The shock doctrine’ kommer som regel i følge med en Ole Lukkøye! Stedløs kapital og profittens imperativ er jo [...]