Kvinnekonger

En kvinnekonge er omtrent det samme som en kjempeskrulle. Material girl? Uten tvil. Guccifeminist? Bare tilsynelatende. En kvinnekonge hiver seg over sjakkrutete Vanssko i størrelse 1. En kvinnekonge går ikke forbi nevestore gulløredobber i plastikk som skriker “Angel”. Men kun fordi det er dette som finnes for hånden. Kvinnekonger er på godt og vondt suckers for meningsdannelser. Jo mer absurd og far fetched, jo bedre. Kvinnekonger er materialister i vantro.

Kvinnekonger dekonstruerer og rekonstruerer den nitriste virkeligheten man strengt tatt er nødt til å forholde seg til, dag inn og dag ut. Kvinnekonger er overbevist om at det fortsatt er noe å lære om kvinners ulike kjønn og kjønnssystem. I Portugal finnes/fantes det, til eksempel, en landsby hvor den kvinnekongen som hadde lengst snurrebart var landsbyens selvsagte leder. Det finnes mange eksempler på at en kvinne er langt fra en kvinne.

Jah! Kom igjen, Colombus. Jeg regner med at dette er barnemat. Det er lett å gjennomskue. Vi har en fiende. Vi kan kalle fienden for Valerii. Sharon Valerii. For hvis det å være kvinne flyter, mer spesifikt endrer seg i tid og rom (:-)).. og vi bryter ned, deler opp, og i vår kommunikative ekstase ikke finner noe fast kjerne? Hvis det kvinnelige kjønn går fra å være maltraktert til fragmentert… Da kan man stille spørsmål til om ikke kvinnekongen kommer til å være den første til å vifte høyt i været med sin Maxfactor, masterpiece, beyond length mascara…

 

Tag'er: Feminisme, poststrukturalisme, guccifeminisme, Mascara, konstruktivisme, Sharon Valerii, Vitenskapsteori