Josephine Baker har vel gjort oss alle en liten tjeneste med dette legendariske banandans-nummeret. Kostymet ble først sett ved Folies Bergère: La Folie du Jour, 1926-27. Det går opp og ned med pietismen her i verden. Fortjener hun kongekvinnetittelen? Jeg lover deg! Josephine Baker er ikke din ordinære banandanser.
Josephine Baker opplevde opptøyene i East St. Louis, Illinois. Tretten år gammel rømte hun hjemmefra. 15 år gammel giftet hun seg. Hun var gift fire ganger. I 1925 dro hun til Paris og ble raskt en høyt aktet artist i Europa. Ikke tittelholder enda? Under 2. verdenskrig jobbet hun for Røde Kors, samtidig som hun smuglet informasjon til den franske etterretningen. Hun er den eneste amerikaner som har mottatt det franske militærets høyeste orden. Etter krigen dro hun tilbake til USA, hvor hun markerte sin motstand mot rasistisk praksis som fortsatt foregikk offentlig. Hun nektet blandt annet å opptre i teatere som segregerte sitt publikum. Hun lagde oppstandelse da hun ikke fikk servering på The Stork Club i New York og gikk i strupen på prosegregeringsspaltisten Walter Winchell. She is all that and a piece of pie. Men det jeg vil si gjør Josephine Baker til en ekte livskunstner er hennes visjon om en multietnisk familie. Hun adopterte 12 barn fra forskjellige deler av verden.
Akio (koreansk sønn),
Janot (japansk sønn),
Luis (colombiansk sønn),
Jarry (finsk sønn),
Jean-Claude (canadisk sønn),
Moïse (fransk jødisk sønn),
Brahim (algerisk sønn),
Marianne (fransk datter),
Koffi (côte d’Ivoirean sønn),
Mara (venezuelansk sønn),
Noël (fransk sønn),
Stellina (marrokansk datter).
Hun kalte familien sin for The Rainbow Tribe. Alle barna fikk opplæring i sitt opprinnelige morsmål. Det visuelle uttrykket familien ville representere var tenkt som et antirasistisk budskap om at vi alle er brødre og søstre på tross av etnisk tilhørighet. En familiemodell Angelina Jolie og Brad Pitt også ser ut til å ha sansen for.
Ladies: Vandana Shiva! Straight outta Chipko bevegelsen: En dame med doktorgrad. Verdens fremste talskvinne for økofeminisme. Den mest kjente publikasjonen for meg er ‘Monocultures of the mind’ (1993), men wiki lister opp 19 andre publikasjoner som antakelig er vel så anerkjente. For dem som savner studiedagene, her er en forelesning :-).
Har du noensinne spurt deg selv hva deler av bin Ladenfamilien gjorde på Bush sitt kontor 9. september, 2001? Lurer du på hvorfor Israel får lov til å opprettholde sitt atomvåpenprogram? Eller har du en murrende følelse i mellomgulvet av at den dystre matkrisen vi nå står overfor kan være styrt av OECD land? I spørsmål om maktspill har kvinnen-på-kjøkkenet ofte bare brokete forklaringsmodeller å klynge seg til. Men kan vi bare avskrive konspirasjons-teorier slik vi ofte avskriver overtro og myter? En av mine herlige eksmenn sa en gang til meg: ”Selv om jeg er paranoid, betyr ikke det at de ikke er ute etter meg.”
Konspirasjon Matkrise, bakenforliggende årsaker
Den globale miljøkrisen preger den politiske dagsorden og har resultert at de mektige OECD land i sine superhemmelige toppmøter har klekket ut en plan for legitimering av fortsatt økt oljeproduksjon.
Mål: Et mediebilde som bedyrer at ”Produksjon av bioenergi har ført til matkrise og at minst 32 land er utsatt for politisk og farlig uro på grunn av matkrise. Olje redder dagen”
Resutat: Millioner av barn, kvinner og menn som sulter.
Det finnes kvinner som har lagt to og to sammen før meg. Det finnes kvinner som påpeker en sammenheng mellom ødeleggelsene av naturen og undertrykkingen av kvinner. De er antakeligvis inne på noe. De kaller seg økofeminister.
Her er en liten økofeministisk historie.
I følge en gammel indisk legende stoppet en liten indisk jente ved navn Amitra Devi den lokale Maharajah’ens trekuttere ved å omfavne trærne. Maharajahen trengte materiale til sitt nye palass. En annen versjon vil ha det til at Amitra Devi ledet 300 landsbybeboere ut i skogen. De klynget seg til trærne for å stoppe trehuggerne, men alle ble drept. Historien forteller om en gammel og fremtredende bevissthet om trærnes avgjørende rolle for kvinnenes og familienes overlevelse i denne regionen. I 1970 gjentar historien seg. Denne gangen ble den dokumentert.
I Chamoli ledet en gammel kvinne 27 landsbykvinner ut i skogen hvor de konfronterte trehuggere som hadde kontrakt fra føderale myndigheter om felling av 3000 trær. Skogen var allerede i ubalanse. Kvinnene ble truet på livet, men trehuggerne dro til slutt. Metodene til Chipkokvinnene spredde seg og bevegelsen ble en global suksess for ikke å snakke om at bevegelsen fostret verdens fremste økofeminist. Følg gjerne med…
Single? Føler du at din sivile status er tom og innholdsløs? Du er i godt selskap. Det er verken lett for den single eller den som skal tolke din sivile status å forholde seg til at du er singel. Det er en endimensjonal og samtidig en lite konkret betegnelse. La oss ikke dvele ved begrepets tilkortkommenhet.
Fra nå av er du enten makeløs eller makeledig.
Dersom du sjeldent vurderer omverdenen for potensielle maker, du er deg selv nok, framtiden består av egne prosjekter og nettverket ditt består av kongekvinnevenninner av det motsatte kjønn enn det du foretrekker som maker. Da er du makeløs.
Dersom du heller har et par skuffer ledig i kommoden din, lar blikket dvele litt for lenge ved Blomsterhandler Andersen og drømmer om din tilkomnes fantastiske gule hytte på Sørlandet. Ja, da er du makeledig.
Fra et forbrukerperspektiv kan man spørre seg om det er en tilfeldighet at Kvinnekonvensjonen (og Barnekonvensjonen) er i vinden. Forbrukersamfunnet setter sluttbrukerne i høysetet og samtidig innrømmer dem deres unikhet og særegne rettigheter, ene og alene ut i fra det faktum at særegne ulikheter representerer nye markeder. Forbrukersamfunnet trenger naturligvis nye markeder for å kunne puste og for å kunne vokse. Og forbrukersamfunn må vokse, eller så vil de kollapse.
Unikhet og særegne rettigheter omfavnes av feminister og andre ymse som meg selv. Individualisme omfavnes av fridemokrater og andre egoister i sine skalkeskjul. Det er kanskje to sider av samme sak. Men konsekvensen er at der hvor vi før trengte én vaskemaskin til mor, far og barn = kjernefamilien. Trenger vi nå minst to. En vaskemaskin til mor og en til far. Om ikke lenge trenger antakeligvis også hvert barn hver sin vaskemaskin, for at barn ikke lenger skal segregeres ut av det voksne samfunnet, men ta en rettmessig del av det og realisere sin egen egenhet. Med sitt egetdefinerte barnevaskepulver, selvsagt.
Fr. French skal ha en plass i solen. Jeg elsker 70-talls feminisme. Jeg er 70-tallsfeminist.
Hun la fra seg gaffelen. ‘Hør her. Fattige kvinner og arbeiderkvinner er kanskje villige til å si høyt til en journalist at de er bekymret for barna sine eller økonomien, og middelklassekvinner er kanskje villige til å si at de har vanskeligheter med å klare både jobb og familie (…) Men ingen av disse kvinnene kommer til å snakke om den virkelige årsaken til kvinners samhold, ingen kommer til å si at det som plager dem mest, er menn (…) (s.750)
Det er alltid noen som redder verden i siste liten. Dersom det er gynoider eller fembots man står opp i mot, er det Sommers man skal ringe. Kara Thrace, Sharon Valerii, Xena er alle heltinner som i mer eller mindre grad er genderbenders. Kan man si det? De lukter da litt på det androgyne? Man kan i allefall hevde dette med bakgrunn i en nærmere observasjon av Lindsay Wagners innsats som The Bionic Woman. For i denne produksjonen er det mye løping og høye hopp. Mye feminin løping og feminine hopp. Erkefeminint. Produsentene tenkte kanskje: ‘Vel, vi skal lage en kvinnelig superhelt. Vi kan ikke gå på akkord med det feminine. Vi må ta med oss det feminine inn i den überfysiske verden som superhelter befinner seg i.’ Og det gjorde de.
The Bionic Woman 1976-1978 Lindsay Wagner vant Golden Globe for ‘Outstanding Lead Actress in a Drama Series’ i 1977.
Bionic Woman 2007 Still running, running, running… “Bionic Woman” is produced by Universal Media Studios and executive-produced by David Eick (”Battlestar Galactica”) and Jason Smilovic (”Lucky Number Slevin”)’
Gynoid (from Greek γυνη, gynē - woman) is a term used to describe a robot designed to look like a human female, as compared to an android modeled after a male. The term is not common, however, with android often being used to refer to both “sexe” of robot.
Marilyn French (am. forfatter og feminist) fremmet påstanden om at Indira Gandhi og Margaret Thatcher var politiske fulltreffere fordi de løftet fram maskuline verdier opp til et nærmest satirisk nivå. (1992, The war against woman.) Men kan de ha vært fembots eller Gynoider? I en perfekt verden ville de vært det. Og jeg vet hvem som skulle ha reddet verden i siste liten …fortsettelse følger…
Lyn Collins. Tilnavnet ‘The female preacer’ burde være et tilstrekkelig frampek. Hun burde egentlig utnevnes til førstedame i kvinnekongeriets navn. Denne kvinnen var antakelig den første feministen som toppet hitlister med hardtslående feministiske slagord og in-your-face seksualitet. Dette skjedde i 1972. Du har hørt brøker av låten. Du har. Jo. ‘Think (about it)’. En låt med en breakbeat så forbasket klassisk, at den får breakdansere til å føle seg omfavnet av sine egne etterlengtede livmødre, spasmene melder seg deretter som medfødte reflekser. Her er første del av teksten. Det er denne delen, mens vi venter på den famøse breakbeaten, at B-girls og B-boys står med armene hevet i kors, lua på snei, nikkende, mens en fiffig battle visualiseres.
Hey, fellas
I’m talking to you, you and you too
Do you guys know who I’m talking to?
Those of you who go out and stay
Out all night and half the next day
And expect us to be home
When you get there
But let me tell you something
The sisters aren’t going for that no more
Cause we realize two things
That you aren’t doing anything for us
That we can’t better do for ourselves
So from now on, we gonna use
What we got to get what we want
So, you’d better think!!!
Her er en liten liste over Lyn Collins feministiske funk:
Rock me again & again & again
You can’t love me if you don’t respect me
Mama feelgood
Take me just as I am
Things got to get better
Disse låtene har forresten et rent og moderne lydbilde. Du kan fint nyte musikken som om den ble laget i dag. Eller klippe og lime over beats’a til din lokale Tiestoprotegé.
Det maskuline har aldri tangert det kvinnelige på en nydeligere måte, Aloha !
Israel Kamakawiwo’ole, The Gentle Giant, Iz the great. Hawaiis viktigste musiker. Hans coverversjon av ‘Over the Rainbow’ har vært gjenstand for gjenbruk i ulike sammenhenger. Avslutningen er fra hans fantastiske begravelse. Han døde i 1997, 38 år gammel.
- Ikke din ordinære banandanser.
…fortsettelse følger…
kvinnekongen
